I koronaens tid

Det er unntakstilstand i hele verden. På grunn av et nytt virus – korona. Fjorten dager i karantene etter et dagsbesøk i hovedstaden. Lange dager med endeløse skypemøter på hjemmekontor. Vi er mange som deler samme skjebne akkurat nå.

Av Husebekk, Anne
Postet 16.03.2020 22:28

For en uke siden virket det utenkelig; at universitetet skulle stoppe all undervisning på campusene. Nå er det det vi opplever. Alle ansatte er oppfordret til å arbeide hjemmefra. Ambisjonene er høye; undervisningen skal bli videobasert, eksamen og disputaser digitalisert. Målet er at studentene skal ha normal studieprogresjon.

Dette målet krever ekstraordinær innsats fra studenter og ansatte. Mange av UiTs ansatte er vant til å gi nettbasert undervisning, men for noen er dette en helt ny undervisningsform. Det er etablert uformell kollegaveiledning og organisert hjelpekorps til de som trenger det. Et lyspunkt oppi det hele er at mange vil tilegne seg ny kunnskap om digital undervisning. Studentene vil bli vant til å finne forelesninger på nettet innenfor alle fag. Disputaser og mastereksamener vil foregå med kandidat og opponenter på skjerm og publikum på stream. Bærekraftige løsninger, tross alt.

Jeg er ikke sikker på om innbyggerne i alle verdens land kjenner begrepet dugnad, men nordmenn gjør det. Statsministeren har invitert til Norges største dugnad i solidaritetens navn for å begrense smitten av Covid-19-viruset slik at helsevesenet skal være i stand til å diagnostisere og behandle alle som blir syke. Derfor går Norge nå langsomt, det er opphør av all ikke-samfunnskritisk aktivitet.

Samtidig som det gjøres raske endringer i universitets- og høgskolesektoren, opplever vi derfor at samfunnet for øvrig står stille. Barnehager og skoler er stengt. Turistene er uønsket, flytrafikken er nesten borte, hotell- og servicebransjen stenger ned. Oljemilliardene er gode å ha i denne situasjonen, og politiske partier fra ytre venstre til ytre høyre enes om tiltak for å begrense de enorme økonomiske utfordringene norsk industri og mange nordmenn står overfor.

Hvilke tanker kan en gjøre seg en knapp uke etter at Norge stengte ned?

Vi lever i et land med økonomisk evne og politisk vilje til å møte en utfordrende situasjon på den best mulige måten.

Vi har et helsevesen som har kunnskap og kapasitet til å møte en krevende sykdomssituasjon.

Vi har studenter og ansatte som er løsningsorienterte og villige til endring.

Vi vet ikke hvordan dette vil gå eller hvor lenge det vil vare. Det vi vet er at det blir krevende.

Vi vet også at når vi en dag vender tilbake til det normale, vil vi sette umåtelig pris på alle de vanlige dagene, med de vanlige utfordringene og de vanlige rutinene.

Takk til alle som bidrar!