Til alle som tenker at kvinnedagen ikke angår dem: det gjør den!
Har du fått høre at du må bli tøffere og mer frampå for å oppnå noe? Mer sånn som gutta? – Det er så feil. Det er ikke kvinnene som må fikses, men strukturene i samfunnet, sier kjønnsforsker.
– Mange tenker at vi er blitt så likestilte i Norge, at det ikke er så viktig med kvinnedagen. Vel, hvis man ser på statistikken, er det ingen tvil om at det er forskjeller, konstaterer Hege Kristin Andreassen, som er samfunnsforsker og leder for Senter for kvinne- og kjønnsforskning (Kvinnforsk) ved UiT Norges arktiske universitet.
Menn har mer penger og makt
For det første: Menn har fortsatt kontroll over betydelig mer penger enn kvinner. Ifølge SSB hadde kvinner i 2018 en gjennomsnittlig bruttoinntekt på 382 000 kroner, mens menns bruttoinntekt var 550 300 kroner. (Inntekten inkluderer i tillegg til lønn også annen inntekt som formue og aksjeutbytte).
Makt og posisjoner er heller ikke likt fordelt i Norge, hverken i politikken, i næringslivet eller i det offentlige, påpeker Andreassen. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) var andelen kvinnelige ledere i Norge 36,3 prosent i 2018. Andelen mannlige ledere var 63,7 prosent.
Kvinner "må forandre seg"
Andreassen mener det ofte blir framstilt som at det er kvinnenes “egen feil” at det er slik, og at de må forandre seg.
– For å konkurrere med gutta, blir kvinner ofte oppfordret til å være tøffere, mer frampå, mer ambisiøse, prioritere barn og familie mindre ... Utfordringene blir plassert på kvinnenes skuldre. Det er feil, sier kjønnsforskeren.
Det er strukturene i samfunnet som må fikses, ikke kvinnene, slår Andreassen fast.
Og legger til:
– Forskning viser at det er gjennom arbeid med ledelse, man kan endre strukturene – det er kjempeviktig at ledere er bevisste og oppmerksomme på ulikheter når det gjelder kjønn og andre faktorer, sier Andreassen.
UiT er på rett vei
Hun mener hennes egen organisasjon har tatt likestilling på alvor. UiT er det breddeuniversitetet med høyest andel kvinner i vitenskapelige toppstillinger i Norge. Antallet kvinnelige professorer har økt fra 12 prosent i 2002 til 38 prosent i dag. Andreassen roser også den nye handlingsplanen for likestilling, mangfold og inkludering – der hun selv har bidratt med innspill.
Andreassen mener likevel det er en vei å gå, og at for eksempel de aller mest prestisjefulle prosjektene, er dominert av menn.
Demokratisk problem
Hun mener det er et demokratisk problem at noen konsekvent blir forfordelt foran andre i samfunnet.
– Det gjelder ikke bare kvinner, men også mange andre grupper: minoriteter, migranter, sosiale lag, og så videre.
Hun forklarer at man innen kjønnsforskning er opptatt av såkalt interseksjonalitet – altså hvordan ulike statuser påvirker livsvilkårene dine – og at noen mennesker innehar en opphopning av statuser med negative konsekvenser.
– For eksempel blir en etnisk norsk kvinne med høy utdanning behandlet på en annen måte enn en kvinne med mørk hudfarge, med urfolksbakgrunn, lite utdanning og fra en lav sosial klasse.
Kvinnedagen bringer folk sammen
Hun mener kvinnedagen er viktig fordi det er en kollektivistisk dag i ei veldig individuell tid.
– Da kan vi vise at vi står sammen, og vise at det er behov for fokus på disse utfordringene, sier kjønnsforskeren.
Hun mener det internasjonale perspektivet denne dagen er ekstra viktig.
– Globalt er det veldig mange kvinner som blir undertrykt, og som lever under skadelige og farlige forhold – bare fordi de er kvinner.
Hun har ikke noen 8. mars-paroler hun er mer opptatt av enn andre, men mener det hele tida vil oppstå nye saker og problemstillinger som angår kjønn, og at vi derfor må ha et jevnt overordna fokus på bakenforliggende strukturer.
– Kjønn er en forskjell som får betydning for organiseringen av samfunnet. Vi må belyse hvilken betydning det får, for å kunne si noe om hva som eventuelt bør forandres, slår hun fast.
– Det skylder vi barna våre, avslutter Andreassen.
– Når kommer p-pillen for menn?
Masterstudenten Kaja Nan Gjelde-Bennett mener det ikke er tilfeldig at det fortsatt ikke finnes en p-pille for menn på markedet.
Gjelde-Bennett tar en master i urfolksstudier, samtidig som hun jobber som vitenskapelig assistent på Senter for kvinne- og kjønnsforskning. Sammen med medstudenter har hun arrangert Gender Awareness Week – en serie arrangementer med fokus på kjønn og likestilling hele denne uka på UiT.
Hun mener kjønn er en faktor som er involvert i nesten alt vi gjør – men at vi ofte ikke tenker over det.
– I masteroppgaven min, har jeg sett på hvordan dekolonialiseringen har påvirket urfolk. Da er situasjonen til mennesker ofte veldig forskjellig om du er en mann eller en kvinne. Jeg har oppdaget mer og mer hvor mye kjønn faktisk betyr, forteller Gjelde-Bennett.
Kjønn påvirker forskning
Både Gjelde-Bennett og Andreassen viser til at forskninga opp gjennom tidene har vært dominert av mannlige forskere. Det påvirker hvilken forskning som blir gjort og kunnskapen som blir produsert. Hvilke forhold er du interessert i? Hvilke stemmer løfter du fram? Innen helsesektoren, er typiske kvinnelige problemer mindre forsket på enn menns sykdommer. Det er for eksempel ikke så lenge siden det ble oppdaget at symptomene for hjerteinfarkt er veldig annerledes for kvinner enn for menn.– Og hva med p-pillen, som har mange bivirkninger: hvorfor er fortsatt ikke en p-pille for menn kommetpå markedet? spør Gjelde-Bennett retorisk.
Hun mener dette går tilbake til patriarkatet, der det moralske ansvaret for ikke å bli gravid alltid har hvilt på kvinnene.– Det er menn som har utviklet p-pillen og som eier legemiddelselskapene, og de ønsker ikke å ta p-piller
og få kvalme og andre bivirkninger, mener masterstudenten.
– Kjønn påvirker oss på så mange måter som vi ikke engang tenker på. Noen jenter har sagt til meg at de føler seg helt likestilte, men når jeg kommer med slike eksempler, sier de “ja, det er jo sant!” Vi har bare akseptert forskjellene. Det er så viktig å være bevisste! avslutter Gjelde-Bennett.
