– Alta bør bli senter for velferdsteknologi

Direktør Jens Harald Jenssen fra IT-selskapet Serit ElTele mener UiT har store fortrinn ved utvikling av velferdsteknologi. Han innledet under Peter F. Hjort-seminaret ved UiT i Alta. 

Kveseth, Magne
Publisert: 27.02.20 14:00 Oppdatert: 05.03.20 13:30
Alta

UiT, Peter F. Hjort
MULIGHETER: Campusleder Rune Sundelin (t.v.) samtaler med Hilde Bjørkli fra Nordnorsk reiseliv og Jens Harald Jenssen fra Serit ElTele om nye muligheter for UiT i samarbeid med næringslivet. Foto: Magne Kveseth

Jensen mener UiT i Alta kan bli hovedstaden for velferdsteknologi i nord. Rett og slett fordi UiT allerede har visualiseringssenteret og om kort tid også får det kommunale «smarthuset» lokalisert til campus.

Hvem er mest digital i verden av Trump og Putin, spøkte Jenssen, som mener Russlands president Vladimir Putin er den overlegent beste, siden han fikk Trump valgt til president i USA. Jenssen tok ellers til orde for at folk må reise mindre i jobben og heller bruke Skype-møter, Teams og Sharepoint, som holder CO2-avtrykket lavt. 

Det var digitalisering og bærekraft som var de to hovedtemaene under gårsdagens seminar som hadde drøyt 50 deltakere. 

Les mer om Peter F. Hjort-seminaret her!

Kompetansen på plass

I det kommunale prosjektet for «smarthuset», er det studenter som tar mastergrad i velferdsteknologi. Det er allerede utviklet en rekke nye duppeditter som hjemmeboende pleietrengende kan benytte seg av. Utviklingen av dette feltet skjer i samarbeid mellom UiT, Alta kommune og næringslivet. Direktøren for Serit ElTele er helt klar på hva som er på gang.

– Vi har kompetansen her i dag, vi har ei sterk byggenæring som sørger for å sette opp de bygningene vi trenger, og vi har ei sterk IT-næring som kan sikre de riktige oppkoplingene. Vi møtes allerede og snakker om dette, og jeg er sikker på at vi skal klare å få dette til. Vi har allerede tatt et initiativ overfor universitetet og finner ut at det er en veldig positiv holdning til å skape noe nytt knyttet til velferdsteknologi, sier Jens Harald Jenssen. 

Jenssen mener Tromsø-miljøet har gjort en formidabel jobb ved å bygge opp akvakulturtilbudene, som først ble tilbudt i Alta. 

– Jeg bruker å mane frem konkurransebildet for at vi skal bli oppmerksomme på hva vi kan klare, og jeg ser helt klart at UiT i Alta kan bli en slags hovedstad for utvikling av velferdsteknologi i nord, sier Jenssen som var en av fire hovedinnledere under seminaret.

Vanskelig å spå

Seminaret ble åpnet av UiT-rektor Anne Husebekk som sier at det er vanskelig å spå noe om kompetansebehovet i framtida, men at de tidligere Peter F. Hjort-seminarene har inspirert til mange typer samarbeid. 

– Kandidatene fra UiT finner seg stadig arbeid innen næringslivet i nord. Andelen har økt fra 25 til 35 prosent de siste årene, og målet vårt er at 50 prosent av kandidatene fra UiT skal finne seg arbeid i nord, sier Husebekk. 

Jens Harald Jenssen ropte vasko om mangelen på fagfolk og etterlyser utdanning av flere IT-folk til å fylle nye stillinger i teknologiselskapene. Utfordringene som pekes på av Hilde Bjørkli fra Nordnorsk reiseliv, handler blant annet om at reiselivsnæringa mangler sertifiseringskrav. 

– I tillegg vet vi at reiselivsnæringa ønsker seg mer næringsrettede studier, der studentene får komme ut i praksis i bedrifter, sier Bjørkli.

Må utveksle erfaringer

Som representant for byggenæringa tok arkitekt Henning Bek for seg arbeidet i selskapet Smart Construction Clusters, der han er styreleder. Bek slår fast at han som arkitekt i Alta ikke har besøkt universitetet særlig ofte, men etter åpningen av visualiseringssenteret, der digitalisering er sentralt, har han vært til stede stadig oftere. Bek peker på en byggenæring som er særdeles oppegående og konkurransedyktig, men hvor små selskaper praktiserer liten grad av erfaringsutveksling.

– Det er likevel slik at vi merker økt konkurranse, som gir lite fokus på lokal byggeskikk, og mange kan se for seg brakker fra tidligere Øst-Europa montert av arbeidere kanskje mest av alt fra Polen. Slik blir det hvis det ikke er fokus på lokal kompetanse. Vi vet at mange i bransjen er redde for det digitale monsteret, som vi likevel ser er veien å gå som gjennom bruken av UiTs visualiseringssenter, sier Bek. 

Fjerde hovedinnleder var klinikksjef Lena Nielsen i Finnmarkssykehuset ved Klinikk Alta, det nye nærsykehuset som nylig ble tatt i bruk. Hun fokuserte på hvordan Finnmarkssykehuset skal klare å beholde sykepleiere og leger fra landsdelen når de er ferdig utdannet. Allerede er det et samarbeidsforum mellom helseforetaket og universitetet hvor medsinerstudenter kan ta de to siste studieåren i Finnmark og hvor sykepleiere og annet helsepersonell også er i fokus for å sikre rekruttering til sykehusene. 

Innovasjon og tjenestedesign

Instituttleder Nina Hermansen ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid presenterte et prosjekt der UiT er i front for å etablere egne digitale verktøy som kommuner og arbeidsgivere kan bruke når de skal tilby eller sikre seg praksistudenter, enten innen barnevern og sosialt arbeid eller innen de ulike lærerutdanningene og barnehagelærerutdanningene. 

Eikeland, velferdsteknologi, UiT
DIGITALISERING: Forsamlingen fulgte spent med da Synnøve Thomassen Andersen presenterte prosjekt for velferdsteknologi som samarbeid mellom næringslivet, kommunen og UiT. Foto: Magne Kveseth
Forskning, UiT, Synnøve Thomassen Andersen
SMARTHUSET: Prodekan for forksning, Synnøve Thomassen Andersen, presenterte planene for samar beid med Alta kommune om smarthus og velferdsteknologi. Foto: Magne Kveseth

Prodekan for forskning ved HSL-fakultetet ved UiT, Synnøve Thomassen Andersen, fortalte om samarbeidet mellom akademia og kommunen, da hun presenterte UiTs prosjekt for velferdsteknologi i en av to arbeidsøkter under seminaret. 

Velferdsteknologiprosjektet er nært knyttet til det kommunale smarthuset. Andersen pekte på viktigheten av å utvikle bærekraftige løsninger innenfor ulik tjenestedesign, hvor tilbudene også er kvalitetssikret-

– Målsettingen er at nye løsninger skal føre til at de som får tilbud om ny velferdsteknologi skal klare seg mest mulig selv, de skal oppleve at de mestrer livssituasjonen sin, de kan være med på å teste ut ulike typer alarmsystemer og de bidrar til utvikling og ny teknologi, som ikke skal fjerne arbeidsplasser, men trekke til seg flere nye studenter og utvikle ny spennende kompetanse og nye arbeidsplasser, sier prodekanen. 

Kunne startet flere

Assisterende instituttleder ved Handelshøgskolen UiT, Jørund Greibrokk, mener utfordringene for UiT i dag handler mye om fleksible utdanninger. De gjør det mulig for alle å studere, ta videreutdanning eller etterutdanning. Handelshøgskolen UiT har 1050 studenter på nett, med 500 fra Nord-Norge.

Greibrokk er klar på at hans institutt i morgen kunne ha startet fire–fem nye utdanninger med opp til 5000 studenter. I dagens samfunn er det konkurranse om studentene, som i stadig større grad  får tilbud om fleksible løsninger. Stadig oftere støter man på kravene om å beherske de såkalte «21st Century Skills» (kompetanse for det 21. århundret).

– Kritisk tenkning, kreativitet, samarbeidsevne, kommunikasjon, informasjonsteknologi, mediakunnskap, teknologisk kunnskap og fleksibilitet blir stadig viktigere, sier Greibrokk. 

Assisterende instituttleder Gøril Figenschou ved ILP (Institutt for lærerutdanning og pedagogikk) tok for seg framtidas lærerudanning, som nettopp må være fleksibel, fordi Finnmark har lange avstander, mye vær og stengte veier. Alt dette hindrer mange i å delta, dersom undervisningen skjer bare på ett sted. 

– Framtidas klasserom er både fysisk der det befinner seg, det er digitalisert og det er desentralisert. Undervisninga må være av høy kvalitet, ha et faglig innhold som er tilgjengelig for studentene og det store spørsmåplet blir dermed hvordan sikrer vi at vi tilbyr en bedre utdanning, problematiserer Figenschou. 

Den andre gruppa i seminaret drøftet bærekraft og rangerte FNs 17 bærekraftsmål etter hva de synes er superviktig, viktig og mindre viktig. Denne arbeidsgruppa ble ledet av professor Trine Kvidal-Røvik. Felles for de to arbeidsgruppene var en slags fasit om viktige forhold, som å skape nye arbeidsplasser ved hjelp av ny teknologi, fornye og forenkle hverdagen til folk og legge forholdene til rette for at private aktører knyttes tettere til ulike typer høyere utdanning.

Her ble det gjort korte innlegg av Rune Waaler fra Idrettshøgskolen knyttet til bærekraft i friluftsliv og naturguiding, mens instituttleder Bente Haug ved Institutt for reiseliv og nordlige studier spurte hvordan man kan unngå turismetretthet. Peter Danielsen fra Institutt for bygg, energi og materialteknologi snakket deretter om bærekraftig digitalisering. 

FRYKTER SENTRALISERING: Ordfører i Tana kommune i Troms og Finnmark, Helga Pedersen, sto for oppsummeringen til Peter F. Hjort-seminaret ved UiT i Alta og hun la ikke skjul på at frykten for sentralisering er høyst reell i hennes egen kommune.
FRYKTER SENTRALISERING: Ordfører i Tana kommune i Troms og Finnmark, Helga Pedersen, sto for oppsummeringen til Peter F. Hjort-seminaret ved UiT i Alta og hun la ikke skjul på at frykten for sentralisering er høyst reell i hennes egen kommune. Foto: Magne Kveseth

Merkes på kroppen

Ordfører i Tana kommuna, Helga Pedersen, som tidligere har vært fiskeriminister, nestleder i Arbeiderpartiet og fylkesordfører i Finnmark, var hentet inn for å summere opp Peter F. Hjort-seminaret i Alta. 

– Vi merker sentraliseringen i samfunnet på kroppen. I Tana handler det i dag om å bevare meieriet, en moderne produksjonsbedrift med høyt kompetent arbeidsstokk. Vi må stadig oftere si nei, nei, nei, noe som preger offentlig sektor. Og vi får ikke i riktig grad tid til å se framover. Derfor må utvikling av ny kunnskap komme som et korrektiv, og vi må bruke teknologiske løsninger for å sikre gode tjenester til folk i kommunene, sier Pedersen. 

– Mange arbeidsplasser har forsvunnet med internett, for eksempel kan man nå få selvangivelsen på sms, mens ligningskontorene er borte. Jeg ser derfor at det ligger et enormt potensial i samarbeid mellom forskning og lokale bedrifter og institusjoner. Mens Posten venter på å legge ned, så har jeg stadig fem mil å kjøre til butikken. Hvorfor kunne ikke Posten for eksempel satse på varelevering like mye som pakkeutkjøring? I Finnmark har vi også utfordringer knyttet til digitale løsninger for reiselivsbedriftene. Og jeg må si jeg er oppmuntret over mye av det jeg har hørt på dette seminaret i dag. Akademikerne må ut fra campus og treffe de menneskene som skal sikre tjenester til befolkningen, fortsetter Pedersen.

Hun mener det UiT-rektor Anne Husebekk sier om at UiT skal være verdensledende på digitalisering må følges opp.

– Etter min mening må statlige myndigheter innta finnmarksperspektivet for å se saken fra vår side. Etterspørselen etter utdanning vil øke, og jeg mener UiT Norges arktiske universitet må ta oppgaven. Hvis ikke så blir man overkjørt av andre utdanningsinstitusjoner som tilbyr fleksible utdanninger helt ut i våre distrikter, sier Helga Pedersen.

Hun avslutter med noe som kan bli oppfattet som kontroversielt:

– Mastersjuka har til dels tatt overhånd. Når vi har lærere med utdanning, som må ta etter- eller videreutdanning på grunn av nye kvalifiseringskrav, får vi ufaglærte lærere som erstatter dem, noe som helt opplagt rammer de små kommunene. Kanskje bør man  her satse på korte, skreddersydde kurs. 

Kveseth, Magne
Publisert: 27.02.20 14:00 Oppdatert: 05.03.20 13:30
Alta
Vi anbefaler