Slik vil UiT-forskerne og UD beskytte livet i havet gjennom ny FN- avtale

Hvordan beskytte livet i havet mot plastforsøpling, forurensning og effekter av klimaendringer? UiTs eksperter rådgir Utenriksdepartementet som nå forhandler i FN om “havets grunnlov”, havrettskonvensjonen.

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 29.11.19 11:00 Oppdatert: 29.11.19 12:34
Tromsø

En delegasjon fra UD besøkte onsdag Norsk senter for havrett ved Det juridiske fakultetet ved UiT. De ønsket innspill til forhandlinger om tillegg i FNs havrettskonvensjon. Frav. Øyvind Hernes, Kjell  Kristian Egge, og statssekretær Jens Følich Holte (alle fra UD), Tore Henriksen og Ingvild Jakobsen (begge fra NCLOS, UiT). Foto: UiT

Onsdag besøkte en delegasjon fra UD havrettssenteret ved UiT for å få råd og innspill til forhandlinger i FN om tillegg i “havets grunnlov”, havrettskonvensjonen. 

Bakgrunnen var at det for tiden pågår forhandlinger i FNs hovedkvarter i New York om å supplere FNs havrettskonvensjon. Norske myndigheter forbereder seg – i samarbeid med blant annet forskere ved UiT – til disse forhandlingene.  

Flere forskere ved Norsk senter for havrett (NCLOS) ved Det juridiske fakultet, og Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) sitter i en såkalt referansegruppe UD har opprettet. Den består av både akademikere og representanter fra grupper som er berørt av havrettsavtalen, som skipsfart-, fiskeri- og miljøvernorganisasjoner. Den skal gi råd til den norske delegasjonen. 

– Får veldig god støtte av UiT 

Fra møtet i referansegruppa. I panelet Øyvind Hernes (UD), Tore Henriksen (NCLOS, UiT) Jens Frølich Holte (UD) og Kjell Kristian Egge (UD). Foto: UiT.

Det tredje møtet i referansegruppa ønsket UD å legge til Norsk senter for havrett ved UiT i Tromsø.   

– Det føltes veldig naturlig å legge dette møtet til UiT fordi det er et stort arktisk forskningsmiljø her, og vi har såpass mye kontakt med forskerne her, sier Kjell Kristian Egge fra UD, og legger til:  

– Vi er full av lovord om den aktiviteten UiT driver med. Forskerne ved Norsk senter for havrett har jo også deltatt aktivt i forhandlingene i FN sammen med oss. Vi får veldig god støtte av deres kompetanse, sier Kjell Kristian Egge, som er leder av delegasjonen fra UD. 

– Vi er takknemlige for at UiT tar imot oss og stiller med et så solid panel av deltakere i dag. Vi har hatt mye kontakt med forskerne har, spesielt med NCLOS, som var tidlig ute å fange opp og begynne å forske på temaer som er veldig viktig nå, blant annet hvordan vi kan ivareta biologisk mangfold i havet i internasjonale avtaler, sier statssekretær Jens Frølich Holte. 

Mange kokker 

Men hvordan forbereder man seg egentlig til å forhandle om store internasjonale avtaler om havet?  

– Forhandlingene dreier seg om forvaltningen av store deler av havene som ligger utenfor kyststatssonene, havområder som tilhører alle – eller ingen – stater, og som man dermed er nødt til å finne felles løsninger for. Det er mange kokker og interesser, forklarer Tore Henriksen som er professor i havrett og leder av NCLOS. 

Et av temaene for møtet i Tromsø var effektene av klimaendringer på arter og økosystemer i havet, og hvordan og i hvilken grad de skal hensyntas i forvaltningen av disse havområdene. I høst kom FNs klimapanel, IPCC, med en helt ny rapport om havet som blant annet viste at havet tar opp C02 og blir varmere.  Det kan gi mange konsekvenser for livet i havet og på havbunnen. 

Må være “føre var” 

– Vi vet enda ikke så mye om hvordan livet i havet vil reagere på klimaendringene, men vi ser tendenser som vi må ta hensyn til når vi skal lage nye lover, forteller Henriksen. 

Som eksempler på nye utfordringer i havet gir han at arter flytter på seg etter hvert som temperaturene stiger, at økosystemene forandrer seg, og at muligheten vår til å sanke fisk og mat fra havet endres.  

– Jussen kan bare regulere menneskelig atferd, og viktig framover er at vi må være “føre var”. Vi må være mer fleksible i lovverket enn vi har vært før, slik at vi kan snu oss fortere jo mer vi lærer om hvilke konsekvenser klimaendringene får i havet.  

Ønske å verne sårbare områder 

Henriksen forteller at de også snakket om bruk av såkalte marine verneområder eller andre tiltak for å beskytte havområder. Det kan blant annet være å legge inn ekstra begrensninger på menneskelig aktivitet – for eksempel for fiske og skipsfart – i sårbare områder, for eksempel der korallrev eller andre typer økosystemer er i ferd med å bli ødelagt. Det kan dreie seg om forbud mot bruk av fiskeredskaper som skader havbunnen og strengere regler for utslipp av forurensing fra skipsfarten.  

Sprikende ønsker mellom statene 

Henriksen forklarer at det er store forskjeller mellom hva de forskjellige statene ønsker. Noen land ønsker sterke begrensninger og beskyttelse av livet i havet, mens andre land, for eksempel USA, ikke ønsker at klimaendringene skal legge noen begrensninger for menneskelig aktivitet.  

Vi håper selvsagt vi får gjennom mest mulig av det som vi i Norge regner som viktig for å beskytte livet i havet – og som også sikrer at menneskene kan fortsette å høste av havet på en bærekraftig måte i framtida, slår havrettsforskeren fast.

– Det er selvsagt veldig positivt for oss å kunne bidra med vår kompetanse til UD om en så viktig avtale. At UD vil arrangere møtet her hos oss i Tromsø, synes vi også er en fin anerkjennelse av at de ser havrettsmiljøet ved UiT som en viktig faglig bidragsyter, avslutter Henriksen. 

 

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 29.11.19 11:00 Oppdatert: 29.11.19 12:34
Tromsø
Vi anbefaler