Har tatt spranget inn i podkastens verden

Nå kan du jevnlig få underholdende kunnskap fra UiT rett i øret. Flere fagmiljøer har nemlig startet egne podkaster.

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 11.10.19 12:55 Oppdatert: 07.05.21 13:56
Lov og rett Om UiT Samfunn og demokrati Tromsø Alta Hammerfest Kirkenes Harstad Narvik Bardufoss Svalbard Bodø

Gunnar Eriksen og Marius Storvik

Flere fagmiljøer ved UiT har den senere tiden begynt å produsere egne podkaster. Dermed kan alle nå få kunnskap om blant annet arkeologiske utgravinger, snurrige problemstillinger fra jussens verden, få et innblikk i fredsforskning eller åpen vitenskap i øreproppene mens man går tur, trener eller tar ut av oppvaskmaskinen.  

Her følger intervju med de UiT-ansatte som står bak podkastene. Les om dem, bli nysgjerrig og kos deg med UiT på øret, du også!  

Podkasten Juss&Jåss, Det juridiske fakultet. 

Intervju med Marius Storvik. Podkasten lages av Marius Storvik og Gunnar Eriksen.  

– Hva handler podkasten om?  

– Podkasten heter Juss&Jåss, og handler om juss og jåss. I hver podkast snakker vi om to rettsavgjørelser, vi har en gjest og vi svarer på spørsmål fra lytterne (send inn spørsmål på vår Twitterkonto @JussJaass). Samlet sett skal dette innholdet gi vanlige folk et innblikk i jussens verden, praktikere kan holde seg oppdatert på rettsutviklingen og ny forskning kan presenteres på et forståelig språk. 

Jåssdelen ivaretas ved at vi ikke vet hva den andre skal presentere.

– Det gjør at diskusjonene er oppriktige diskusjoner mellom to kolleger, som er eksperter på forskjellige områder. Dette kombineres med at verken Gunnar eller jeg eier et gram selvhøytidelighet og begge elsker tørre vitser. 

– Hvem passer den for? 

– Podkasten passer for alle som har lyst til å høre to jurister, som ville hørt på seg selv, diskutere temaer som rettslige problemer med TESLA, hvordan middelalderhistorie aktualiseres i norske rettssaler, om uthengning av barn i sosiale medier, rettslige sider ved badstubygging på Sørtromsøya, menneskerettslige sider ved naturvern i Ukraina og hvem som skal få dyre kreftmedisiner. 

– Hvor lenge har den fantes, hvor ofte kommer den ut? 

–  Så langt er to episoder lagt ut, og vi planlegger å komme med nye episoder minst én gang i måneden. 

 – Hvor får man tilgang til den? 

– Vi skal få den tilgjengelig på alle podkastplattformer. Så langt vet jeg at den finnes på Soundcloud. Bare søk etter «Juss&Jåss» så kommer den fram. 

– Hvorfor ville du lage podkast og hva synes du om å jobbe med det? 

– Jeg har lenge siklet på UiTs formidlingspris. For å bli nominert har det ikke vært tilstrekkelig at doktorgradsarbeidet mitt har satt mediedagsorden flere ganger og har bidratt til flere lovendringer.

I 2018 tenkte jeg at det kunne være lurt å formidle internt på universitetet også. Derfor skrev, regisserte og gjennomførte jeg – i samarbeid med noen fantastisk flinke studenter og kommunikasjonsrådgiver ved Jurfak –  Rettssaken mot Kasper, Jesper og Jonatan. Da jeg skjønte at heller ikke dette var tilstrekkelig til nominasjon måtte jeg tenke alternativt. I år ser jeg om en podkast kan være det som skal til. 

Å lage en podkast er en fest hver gang.

– Dette skyldes tre ting. For det første produseres podkasten av Per Frank Hansen og Terje Bergli på RESULT. De har gjort en fantastisk jobb og podkasten hadde ikke blitt til uten dem. Jeg håper jeg en gang får dratt på julebord med dem. 

– For det andre er det en unnskyldning for å diskutere med Gunnar Eriksen. Gunnar er kunnskapsrik, klok, morsom og hyggelig. I jussens verden kan han de tingene jeg ikke kan (og motsatt). Jeg føler meg klokere av å spille inn podkast sammen med Gunnar. 

– For det tredje elsker jeg faget mitt. Å få lov til å prate om faget mitt er det mest naturlige i hele verden. Å gjøre det i et podkastformat er helt genialt. De som har lyst til å høre to jurister, som selv mener de er morsomme, diskutere ulike temaer kan velge å finne fram Juss&Jåss. De som vil ha noe annet på øret kan velge det. 

Podkasten «Open Science Talk”, Universitetsbiblioteket. 

Intervju med Erik Lieungh. 

Erik Lieungh
Erik Lieungh står bak UBs podkast "Open Science Talk".

– Hva handler podkasten om?  

– Podkasten vår handler om åpen vitenskap. Vi lager episoder på cirka 15 minutter, og det er meningen å bygge opp en stor katalog som folk kan velge og vrake episoder etter interesse og behov. Noen episoder tar for seg vanskelige begreper og sjangre innenfor åpen vitenskap. Andre episoder forteller om praktiske måter å utøve åpen vitenskap på, gjerne med en forsker som gjest. Så har vi også episoder som tar for seg tidsaktuelle hendelser innenfor åpen vitenskap, som for eksempel forhandlinger eller brudd i tidsskriftavtaler, implementering av DORA eller utviklingen av Plan S.   

– Podkasten er bygget opp ved faggruppen for forskning- og publiseringsstøtte ved UB. Dette er en faggruppe som har stor kunnskap om åpen vitenskap, og som er flinke til å formidle vanskelig stoff videre. I tillegg har vi gjerne andre UB-ansatte med oss som gjester hvis de har spesialkompetanse på et felt, eller forskere ved og utenfor UiT som deler deres metoder. Vi har  også hatt med noen internasjonale «åpen vitenskap-rockestjerner» og internasjonale utgivere, som vi hanket inn da de var på Munin-konferansen i fjor høst.  

– Hvem passer den for? 

– Den passer for alle som er interessert i det som skjer innen akademia og innen vitenskap. 

Åpen vitenskap, i en form eller annen, er noe flere forskere og stipendiater må forholde seg til i framtiden.

Podkasten vår kan være en myk innføring i de mange ulike temaene, uten at lytterne overlesses med informasjon.

– Vi har også laget den på engelsk, siden vi har mange ansatte og ph.d.-studenter som også bør få et slikt tilbud. 

 Ellers ser vi at det er en del personer innen åpen vitenskap-miljøet utenfor Norges grenser som følger den tett, og noen universitetsbibliotek ute i verden som også lister den som en ressurs for deres ansatte og studenter. Det er ganske kult!  

– Hvor lenge har den fantes, hvor ofte kommer den ut? 

– Vi startet opp i september i fjor. Vi har laget 20 episoder. Målet og kapasiteten er cirka to episoder i måneden. Litt avhengig av alt det andre vi driver med. Men vi har med vilje og viten ikke lovet ukentlige episoder, slik at det ikke skal være stressende å lage den i en ellers hektisk hverdag. Vi har også rigget den slik at det ikke er for komplisert å lage den, og at innspillingen og redigeringen i ettertid ikke er for tidkrevende. 

– Hvor får man tilgang til den? 

– Podkasten finnes på de vanligste podkast-appene på markedet. Man kan også lytte til den via nettsiden vår OpenScienceTalk.com. 

– Hvorfor ville du lage podkast og hva synes du om å jobbe med det?  

– Jeg har jobbet mye med radio i NRK før jeg kom til UB. En av de tingene jeg har savnet der var å kunne gå litt dypere inn i ulike tema. Ett 15 minutters innslag i P1 ville jo aldri vært lov! Men med podkast går det fint.

– Det er et knall medium sånn sett. Lytterne er mer dedikerte, ettersom vi jo befinner oss i et nisjemarked hva gjelder tema. Så når de først velger seg en episode, er det ingen problem å fordøye 15 minutter. Da kan lytterne høre på oss, mens de støvsuger stua eller er tar bussen opp til universitetet.

– Åpen vitenskap er også et godt tema for podkasting. Vi er i en brytningstid, hvor mange tar et oppgjør med en del tradisjonell praksis innen forskning, og som følge av det ser man nye tanker, løsninger og metoder. Da kan det være fint å se nærmere på disse, og gjerne få forklart hvordan de fungerer, så kan lytterne selv gjøre seg opp en mening om det er noe for dem eller ikke. For min egen del bruker jeg gjerne tid på å få smarte folk til å forklare ting jeg ikke kan selv, og som jeg er nysgjerrig på. Det er et herlig privilegium. 

– Podkasting koster forøvrig lite og gir et godt og meningsfullt innhold i f.eks. sosiale medier. For biblioteket og UiT sin del får vi vist fram en rekke av våre ansatte som har stor kompetanse på åpen vitenskap. Vi får også promotert UiT som et ganske åpent vitenskapsvennlig universitet.

Jeg anbefaler virkelig flere forskere å prøve seg på podkasting. Lett å lage, enkelt å spre, og du treffer garantert et eller annet nisjemarked som setter pris på det du lager.   

Podkasten “Arkeologi på rappen”

Institutt for arkeologi, historie, religionsvitenskap og teologi. 

Intervju med Marte Spangen. 

Marte Spangen står bak podkasten "Arkeologi på rappen". Foto: Inga B. Tøllefsen. 
– Hva handler podkasten om?

– Arkeologi på rappen er en podkast om ny forskning innenfor arkeologi og kulturminnevern. I podkasten intervjuer jeg forfatterne av artikler i det vitenskapelige tidsskriftet Primitive tider , der jeg også sitter i redaksjonen. Hvem som intervjues avhenger av hvem som har skrevet artikler i forrige nummer, så det er ikke begrenset til UiT eller Norge. I denne sesongen vil det bli intervjuer med arkeologer i Oslo, Trondheim, Molde, Gøteborg og Stockholm.

–Temaene varierer mye, fra hva slags mat man spiste i middelalderen, når mennesker begynte å bruke ild, hvordan man har utvunnet jern, og resultater fra store utgravningsprosjekter. Vi har også diskutert for eksempel manglende vern av graver fra 16-1800-tallet og hva regionreformen vil få å si for kulturminnevernet i Norge framover. For å nevne noe.

– Hvem passer den for?

 Podkasten er for alle som er interesserte i arkeologi, fortid og kulturminnevern, både fagfolk og lekfolk.

– Hvor lenge har den fantes, hvor ofte kommer den ut?

– Podkasten startet i 2018 og er nå inne i sin andre sesong. Siden den bygger på innholdet i Primitive tider, blir det så mange episoder som det er artikler i året. Episodene kommer ut med litt ujevne mellomrom, men målet er å få ut en episode hver sjette-åttende uke omtrent. 

– Den ujevne frekvensen har litt å gjøre med at dette gjøres på frivillig basis i en travel hverdag. Det gjør også at det tekniske holdes på et så enkelt nivå som mulig, oftest med opptak på iPhone som ikke redigeres så mye i etterkant. Noen ganger trengs det likevel litt redigering, og da har jeg heldigvis god hjelp av Kjell-Erik Jonasson i Krokom radio i Østersund, som bidrar med justering av lyd når det er nødvendig og klipper inn en liten jingle på begynnelse og slutt.

Jingelen er for øvrig lyden av et ekte 5000 år gammelt steinalderinstrument av skifer, en såkalt «bromme», som ble funnet ved Saltstraumen av arkeolog Hein Bjerck på 1990-tallet.

– Hvor får man tilgang til den?

– Podkasten lastes opp på vår profil på soundcloud.com. Den er også tilgjengelig via vanlige podcast-apper og iTunes hvis man søker på «Arkeologi på rappen».

– Hvorfor ville du lage podkast og hva synes du om å jobbe med det?

 Jeg ville lage podkast fordi jeg er opptatt av at nye forskningsresultater skal være lett tilgjengelige for alle, også de som ikke leser de vitenskapelige artiklene som publiseres i tunge fagtidsskrifter.

– Podkast har mange fordeler ved å være lett å lage og lett å «forbruke». Folk kan lytte på vei til jobb eller mens de gjør noe annet. Podkast-episoder har dessuten lengre levetid enn for eksempel blogginnlegg. Episodene når stadig nye lyttere lenge etter at de er lastet opp.

– Jeg ser det som en fordel å ta utgangspunkt i allerede fagfellevurdert forskning som er publisert i Primitive tider, siden det gir en konkret ramme for intervjuene og kvalitetssikrer innholdet. Det gir dessuten en merverdi både for tidsskriftet som sådan og for forfatterne som velger å publisere hos oss.

Jeg vil anbefale alle som har lyst å prøve seg på podkasting! Hvis man holder det enkelt, er det ikke så tidkrevende.

– Det man trenger er en god idé for tema og en ramme rundt som gjør at man klarer å følge opp over tid.

Podkasten "Opinion Peace", Senter for fredsstudier. 

Intervju med Sladjana Lazic. 

Sladjana Lazic
Sladjana Lazic fra Senter for fredsstudier lager podkasten "Opinion Peace." Foto: Jonatan Ottesen, UiT

– What is the podcast about? 

Opinion Peace is a podcast about peace and conflict studies broadly defined. We cover topics that are of relevance for the current state of the art of peace and conflict studies as well as burning topics that are of relevance for the related policy world. 

 Who is it suitable for?  

– Our primary audience is research and policy community – scholars, students, practitioners, and policy circles. However, Opinion Peace comes in four different formats and some of those formats are also very accessible to wider audience. Of course, one of the ‘limitations’ is that all the content of Opinion Peace is in English. The formats in which Opinion Peace comes are: Research Portrait and News; Events Recordings; Talking About Fred – women of Peace Studies gabfest, and the last and the most demanding and exciting formats – that we are still about to execute – is Magazine style episode. 

– How long has it existed, how often does it come out?  

– Opinion Peace officially exists since February 2019 and it comes out once a month (with a few exceptions). We had our pilot episode in December 2018, and the launch event for the podcast on 28th of February 2019. As a part of the Opinion Peace podcast launch, we held a panel event at the HSL library about social science research communication in general and with a particular accent on communication via social media and new technologies. 

– Where to access the podcast?  

The podcast can be accessed via its SoundCloud page: and also through the podcast’s webpage. We also use CPS Twitter page @CPS_UiT for communication of Opinion Peace related news. 

– Why would you want to make podcasts and what do you like about working with it? 

– Podcasts have been having a momentum for a while now, and academic community has joined the podcast party a bit later, so there is still a lot of catching up that scholars need to do. Long story short, podcasts help us diversify our research communication and reach wider audience. With podcast we are communicating cutting edge research without constraints of pay walls and without constraints of sometimes impenetrable language and format of scientific journal articles.  

– Podcast are accessible and portable – everyone with a mobile phone is potential audience! Furthermore, podcasts are also research – it takes time and research to prepare for recording, to edit an episode, and do post-production. But it is fun, and I’ve learned a lot over the last ten months of work on Opinion Peace.

As a research community I don’t think that we can afford to stay away from podcasts and other new forms and technologies of communication.  

– What is also important, is that universities’ and departments’ boards invest in podcasts, and value this way of science communication and outreach when they sit at employment committees. 

  

Moe, Trude Haugseth
Publisert: 11.10.19 12:55 Oppdatert: 07.05.21 13:56
Lov og rett Om UiT Samfunn og demokrati Tromsø Alta Hammerfest Kirkenes Harstad Narvik Bardufoss Svalbard Bodø
Vi anbefaler