Ut på tur til siidaen

Jusstudenter som tar spesialfaget reindriftsrett fikk tidligere i måneden oppleve reindrift i praksis i Gaup-siidaen. – Det er viktig å få se og oppleve hvordan ting fungerer i det virkelige liv, sier studentene selv.

Kveseth, Magne
Publisert: 08.10.19 07:00 Oppdatert: 08.10.19 14:27

 

Rein og mennesker i innhegning
SKILLING: Reinbeitedistrikt 17 hadde invitert jusstudenter til å se på reindrift i praksis. Foto: Øyvind Ravna

Masterstudentene som har spesialfag i reindriftsrett besøkte forleden reinbeitedistrikt 17 Lakselvdalen og Gaup-siidaen. Reindriftsrett er et valgfritt emne for 5. avdelings jusstudenter som ønsker å fordype seg i same- og reindriftsrett. 

Praktisk innblikk

Jusprofessor Øyvind Ravna forteller at studentene fikk være med på arbeid i reingjerdet, med skilling av rein, merking og slakting.

– Dette er lagt opp som et tillegg til teoriundervisningen for å gi et innblikk i praktiske sider av reindriften, sier Ravna. Sisteårsstudentene på master i rettsvitenskap kan ha to valgfrie spesialfag om de velger liten masteroppgave. 

Emnet inneholder rettsreglene som er sentrale for den samiske reindriftskulturen og reindriftsnæringen. Her er fokus på reindriftssamenes tradisjonelle naturbruk og ulovfestede rettsregler som er normgivende ved arealinngrep i samiske landområder, i rettstvister mellom grunneiere og reindriftsberettigede og i tvister internt i reindriften, forklarer Ravna. 

Rein i innhegning med fjell i bakgrunnen

HELE FLOKKEN: Her har reinbeitedistrikt 17 Lakselvdalen og Gaup-siidaen fått reinen i gjerdet og gjør klart for skilling, merking og slakting. Foto: Øyvind Ravna

Avansert kunnskap

Ravna legger vekt på at undervisningen skal gi avansert kunnskap om rettskildene i reindriftsretten og spesielle metodiske spørsmål. Det betyr at studentene også skal kunne se betydningen av rettspraksis og samisk sedvanerett mot det som er skreven lov og betydningen av internasjonal urfolksrett.

– Videre skal studentene kunne sette seg inn i reindriftsrettens rettslige grunnlag, blant annet det som er basert på alders tids bruk og samisk sedvanerett. Samtidig må de også se dette i sammenheng med lovgivningens betydning.

– For dem som skriver liten masteroppgave er dette et av tilbudene, og en slik utferd er en del av fakultetets ansvar for å ha undervisning i samerett i henhold til Norges forpliktelse overfor samene som urfolk. Dette spesialfaget ble opprettet i 2013 og har utviklet seg gradvis. I år er det 13 studenter som har valgt dette faget. Og som fagansvarlig for dette syntes jeg det var riktig å arrangere en ekskursjon slik at de studentene også får se hvordan man arbeider i praksis i reindrifta, sier Ravna som er jusprofessor ved UiT. 

Rein og mennesker i innhegning
FULL FART: Her får studentene se på nært hold hvordan dyrene har det i samlegjerdet. Foto: Øyvind Ravna

 Mange konfliktområder

De siste årene har det oppstått stadig flere konflikter mellom reindriftsinteresser og ønsket fra storsamfunnet om å bygge ut eksempelvis gruver, vindkraft, veier eller annen infrastruktur. 

– Under utferden vi hadde fikk studentene innblikk i en rekke både praktiske og rettslige problemer knyttet til reindrifta. Et eksempel er at reindrift på privat grunn ofte er mye mer konfliktfylt enn den reindriften som drives på Fefo-grunn i Finnmark eller statsgrunn, sier professor Ravna.

Han legger til at studentene samme dag også besøkte fylkesmannens reindriftsavdeling  i Tromsø.

Mann slakter rein mens andre personer ser på
PÅ NÆRT HOLD: Studentene fikk nærbilder av slakting av rein, blant annet. Foto: Øyvind Ravna

Mastergradsstudent Bendik Midtkandal som skriver masteroppgave innenfor same- og urfolksrett deltok sammen med klassen i reindriftsrett på utferden til Lakselvdalen sammen med professor Øyvind Ravna torsdag 3. oktober. 

– Vi besøkte Henrik Gaup som viste oss rundt og fortalte om reindriften. Senere samme dag besøkte vi fylkesmannen i Troms og Finnmark, hvor vi pratet om organisering av reindrifta og reindriftsforvaltning. Som student er det viktig å få se og oppleve hvordan ting fungerer i det virkelige liv. Spesielt viktig er det innenfor reindriftsretten; et rettsområde som flere av studentene ikke har kjennskap til fra før. Jeg er selv bergenser og dette var mitt første møte med reindriftsnæringen. Der fikk vi se at hele storfamilien bidro i arbeidet med reinkalvemerkingen. Vi fikk lov å være med innenfor arbeidsgjerdene og stå tett på reinen. Spesielt interessant var det å sitte i lavvoen sammen med Gaup og høre ham fortelle om de store skadene rovdyrene, primært gaupe og jerv i dette området gjør på reinflokken. Dette understreket inntrykket jeg hadde av reindriften som noe naturlig og vilt, sier Bendik Midtkandal.

Konfliktområdene

Reindrifta trenger stadig juridisk bistand og Midtkandal har gjort seg noen refleksjoner om hvor det trengs hjelp fra jurister.  

– Jeg kan forsøke å gi noen eksempler: Et dagsaktuelt eksempel er utbyggingen av vindmølleparker i reinbeiteområder. Det har jo stått en del om vindkraftsanleggene på Kvitfjellet på Kvaløya i media og hvordan det påvirker reindriftsnæringen. Noe som også trenger å bli satt søkelys på, er reindrift over landegrensene. Det har vært flere konflikter rundt svensk rein på norsk jord. Det har vist seg vanskelig å komme frem til enighet om regulering av reinbeiteområdene mellom Norge og Sverige. Dette snakket vi også om hos fylkesmannen. Og når det gjelder min bakgrunnskunnskap om reindrift så var den liten før dette besøket. Jeg visste ikke særlig mye om slakting av rein forut for utferden, annet enn at det fantes spesielle samiske slaktemetoder. Det å få se slakting av rein i praksis var én av flere spennende opplevelser i løpet av utferden, forteller masterstudent Bendik Midtkandal.  

Her kan du lese mer om emnet reinsdriftsrett ved UiT

 

 

 

Kveseth, Magne
Publisert: 08.10.19 07:00 Oppdatert: 08.10.19 14:27
Vi anbefaler