Jakter på kroppens krigerceller

De jakter på spesialcellene i kroppen som kan ta livet av kreftceller. Hver dag får forskerne hjelp av kreftpasienter som melder seg til en helt unik dugnad.

Brøndbo, Stig
Publisert: 01.10.19 07:00 Oppdatert: 02.10.19 16:04

Kreftforsker Sigve Andersen og Tom Dønnem
Kreftforskerne Sigve Andersen (t.v) og Tom Dønnem forsker på hvorfor det er så stor forskjell i antall aktive krigerceller hos folk, spesialceller som kan ta livet av kreftceller. Foto: Stig Brøndbo
Mikroskopbilde av kreftcelle
Kroppens beste krigerceller (de brune feltene) tar opp kampen mot kreftcellene (markert gult). Forskerne ved UiT jobber med å finne ut hvorfor ikke alle har like mange krigerceller. Foto: Stig Brøndbo

– De brune feltene på bildet viser kroppens beste våpen mot kreft, immunceller som er så sterke at de tar livet av kreftceller. Har du mange av akkurat disse immuncellene i kroppen, er sjansen for å overleve kreft mye bedre, sier Tom Dønnem, kreftlege ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) og professor ved UiT Norges arktiske universitet (UiT).
Sammen med kollega Sigve Andersen og andre dedikerte forskere, leder Dønnem et nordisk prosjekt som ønsker å utvikle en digital metode for å identifisere de beste krigercellene (CD8+T-celler) blant alle kroppens immunceller. Manuelle tellinger på cellenivå har vist at lungekreftpasienter med lokal spredning har like stor sjanse for å overleve som en pasient med en fem millimeter kreftsvulst – dersom pasientene med spredning har flere krigerceller i sitt immunforsvar.

Kan forutsi hvem?
Målet er blant annet å forstå hvorfor det er så stor forskjell i antall aktive krigerceller hos folk.
– Finner vi ut av det, kan vi gå videre, og se på hvordan vi kan hjelpe de som har få krigerceller, sier Andersen.
Forskerne håper også å finne spor i blodprøver, såkalte biomarkører, som kan bidra til å forutsi hvem som står i fare for å utvikle lungekreft, kreftformen som tar flest liv. Hvert år får 3000 påvist lungekreft i Norge, og mer enn 2000 av dem dør innen to år. På verdensbasis dør over 4900 mennesker av lungekreft hver dag.

Skreddersøm
Selv om immunterapi har eksistert i flere år, har lungekreftforskningen ved UiT og UNN fått internasjonal oppmerksomhet.
– Det å påvirke kroppens eget immunforsvar virker i behandlingen av kreft. Vår forskning kan bidra til å skreddersy behandlingen, sier Dønnem.
For å få dette til, er forskerne avhengige av vevsprøver fra kreftsvulster i lungene. Som i Tromsøundersøkelsen og andre befolkningsundersøkelser ved UiT, opplever forskerne en enorm bidragsvilje, denne gangen fra lungekreftpasienter i Norge og Danmark.

Kreftforeningen
– Aldri før har så mange pasienter bidratt. I snitt får vi inn en vevsprøve hver dag, sier Dønnem. Det gode materialet gjør at forskere fra hele verden tar kontakt.
– Samarbeid er nøkkelen til å bringe forskningen videre, men uten de unike bidragene fra kreftpasienter, økonomisk støtte fra Helse Nord og flere store tildelinger av forskningsmidler fra Kreftforeningen, hadde vi ikke fått dette til, sier Andersen.

Brøndbo, Stig
Publisert: 01.10.19 07:00 Oppdatert: 02.10.19 16:04
Vi anbefaler