– UArctic er et fredsbyggende prosjekt

UArctic er samarbeid i praksis mellom mer enn 200 læresteder involvert i alle de åtte landene med tilknytning til det cirkumpolare område.

Kveseth, Magne
Publisert: 23.09.19 15:35 Oppdatert: 24.09.19 09:09
Alta

 

VIKTIG SAMARBEID: Pål Markusson har stor tro på det cirkumpolare samarbeidet mellom arktiske universiteter innen det som kalles for UArctic. Foto: Magne Kveseth

– Arktis får større og større betydning i internasjonal politikk. Det ble synliggjort da mer enn 80 av de totalt 212 utdanningsinstitusjonene som er med i UArctic var samlet i Stockholm forrige uke. Det forteller statsviter Pål Markusson, som sier han merker en stadig økt interesse for utviklingen i nordområdene og Arktis.

Pål Markusson ved UiT Norges arktiske universitet har vært "vice president" med spesielt ansvar for mobilitet for hele dette samarbeidet de siste tre årene. Han har fortsatt denne posisjonen ved siden av sin fagstilling ved Institutt for reiseliv og nordlige studier ved UiT i Alta.

Lang fartstid

Den 64-årige Pål Markusson har mer enn 36 år bak seg innenfor høyere utdanning og forskning knyttet til institusjoner i Finnmark. Først arbeidet han ved daværende distriktshøgskolen. Den ble etter sammenslåingen mellom sykepleierutdanningen og lærerskolen til Høgskolen i Finnmark. Markusson har vært rektor ved distriktshøgskolen og var seinere både rektor og høgskoledirektør for Høgskolen i Finnmark, som i sin tur ble fusjonert med Universitetet i Tromsø.

– Det var en litt annen tid da vi drev distrikthøgskolen, som var en liten tett organisasjon fylt av pionerånd og ikke så regelstyrt som dagens utdanningsinstitusjoner kanskje kan virke som. Men i denne perioden startet en rivende utvikling innen høyere utdanning i Norge, med blant annet en eksplosjonsartet vekst i studenttallet. Da vi skulle fusjonere med UiT, hadde begge institusjonene en slags ballast med fra tidligere runder. Vi fra fusjonene i 1994, og UiT fra fusjonen med Høgskolen i Tromsø. Dette gjorde at selve prosessen gikk veldig greit, UiT var opptatt av å bruke de malene og prosedyrene de hadde utviklet. Alt i alt tror jeg dette gjorde at vi unngikk en del feiltrinn, selv om vi kanskje følte oss litt overkjørt enkelte ganger.

Utveksling

Da UArctic henvendte seg til Finnmark med ønske om at Høgskolen skulle ta ansvar for den internasjonale koordineringa av mobilitetsarbeidet, var dette noe Høgskolen umiddelbart sa ja til. Det ble etter hvert en naturlig oppgave for Markusson, som institusjonsleder for det som da het Høgskolen i Finnmark, å involvere seg i dette arbeidet.

– Dette var spennende, interessant og grensen mot Russland var nylig åpnet. Dette åpnet for et tettere samarbeid mot institusjoner i Russland og da jeg fikk tilbud om å få en lederrolle og ha et særlig ansvar for mobilitet, takket jeg ja til dette, sier Markusson.

Han forteller at de 212 institusjonene som er med i Uarctic-samarbeidet er læresteder fra Russland, Canada, USA, Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island, men også institusjoner fra andre land utenfor Arktis som Korea, Kina, Tyskland og Skottland, for å nevne noen. Kriteriet er at de har undervisningsprogram eller forskningsmiljø som retter seg mot arktiske problemstillinger.

– Hovedpoenget med dette samarbeidet er å sette fokus på arktiske problemstillinger. Et globalt politisk perspektiv er slik jeg ser det svært interessant og det kan være verdt å huske på talen til Mikhail Gorbatsjov fra Murmansk allerede i oktober 1987, der han peker på at Arktis bør være et verdensledende konfliktløst område. Han brukte uttrykket fredssone og internasjonal samarbeidsarena. Talen hans var på sett og vis grunnlaget for etableringen av Arktisk råd, sier Markusson.

Et fredsbevarende prosjekt

Etter Russlands annektering av Krim har spenningsnivået også i nord økt, med betydelige innsats og militarisering både fra USA og Russland. Markusson mener utdanningssamarbeidet fungerer som olje på opprørt hav. Til tross for økt spenningsnivå og skjerpet stormaktsaktivitet, har dette ikke berørt utdanningssamarbeidet.

– Utdanning er på sett og vis et fredsprosjekt og begrepet "soft diplomacy" gir mening til annet enn bruk av kuler og krutt, fordi utdanning er en arena hvor det ikke er konflikter. UiT sitt bidrag i samarbeidet med UArctic er å delta i nettverkene og forskningsgruppene og ha ledere i mange av disse nettverkene. Sammen med universitetet i Lappland, Arkhangelsk, Fairbanks Alaska, Memorial i Newfoundland og Oulu, er UiT blant de mest aktive pådriverne i samarbeidet, hvor de også er tungt inne med ressurser for å få samarbeidet til å fungere. De nordiske landene er på sett og vis heldige, for der bidrar utdanningsdepartementene med egne bevilgninger til samarbeidet, sier Markusson.

Folk til folk

Han synes det er viktig å fokusere på samarbeidet mellom utdanningsinstitusjonene fordi dette også er viktig i et folk-til-folkperspektiv.

– Jeg har gjennom arbeidet med UArctic fått sjansen til å reise en del utenfor de ferdigtråkkede stiene hvor turister reiser og fått se både den vestlige delen av Nordvest-Russland og områder i Sibir, Alaska og Canada. Gjennom dette har jeg erfart hvor viktig internasjonal kontakt på utdanningsområdet er. Vi har i tillegg sommerskoler i Korea og planlegger også aktiviteter i Kina. Og i samme farten kan nevnes at Skottland helt nylig lanserte sitt eget arktiske politiske rammeverk, der et mulig samarbeid med UArctic er diskutert. For Kina og Korea er eksempelvis den nordlige sjørute og nedkortingen med en tredel i transporttid for varestrømmen til Europa svært viktig. For begge landene er klimaendringene en reell trussel, derfor er forskning i Arktis viktig for dem for å kunne forutsi konsekvenser av en videre global oppvarming. Både Kina og Korea har nå etablert egne forskningsstasjoner på Svalbard og det forteller også litt om interessen for Arktis, sier Markusson.

Og legger til at USA ikke enerådende kan legge beslag på Arktis som om det skulle være deres egen bakgård.

Resultatene

– Det er viktig at ulike forskningsgrupper setter fokus på problemstillinger som er felles for alle bosettingene i Arktis. Samarbeidet innen UArctic betyr blant annet at man skal sikre det faglige nivået for å drive forskning på relevante problemstillinger. Det vil slik jeg ser det eksempelvis om ti år vise seg om det er et fortsatt behov for og stor interesse for det cirkumpolare. Vi vet det er felles utfordringer og problemstillinger, lokalt er det ulikheter, men vi kan si at det er fellesnevnere. Det er kaldt og mørkt om vinteren, det er lyst hele døgnet i sommerhalvåret, det er lange avstander mellom makt og befolkning og det bor relativt sett få mennesker i disse områdene. Det er altså en rekke såkalte sentrum-periferi-problemstillinger, og alle områdene – kanskje med unntak av Island – har urfolk på territoriene. En utfordring er derfor blant annet hvordan sørge for best mulig helsestell og skoler og hvordan sikre tilgangen til informasjon for alle gjennom utbygging av internett, sier Pål Markusson til slutt.

Kveseth, Magne
Publisert: 23.09.19 15:35 Oppdatert: 24.09.19 09:09
Alta
Vi anbefaler