vår 2020:    BIO-1501 Akvatisk økologi - 10 stp

Søknadsfrist

Søknadsfrist enkeltemner: 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret. Dette gjelder kun opptak til enkeltemner.

Emnetype

Emnet er obligatorisk for studenter som er tatt opp på 5 årig master i Akvamedisin. Emnet kan  tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse, samt følgende spesielle opptakskrav:

Matematikk R1 eller matematikk S1+S2 og i tillegg ett av følgende programfag:

  • Matematikk (R1+R2)
  • Fysikk (1+2)
  • Kjemi (1+2)
  • Biologi (1+2)
  • Informasjonsteknologi (1+2)
  • Geofag (1+2)
  • Teknologi og forskningslære (1+2)

Søknadskode 9336 enkeltemner i realfag.


Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

F-130 Akvatisk økologi 9 stp
BIO-2514 Marin økologi 10 stp
BIO-2010 Marine Ecology 5 stp

Innhold

Akvatisk økologi er et introduksjonsemne for studieprogrammet i Akvamedisin (Fiskehelse). Hensikten er å gi kunnskaper om det miljøet som vi fangster våre ressurser og driver akvakultur. Emnet gir en oversikt over oppbyggingen av våre kyst- og havområder, og over de viktigste havstrømmer og prosesser i vannmassene som foregår, og dermed gir en forståelse av årsaker til at vi får så høy produksjon og høstbare ressurser i våre områder som ligger så langt mot nord.

Vi skal også se sammenhenger mellom ulike ledd i næringskjedene, og mellom sjøpattedyr og sjøfugler som nyter godt av produksjonen og som konkurrerer med våre fiskerier. Vi legger mest vekt på norskekysten, Norskehavet og Barentshavet.

Alle studentene skal være med en dag på tokt med FF Helmer Hanssen. Ulike metoder for innsamling av alger og dyr blir utført. Prøvene blir sortert og artene bestemt om bord, og toktrapport blir skrevet av studentene. Toktet og toktrapporten danner grunnlaget for de fleste artene vi omhandler i tillegg til de vanlige arter vi høster av og omgir oss.


Hva lærer du

Kunnskap - Kandidatene skal kjenne til:

  • havets oppbygging og utforming, de viktigste havstrømmene, tidevann og ulike vanntyper
  • primærproduksjon av planteplankton med fokus på lys, næringsstoffer, omrøring/stabilitet, sprangsjikt og våroppblomstring, og hvordan produksjonen foregår i kystfarvann, Norskehavet og Barentshavet, polarfronten, iskanten og i fjorder
  • sammenhenger mellom planteplankton, dyreplankton, dyreplanktonspisende fisk, og fiskespisende fisk. Videre blir fiskeressurser sette i sammenheng med forekomster av sjøpattedyr, sjøfugl og i sammenheng med verdens fiskerier og akvakultur og mulig økning i havets temperatur.
  • ulike typer innsjøer og vassdrag, hvordan disse blir delt inn i soner, og hvordan fysiske egenskaper varier over en årssyklus. Videre skal studentene kjenne til vanlige arter og enkle næringskjeder i ferskvatn.
  • systematikken om hvordan slektskap til plante- og dyregrupper er bygd opp, om navnsetting og litt til evolusjonen som ligger bak den systematiske oppbyggingen. Studentene skal kjenne til ytre og indre kjennetegn på de vanligste dyrerekkene og algedivisjonene og gi eksempler fra hver av disse som vi høster av, finner på vårt tokt og av kjente arter som omgir oss daglig.
  • i praksis på tokt lære vanlige innsamlingsmetoder på ulike biotoptyper, strukturere resultater og skrive toktrapport.

Ferdigheter - Kandidatene skal kjenne til:

  • de store havstrømmene og deres påvirkning på havmiljøet langs vår kyst og havområder
  • hvordan våre farvann blir påvirket fra landlige og nærliggende områder og av menneskelig aktivitet
  • hvorfor vi har så store produksjon i våre tempererte og kalde områder, og hvorfor vi får så store fangstbare ressurser
  • sammenhenger mellom de viktigste fangstbare ressurser og konsum fra sjøpattedyr og sjøfugl
  • litt grunnleggende kunnskap om systematisk oppbyggingen og slektskap mellom arter. Kunne de viktigste rekkenes kjennetegn og oppbygging, og kjenne til de viktigste navn på arter som omgir oss og som er aktuelle i fiskerier og akvakultur
  • de viktigste fysiske og biologiske trekkene i ferskvann som elver og innsjøer
  • innsamlingsmetodikk og bestemme arter ved hjelp av bestemmelseslitteratur og bearbeide resultater. Studentene skal også kunne skrive rapport over resultatene.

Generell kompetanse - Kandidatene skal:

  • kjenne til det miljøet som danner det biologiske grunnlag der våre fiskerier og akvakultur foregår og hvordan dette blir påvirket av omgivelsene
  • kunne bedre lese og forstå biologiske rapporter
  • forstå de vanligste begrepene i marin biologi
  • se sammenhenger mellom de ressursene vi fisker av og forekomster av sjøpattedyr og sjøfugl
  • kjenne de vanligste artene vi har i fiskeri, akvakultur og i våre nærmeste omgivelser og sette disse inn i en global sammenheng
  • kjenne til viktige metoder for prøvetaking av fysisk og biologisk materiale fra havet
  • kjenne til hvordan økning i temperatur i havet kan påvirke våre fiskerier


Undervisnings- og eksamensspråk

Engelsk

Undervisning

Forelesninger, laboratorieundervisning og tokt. Nødvendig sikkerhetsopplæring gis i undervisningen.

Eksamen

4 t skriftlig eksamen. Bokstavkarakter A-E; F er ikke bestått.

Arbeidskrav: Tokt og laboratoriekurs er obligatorisk, samt en godkjent toktrapport og labjournal. Arbeidskravene må være godkjent for å kunne gå opp til eksamen.

Det gis kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i dette emnet.


  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: BIO-1501