Når du går tur i Telegrafbukta, har du da undret deg over hva som er i den kvite bygningen med de store vinduer som engang var Marinbiologisk stasjon med Akvariet? Botanikerne ved Norges arktiske universitetsmuseum (Tromsø Museum) holder til i det bygget. Velkommen innenfor til åpent hus søndag 29. september kl. 12 - 15. Gratis inngang.
Program:
Arrangementet er del av Forskningsdagene. Gratis inngang.
Ved hjelp av aktiviteten «mysterie-juicen» viser vi i praksis hvordan vi arbeider med DNA. Arvestoffet (DNA) befinner seg i alt som lever og det er unikt for hvert individ og jo likere organismene er jo likere DNA har de. Dette kan vi bruke i forskningen til å finne ut hva som lever i et området uten at vi kan se selve organismen.
Før ble planter fra hagen og skogen brukt til alt fra medisin, lek og magi. Det som en gang var allmennkunnskap om naturen, er nå blitt godt bevarte hemmeligheter. Ligger nøkkelen til en bærekraftig utvikling nettopp i disse eldgamle hemmelighetene? Få kunnskap om hvordan man brukte urter og nyttevekster før, og hvordan man kan bruke dem nå.
I herbarium TROM (internasjonal forkortelse for herbariet i Tromsø) har vi over 200 000 herbarieark, og mer kommer til hele tiden.
Det krever en del håndarbeid å ta vare på planter slik at de varer lenge. Du kan selv delta i dette arbeidet, og prøve å montere planter på et ark.
Dette er forskningsmateriale, så man må vær forsiktig!
De vitenskapelige samlingene er museets ryggrad og utgangsmateriale for en stor del av den forskningen som foregår ved museet. De botaniske og mykologiske samlinger er lokalisert i herbarier på botanisk avdeling (Kvaløyvegen 30, det gamle akvariet).
Herbarium TROM inneholder nærmest 300 000 belegg av karplanter, moser, lav, sopp, slimsopp og alger. Materialet i samlinger oppbevares i rom som kalles magasin. Samlinger er svært verdifulle, og på sitt vis uerstattelige. Noen kollekter er så verdifulle at de til og med oppbevares i hvelv. Bli med for å se våre magasiner!
De botaniske og mykologiske samlingene består av innsamlede objekter av tørket, dødt materiale (belegg). Materialet til samlingene kommer stort sett fra forskjellige forsknings- og kartleggingsprosjekter, men også fra amatørbotanikere og gamle skoleherbarier.
Det meste av materialet i herbariene er fra nordområdene, men samlingene inneholder materiale fra hele verden. Mange kollekter er uerstattelige og kan ikke skaffes igjen, derfor har museet et stort ansvar for å ivareta sitt materiale på best mulig måte.
Herbariemateriale er viktig for forskning innen taksonomi og systematikk, organismenes variasjon og slektskap, og innen biogeografi. Materialet er tilgjengelig for forskere fra hele verden og brukes i mange ulike prosjekter - fra geografisk variasjon til genetisk slektskap.
Hovedtyngden av samlingsdata er tilgjengelige i Artsdatabanken og Global Biodiversity Information Facility (GBIF). Museets herbarier inneholder over 260 000 dataregistrerte objekter, men tusenvis av kollekter (f.eks. alger og utenlandske karplanter) venter fortsett digitalisering.
Museets botaniske og mykologiske samlinger: