Krabbens liv går saktere langt nord

Ny forskning på taskekrabber viser at denne matkrabbens liv går saktere i nord, at de trives på dypere vann man trodde og at minstemålene bør revurderes i sør.

Thode, Sunniva Katharina
Publisert: 14.08.19 11:21 Oppdatert: 14.08.19 11:21
Tromsø

Krabbefiske i Vesterålen. Foto: Snorre Bakke

 

Snorre Bakke med en taskekrabbe. Foto: Jacob Sørhaug ved Åkra Sjømat

Taskekrabbene finnes i havet fra Nord-Afrika og opp til Troms. Disse krabbene er en viktig del av kommersielt fiske i flere land. Bare i Norge fanges det rundt 5000 tonn taskekrabbe hvert år. - Likevel har vi begrenset kunnskap om biologien til denne krabben, sier Snorre Bakke. Han har forsket på hunn-taskekrabber i Norge og hvordan livene deres er så langt nord i utbredelsesområdet. Forskningen har han gjort som en del av sitt doktorgradsarbeid ved Møreforsking og UiT Norges arktiske universitet.

Vi har begrenset kunnskap om biologien til taskekrabben.

 

Taskekrabbenes liv går saktere i nord

Norskekysten er den nordligste delen av området man finner taskekrabber. - Vår kunnskap om taskekrabbens liv og biologi er i hovedsak fra undersøkelser lengre sør i Europa. Jeg har derfor forsket på hvordan miljøet her i nord påvirker livene og biologien til taskekrabbene, sier Bakke. Han har funnet ut at taskekrabbene i nord skifter skall sjeldnere enn de i sør. - Det betyr at de vokser saktere og at de er eldre når de blir kjønnsmodne, forklarer han. Når krabbene vokser sakte og er kjønnsmodne senere er de også mer sårbare for fiske.

Taskekrabbe. Foto: Møreforsking

Når krabbene vokser sakte og er kjønnsmodne senere er de også mer sårbare for fiske.

Ifølge Bakke kan den geografiske forskjellen på hvordan krabbene vokser forklares utfra temperatur. Han sier at i lab-eksperimenter vil krabbene fra både Ålesund og Senja være der det er 13 grader. - Det betyr at det er en temperatur der de trives best, uavhengig av hvor de kommer fra, forklarer han.

Minimumsmålet for taskekrabbe i sør bør revurderes

Krabbefiske i Vesterålen. Foto: Snorre Bakke

Minstemålet for taskekrabbene er 13 cm nord for Rogaland og 11 cm fra og med Rogaland og til svenskekysten. For å vurdere om minstemålet burde justeres har Bakke, i samarbeid med forskere i Storbritannia, sammenlignet hvilken størrelse hunn-krabbene blir kjønnsmodne. Dette har de gjort ved å sammenligne krabber fanget i Vesterålen, Trøndelag, Rogaland og ulike steder rundt de britiske øyer. Resultatene viste at krabbene er omtrent like store når de blir kjønnsmodne, uavhengig av geografi. Bakke sier at minstemålet på 11 cm i sør nok burde økes for å sikre bærekraftig fangst av krabbene.

 

- Om en krabbe blir tatt ut av sjøen når den er 11 cm er det sannsynlig at den ikke har hatt muligheten til å produsere egg og larver enda. Selv om fangsten av små krabber i sør er begrenset av kjøpere som vil ha større krabber, vil en økning av minstemålet sikre at flere av krabbene får bidra med fremtidige generasjoner.

 

Taskekrabbene lever dypere enn tidligere antatt

- Tidligere har det vært en etablert «sannhet» at taskekrabbene lever på maksimum 200 meters dyp, gjerne ikke dypere enn 100 meter. Det var til jeg ble kontaktet av havforskningsinstituttet.

I forbindelse med kartlegging av bunntyper hadde havforskningsinstituttet filmet havbunnen blant annet i Sognefjorden. Videoen fra Sognefjorden viste det de trodde var taskekrabber på 400 meters dyp og de tok kontakt med Bakke for å få analyser videomateriale.

- Når jeg begynte å analysere videoen så jeg raskt at det faktisk var taskekrabber. Jeg har tidligere blitt fortalt av fiskere at krabben kan forekomme på så dypt vann, men du kan vel si at jeg ble overrasket over mengdene krabbe jeg så i videoen, sier Bakke. Bakke sier at krabbene lever godt på en slik dybde, men kanskje ikke like godt som på grunnere vann. - Taskekrabbens biologi må utforskes videre for å vite om det dype vannet kanskje har en viktig funksjon i disse krabbenes livssyklus, avslutter han.

Nærbilde av taskekrabben. Foto: Møreforsking
Snorre Bakke med veiledere, bedømmelseskomité og leder av disputas. Foto: Rudi Caeyers

Snorre Bakke er utdannet marinbiolog fra Universitetet i Bergen og har siden 2008 jobbet som forsker ved Møreforsking i Ålesund. Han disputerte for graden PhD i naturvitenskap 25. juni 2019 med avhandlingen “Life history and distribution of the edible crab (Cancer pagurus) in Norway” ved Institutt for arktisk og marin biologi (UiT). Veilederne var førsteamanuensis Einar M. Nilssen (AMB, UiT), professor Jørgen Schou Christiansen (AMB, UiT), seniorforsker Sten Siikavuopio (Nofima), forskningssjef Agnes Christine Gundersen (Møreforskning) og forskningssjef Carsten Hvingel (Havforskningsintituttet). Bedømmelseskomitéen bestod av professor Bradley G. Stevens (University of Maryland Eastern Shore) som 1. opponent, seniorforsker Sabine Cochrane (Akvaplan-Niva) som 2. opponent og førsteamanuensis Sophie Bourgeon (AMB, UiT) som internt medlem og leder av komitéen. Disputasen ble ledet av prodekan Michaela Aschan (BFE, UiT).

 

Snorre Bakkes doktoravhandling finner du her:

Life history and distribution of the edible crab (Cancer pagurus) in Norway - Effect of temperature and other environmental parameters at high latitudes

 

Thode, Sunniva Katharina
Publisert: 14.08.19 11:21 Oppdatert: 14.08.19 11:21
Tromsø
Vi anbefaler