EØS-midlene (programperioden 2014-2021)
EØS-midlene er Norge, Island og Liechtensteins bidrag til sosial og økonomisk utvikling i Det europeiske, økonomiske samarbeidsområdet (EØS). Støtten skal også styrke forbindelsene og samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Utgangspunktet er EØS-avtalen som er hovedfundamentet i Norges samarbeid med EU. For perioden 2014-2021 skal Norge bidra med om lag 2,8 milliarder Euro til 15 av EUs mindre velstående medlemsland.
1. Hva består EØS-midlene av?
EØS-midlene består av to ordninger. Den ene, Norway Grants. er finansiert av Norge alene, utgjør 1,25 milliarder Euro for finansieringsperioden 2014-2021 og er forbeholdt landene som er blitt medlem av EU etter 2003. Den andre ordningen, EEA Grants, er finansiert av Norge (96%), Island (3%) og Liechtenstein (1%) og utgjør 1,55 milliarder Euro for samme periode. I Norge omtales begge ordningene som EØS-midlene.
Følgende 15 land omfattes av EØS-midlene: Polen, Romania, Ungarn, Bulgaria, Tsjekkia, Litauen, Hellas, Slovakia, Kroatia, Portugal, Latvia, Estland, Slovenia, Kypros og Malta.
2. Hvilke sektorer støttes gjennom EØS-midlene?
EØS-midlene går til sektorer som både er sentrale for utviklingen i mottakerlandene og hvor det samtidig er potensial og interesse for samarbeid med Norge (Island og Liechtenstein). Dette gjenspeiles i de fem hovedsektorene som Regjeringen har valgt for bruk av EØS-midlene:
- Innovasjon, forskning, utdanning og konkurranseevne
- Sosial inkludering,fattigdomsbekjempelse og sysselsetting for ungdom
- Miljø, energi, klima og lav-karbonsamfunnet
- Kultur, sivilt samfunn, godt styresett og grunnleggende rettigheter
- Justis og innenrikssaker
3. Hvordan fordeles EØS-midlene?
EØS-midlene fordeles på ulike programmer under hver hovedsektor (se over) etter forhandlinger mellom donor- og mottakelandene. Hvert program fordeler støtten på prosjekter etter åpne utlysninger. I teorien har UH-sektor mulighet til å delta i de fleste programmene, avhengig av hvordan utlysningene utformes.
Sektoren "Innovasjon, forskning, utdanning og konkurranseevne" består av følgende programområder:
- Programområde 1: Næringsutvikling og innovasjon for små og mellomstore bedrifter
- Programområde 2: Forskning
- Programområde 3: Utdanning, stipend, lærlingeordninger og ungt entreprenørskap
- Programområde 4: Balanse mellom jobb og fritid
- Programområde 5: Sosial dialog og anstendig arbeid
Programområde 3 omfatter disse aktivitetene:
- Institusjonelt samarbeid på alle nivåer
- Forbedring av kvalitet og relevans i alle utdanningsområder
- Samarbeid og partnerskap mellom utdanning, forsknings-, og arbeidsliv
- Trainee-ordninger, lærlingeordninger og praksis
- Ungdomsentreprenørskap
- Forbedre voksnes deltakelse i livslang læring
- Videreutvikling av lærere
- Mobilitet av studenter og ansatte i høyere utdanning
Minst 11 av 15 land vil ha en utdanningskomponent. I noen av landene vil dette knyttes til, eller være del av andre programområder, fortrinnsvis forskning og/eller innovasjon.
4. Bilaterale fond
I tillegg til støtte gjennom programmer, er deler av EØS-midlene i det enkelte mottakerland satt av til bilaterale fond (til sammen 2%). Fondene skal bidra til å styrke kontakten og samarbeidet mellom donor- og mottakelandene innenfor områder av felles interesse. Fondene kan støtte aktiviteter som konferanser, seminarer, studieturer, utvekslinger m.m.
5. Utlysninger
I nåværende programperiode 2014-2021 er det satt av 2,8 milliarder Euro i de to ordningene EEA Grants og Norway Grants (EØS-midlene). Det totale beløpet for hvert land avhenger av befolkningstall og BNP. En overordnet avtale mellom donor og hvert mottakerland forhandles frem og danner grunnlaget for hvilke områder/tiltak som skal prioriteres i det enkelte landet. Landene kan ikke lyse ut midler før en "Memorandum of Understanding" er signert av partene . Pr idag har følgende land signert sine MoUs for den nye programperioden (2014-2021):
- Slovenia (MoU signert 17.04.18)
- Litauen (MoU signert 24.03.18)
- Kroatia (MoU signert 03.07.18)
- Hellas (MoU signert 31.10.17)
- Latvia (MoU signert 14.12.17)
- Polen (MoU signert 21.12.17)
- Romania (MoU signert 13.10.16)
- Slovakia (MoU signert 28.11.16)
- Bulgaria (MoU signert 09.12.16)
- Malta (MoU signert 01.02.17)
- Estland (MoU signert 09.05.17)
- Portugal (MoU signert 22.05.17)
- Tsjekkia (MoU signert 04.09.17)
- Ungarn (MoU foreløpig in progress)
- Kypros (MoU foreløøpig in progress)
Som grunnlag for den endelige programavtalen starter arbeidet med en såkalt Concept Note med en gang MoU er signert av partene. En rekke land vil ferdigstille sine programavtaler i løpet av høsten 2018, slik at utlysninger herfra vil komme i 2019.
All utlysninger blir fortløpende kunngjort på nettsidene til EEA/Norway Grants
6. Hvordan delta i EØS-prosjekter?
EØS-midlene gir god mulighet til å delta i internasjonalt samarbeid. Selv om det alltid er partneren i mottakerlandet som søker og som er ansvarlig for prosjektsøknaden, kan et samarbeid springe ut fra donorlandets side, for eksempel ved at et norsk universitet tar kontakt med en institusjon i mottakerlandet for å diskutere/lufte prosjektplaner. For de som ønsker å se nærmere på hvordan man kan involveres i et prosjektsamarbeid, er det utarbeidet en egen Guide for prosjektsamarbeid (Regjeringen.no).
EØS-midlene forvaltes etter en programmodell. Dette innebærer at det skal gjennomføres en rekke programmer i mottakerlandene innenfor ulike sektorer og med definerte målsettinger. Gjennom åpne utlysninger fordeler hvert program støtte til enkeltprosjekter som skal bidra til å nå målsettingene.
Norges forskningsråd og Senter for internasjonalisering av utdanning (SiU) vil være naturlige kontaktpunkter for UH-sektoren når det gjelder spørsmål om EØS-midlene knyttet til hhv forskning og utdanning.
7. Nyttige lenker
