Kan kolesterolsenkende behandling gi mindre blodpropp?

Ved behandling og forebygging av venøs blodpropp bruker man vanligvis blodfortynnende medisiner. Problemet med denne typen legemiddel er økt risiko for blødning, og derfor behandles de fleste pasientene bare de første 3-12 månedene etter en blodpropp, når risikoen for tilbakefall er størst. I en nyere studie fra Nederland undersøkes det om statinbehandling har en effekt på blodets evne til å levre seg. Forskerne tenker at i så fall vil statiner kunne gis som et supplement til pasienter etter at behandlingen med blodfortynnende medisin er avsluttet.

Av Cathrine Ramberg, stipendiat ved TREC

Statiner er en gruppe legemidler som vanligvis brukes for å senke kolesterolnivået i blodet. Det interessante med statiner er at de i tillegg har vist seg å ha andre egenskaper, for eksempel en betennelsesdempende effekt, uten at man helt kjenner mekanismene bak. Dersom man kunne brukt statiner for å forebygge tilbakefall av blodpropp etter at den første perioden med blodfortynnende behandling er avsluttet, ville dette vært gunstig siden statiner ikke er forbundet med blødningsrisiko.

I en nyere studie rekrutterte de nederlandske forskerne 255 deltakere som tidligere hadde hatt en venøs blodpropp og som hadde fullført behandling med blodfortynnende medisin til å delta i en randomisert kontrollert studie. Dette er en metode forskere bruker når de vil sammenligne effekten av for eksempel et legemiddel mot et annet, eller behandling mot ikke-behandling. Målet med studien var å undersøke effekten av statinet rosuvastatin på blodets evne til å levre seg. Studiedeltakerne ble delt i to grupper, hvor den ene gruppen fikk 20 mg per dag med rosuvastatin i 28 dager, mens den andre gruppen ikke fikk noe medisin. Det ble tatt blodprøver av alle deltakerne både ved studiestart og ved studieslutt. Blodprøvene ble analysert for blodets evne til å levre seg ved å måle trombindannelsen. Trombin er et enzym som omdanner fibrinogen til fibrin i sluttfasen av koagulasjonsprosessen.

Forskerne analyserte blodprøvene fra studiedeltakerne og fant at gruppen som ble behandlet med rosuvastatin hadde en 10 % nedgang i trombindannelsen sammenlignet med gruppen som ikke fikk behandling. Blodet til de som fikk behandling levret seg langsommere enn blodet til de som ikke fikk behandling. Men hvilke mekanismer som gir denne effekten er ikke helt klart for forskerne. De har tidligere funnet at samme statinbehandling som ble brukt i denne studien førte til en reduksjon i flere av koagulasjonsfaktorene i blodet. Likevel kunne ikke hele behandlingseffekten de nå så forklares av denne reduksjonen.

Forskningsartikkelen konkluderer med at rosuvastatin påvirker blodets evne til å levre seg. Mekanismene bak statinenes effekt på koagulasjonen ble ikke avdekket i denne forskningsartikkelen, men vi sitter igjen med litt mer kunnskap om temaet. I fremtiden ser forskerne for seg at når behandlingstiden med blodfortynnende medisiner avsluttes for en pasient etter en blodpropp, vil statiner potensielt kunne gis for å forhindre tilbakefall av blodpropp. Det må imidlertid undersøkes om statiner faktisk har en effekt på tilbakefall av blodpropp i en randomisert klinisk studie før man eventuelt kan endre behandlingspraksis.

Referanse: Orsi F. et al. Rosuvastatin use reduces thrombin generation potential in patients with venous thromboembolism: a randomized controlled trial. Journal of Thrombosis and Haemostasis, 2018.



Ansvarlig for siden: Dana Meknas
Sist oppdatert: 15.03.2019 07:24