Derfor har vi abortnemder

Over hele landet har det blitt vedtatt paroler for årets 8. mars som omhandler å fjerne abortnemndene. Flere steder er hovedparolen «Forsvar sjølbestemt abort – fjern nemndene». Så hva skal vi egentlig med dem?

Henriksen, Lise Lotte
Publisert: 07.03.19 17:30 Oppdatert: 25.02.20 11:49
Tromsø

8. MARS: I Norge har kvinnen rett til å bestemme selv om hun skal avbryte et svangerskap fram til utgangen av tolvte svangerskapsuke. Etter dette blir det mer komplisert, og skal hun få godkjent en abort må hun søke og møte i nemnd for en avgjørelse.

Anett Beatrix Osnes Fause er tidligere advokat, og førsteamanuensis ved UiT Foto: UiT

Regjeringen foreslår nå at regler for fosterreduksjon skal inn i loven. Dette har ikke vært spesifisert i loven før, og siden en ikke får utført fosterreduksjon før etter tolvte svangerskapsuke er en nødt til å møte i nemnd. Dette har vekket sinne over hele landet, og endt i kamp mot abortnemdene på årets Kvinnedag.

For å få et klart bilde av abortnemnder og hva de er til for, legger vi politikken til side og snur oss mot jusen. På Det juridiske fakultet på UiT sitter tidligere advokat og førsteamanuensis Anett Beatrix Osnes Fause.

– En nemnd er en ordning for å unngå å møte i retten i mindre saker. Jeg tror nemnder i seg selv for så vidt er en god ting for viktige spørsmål som påvirker noens liv, i stedet for et papirvedtak. Parten skal føle seg trygg på å bli hørt. Etter min erfaring er det bra som saksbehandlingsform, sier Fause.

Det ufødte livs rett til vern

Når det kommer til nemder i abortspørsmålet trekker hun inn fosterets rett til rettsvern.

Aborttall 2017:

96 prosent av alle aborter tas før uke tolv

To av 362 søknader om svangerskapsavbrudd ble avslått i nemnd

72 prosent av nemndbehandlede aborter ble utført mellom uke 13 og 18

26 prosent ble utført mellom uke 19 og 21

Ni aborter ble utført etter uke 22

53 prosent fikk innvilget abort på grunn av fare for alvorlig sykdom

36 prosent fikk innvilget abort fordi på grunn av kvinnens situasjon

De fleste aborter etter uke tolv ble utført av kvinner mellom 30 og 34, mens de yngste og eldste aldersgruppene utførte færrest

Kilde: Folkehelseinstituttet

 

– Vi har en trend i samfunnet der barn, også ufødte, har en selvstendig rettsstilling uavhengig av mors rettsstilling. Før var på en måte barn mors eiendel, sånn er det ikke lenger, sier Fause.

Hun viser til både Grunnloven og EUs menneskerettskonvensjon som oppstiller en rett til vern om livet. Det er ikke avklart i menneskerettskonvensjonen når dette vernet slår inn, men i Norge er uke 12 første tidsterskel for livets rett.

– Staten har som krav å forholde seg til dette. Når trer retten til liv inn? Det er opp til politikerne å avgjøre. Loven kunne sagt at det er forbudt med abort etter tolvte uke, og så har kvinnen ikke blitt hørt etter dette. Det er betryggende og bra å kunne møte opp og legge fram saken. Nemndsbehandling legger godt til rette for en forsvarlig saksbehandling. Papirer kan ikke formidle situasjonen like godt som personen selv kan, sier Fause.

Les også: Familien er patriarkatets siste skanse

Når mor blir inhabil

– Nemnden skal ivareta og sikre rimelig balanse mellom mors rett til selvbestemmelse over eget liv og egen kropp, og det lovbestemte vernet om det ufødte liv. Når vi legger til grunn at loven har bestemt at det skal være et visst vern om retten til liv etter tolvte svangerskapsuke, så kan det ikke være slik at mor skal ta denne avgjørelsen alene. Motstriden mellom mors rettsvern og vernet om det ufødte livet gjør at mor på en måte blir inhabil til å ta avgjørelsen alene, sier Fause.

Det er rett og slett et oppsyn med hensyn til det ufødte barn for å kvalitetssikre balansen i avgjørelsen. At ikke mors vern utsletter vern av det ufødte livet. Ved å akseptere premissene vi har å spille på, så blir mor inhabil.

Det er rettssystemet sin jobb å komme på banen når rettigheter kolliderer.

– Det er vanskelig når det er menneskelige rettigheter på hver side, den ene skal ikke overkjøre den andre. Når blir mor inhabil overfor livets vern? Det er en politisk avgjørelse.

En uønsket situasjon

Bildet som blir tegnet av abortnemnder viser ofte en gravid kvinne som må be om lov til å bestemme over seg selv og livet sitt.

– Man kan alltid stille spørsmål ved om saksbehandlinga er proporsjonal med belastningen av å møte opp i nemnd. I de

Abortloven:

Det er kvinnen som tar avgjørelsen om svangerskapsavbrudd fram til utgangen av svangerskapsuke tolv

Mellom uke tolv og 22:

Etter svangerskapsuke tolv er tilgangen til abort begrenset, og man må møte i nemnd for å få en avgjørelse

Primærnemnda i abortsaker består av to leger, en kvinnelig og en mannlig

Avslår primærnemnda søknaden går det automatisk en klage til en sentral klagenemd. Klagenemnda skal bestå av fem personer, minst to leger og en jurist. Av disse skal det være tre kvinner og to menn som har høy kompetanse på sosialfag og psykisk helse

Svangerskapsavbrudd etter tolvte svangerskapsuke kan skje dersom ett av følgende forhold er tilstede:

  • Svangerskapet, fødselen eller omsorgen for barnet kan føre til urimelig belastning for kvinnen
  • Det kan sette kvinnen i en vanskelig livssituasjon
  • Det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom på grunn av arvelige anlegg, eller at barnet kan få sykdom eller skadelig påvirkning under svangerskapet
  • Dersom svangerskapet er et resultat av seksualforbrytelser (voldtekt og incest), den gravide er alvorlig sinnslidende eller i betydelig grad psykisk utviklingshemmet

Etter 18. svangerskapsuke kan det ikke avbrytes med mindre det er særlig tungtveiende grunner for det, for eksempel at mors liv er i fare eller at fosteret er i en stand som ikke er forenelig med liv

Et foster anses som levedyktig når det kan overleve utenfor mors liv. Grensen for levedyktighet er i dag satt til den 22. svangerskapsuken

Dersom fosteret er levedyktig er det svangerskapsavbrudd forbudt, med mindre det er fare for kvinnens liv og helse

Kilder: Abortloven og Store norske leksikon


åpenbare sakene er en telefonkonferanse nok. I de klare sakene er ikke belastningen så stor, men i større saker som ikke er like åpenbare vil det bli mer. Belastningen vil variere, og jeg skal ikke si det ikke finnes eksempler på at det har vært en ekstra belastning. Jeg tror alle som går gjennom abort, enten selvbestemt eller via nemnd, opplever det som en belastning. Det er jo en uønsket situasjon, sier Fause.

Strenge rammer for nemd

Det er ikke tillatt å legge vekt på utenomliggende hensyn når det skal fattes vedtak i abortnemnd, da vil vedtaket bli kjent ugyldig.

– Man skal kunne lese vedtaket og se en sammenheng mellom begrunnelsen og konklusjonen. Dette er for å sikre mot at for eksempel politiske og religiøse overbevisninger spiller inn. Derfor er det også viktig å lage en nøye begrunnelse og dokumentere hensyn som er tatt før en møter i nemnd.

Den første instansen i abortnemnd-saker er primærnemnda. Denne består av to leger, én kvinnelig og én mannlig. Skulle primærnemnda avslå søknaden om svangerskapsavbrudd, sendes den automatisk videre til en sentral klagenemnd. Denne klagenemnda skal bestå av fem personer; minst to leger og en jurist. Av disse skal tre være kvinner og to være menn med høy kompetanse på sosialfag og psykisk helse.

Bare to av 362 fikk nei

I 2017 ble det utført rundt 12 700 aborter, 96 prosent av disse skjedde innen utgangen av tolvte svangerskapsuke. Samme år kom det inn 362 søknader om abort til nemnd. Bare to av disse fikk avslag (se faktaboks Aborttall 2017).

– Det ser ut til at det skal mye til for å ikke få aborten godkjent. Loven er vidt formulert, og fram til uke 18 så veier mors situasjon tungt, sier Fause.

– Hvorfor er det nødvendig med abortnemder når de fleste søknadene blir godkjent uansett?

– Staten må forsikre seg om, og kontrollere, at det er balansert rettsvern for begge parter, sier hun og legger til:

– Så lenge det foreligger et lovbestemt vern om det ufødte liv, så vil det være en rettslig umulighet å la mor ta denne avgjørelsen alene. Dersom man mener at mor børe være i posisjon til å bestemme dette i større grad enn det loven legger opp til i dag, så vil virkemidlet være å jobbe for at vernet om det ufødte liv skal anses å slå inn på et senere tidspunkt enn uke tolv.

Henriksen, Lise Lotte
Publisert: 07.03.19 17:30 Oppdatert: 25.02.20 11:49
Tromsø
Vi anbefaler