høst 2019: ELE-2500 Programmerbar elektronikk - 10 stp
Innhold
Mikrokontroller:
- generell virkemåte
- instruksjonssett
- instruksjonsutførelse
- mikrokontrollerens interne funksjoner; avbruddsfunksjon, timere, portene, AD-omformer, kommunikasjon
C++:
- variabler og konstanter
- operatorer, aritmetiske uttrykk, logiske uttrykk
- standard inn/ut
- kontrollstrukturer, valg og løkker
- tabeller
- funksjoner
- streng-håndtering
- pekere
- strukturer
- bruk av tid og dato-funksjoner
- unntakshåndtering (exceptions)
- vektorer og iteratorer
- filbehandling, tekstfiler, binærfiler
- klasser og objekter
- arv
Hva lærer du
Studentene som har fullført Programmerbar elektronikk skal ha følgende læringsutbytte gitt i forhold kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse.
Kunnskap
- Kandidaten kan beskrive generell virkemåte for mikrokontroller.
- Kandidaten kan beskrive arkitekturen til mikrokontrolleren.
- Kandidaten kjenner til mikrokontrollerens interne funksjoner.
- Kandidaten skal kunne gjøre rede for generell programstruktur i høynivåspråk som C++.
- Kandidaten skal kunne anvende generelle programmeringsteknikker vha. C++.
- Kandidaten skal kunne gjøre rede for, og anvende, grunnleggende språkelementer og datastrukturer i C++.
- Kandidaten skal kunne utvikle og anvende enkle C++ klasser.
Ferdigheter
- Kandidaten kan bruke tilegnede kunnskaper om mikrokontrolleren til å programmere mikrokontroller.
- Kandidaten kan ta i bruk nye funksjoner i mikrokontrolleren ved å bruke manualen og annen tilgjengelig informasjon.
- Kandidaten skal kunne bruke relevante kompilatorer og utviklingsverktøy som f.eks. Microsoft Visual Studio.
- Kandidaten skal kunne utvikle middels komplekse C++ programmer til ulike tekniske anvendelser
Generell kompetanse
- Kandidaten kan bruke datablad til å søke kunnskap om andre / tilsvarende mikrokontrollere utover den/de som benyttes i kurset.
- Studenten skal ha opparbeidet seg forståelse for sammenhengen mellom hardware og software.
- Forstå sammenhengen mellom lavnivå- og høynivå-programmering.
- Kandidaten kan relatere kunnskap om programmering til problemløsing og begrunne hvorfor det er et viktig redskap for teknisk ingeniørarbeid og vitenskap.
- Skal ha ervervet seg tilstrekkelig fagterminologi til å kunne medvirke i faglige diskusjoner innenfor programmering.
Undervisning
Emnets læringsutbytte formidles gjennom 4 undervisningstimer per uke i løpet av høst- og vårsemestret. Dette skjer i form av forelesninger og praktiske øvinger. Nettstudenter kan følge forelesning direkte eller det kan ses som opptak i ettertid.
Emnet gjennomføres som teoretisk kunnskapsformidling og via praktiske øvinger og veiledning.
Studentenes ferdigheter fremmes gjennom tester og praktiske programmeringsoppgaver.
Eksamen
Arbeidskrav:
Det vil bli gitt obligatoriske oppgaver både i mikrokontrollerdelen i og C++ delen. En obligatorisk oppgave kan være i form av en etest og/eller en programmeringsoppgave. Oppgavene evalueres til bestått/ikke bestått. 4 obligatoriske oppgaver i mikro og 4 obligatoriske oppgaver i C++ må være bestått for å få karakter i faget. I tillegg vil det bli gitt frivillige øvingsoppgaver uten krav til innlevering.
Eksamen og vurdering:
Evalueringsform i faget er elektroniske deleksamener:
- Mikrokontroller: En 3 timers deleksamen.
- Programmering i C++: En 3 timers deleksamen.
Deleksamene vurderes vha. karakter A - F, og ved fastsetting av den endelige karakteren i faget, teller hver eksamen 50 % av samlet karakter i faget. Begge delemner må ha ståkarakter for å få karakter i emnet. Sensur: ekstern kontroll av intern sensors vurdering.
Kontinuasjonseksamen:
Det gis kontinuasjonsadgang for studenter som ikke har bestått siste ordinære arrangerte eksamen i dette emnet. Ved kontinuasjonseksamen så er det tilstrekkelig å ta ny eksamen kun i det delemnet man strøk i. Det gis anledning til å be om begrunnelse eller klage på karakterfastsettelsen ved deleksamen jamf. 5. Ledd i paragraf 46 i eksamensforskriften.
Error rendering component
- Om emnet
- Studiested: Narvik |
- Studiepoeng: 10
- Emnekode: ELE-2500
- Ansvarlig enhet
- Institutt for elektroteknologi