Emnetype

Obligatorisk forkunnskapskrav

Innhold

Klinisk praksis har to hoveddeler: Klinikkpraksis og Nevropsykologisk praksis som beskrives hver for seg.

Emnet gir en bred innføring til klinisk intervju, utredning, planlegging og gjennomføring av terapeutiske intervensjoner, evaluering av eget klinisk arbeid og formidling til pasient, eventuelle pårørende og samarbeidspartnere. Emnet legger vekt på integrasjon av teoretiske kunnskaper og kliniske ferdigheter, og det skal fremme fagetisk aksepterte holdninger til mennesker med psykiske lidelser samt deres pårørende. Det er ønskelig at studentene også skal få kjennskap til tverrfaglig arbeid.

Klinikkpraksis

Emnet innebærer direkte psykologisk klientarbeid med voksne/eldre eller barn/unge med psykologisk vansker. Klinikkpraksis gir erfaring med psykologisk utredning, behandlingsteknikker, prosedyrer og terapimanualer, samt utforming av journaler og epikriser. Det legges vekt på å oppøve evne til å planlegge, designe og evaluere psykologiske intervensjoner i behandling og rehabilitering, samt evne til å formidle kliniske funn i ulike relasjoner (kolleger, annet helsepersonell, pasienter, pårørende) på en meningsfull og fagetisk forsvarlig måte. I klinikkpraksis skal man oppøve grunnleggende ferdigheter i klinisk utredning, vurdering og diagnostikk, i gjennomføring av terapi eller andre typer intervensjoner. 

Nevropsykologisk praksis

Nevropsykologisk praksis foregår på Psykologisk Klinikk, på Institutt for Psykologi, i perioden oktober til april, hvert studieår. Målet med praksisen er å få praktisk erfaring med utredning og vurdering av kliniske problemstillinger knyttet til mistanke om kognitiv/nevropsykologisk svikt som følge av sykdommer/skader i hjernen. I andre tilfeller kan det være ønske om en bred kognitiv utredning p.g.a. funksjonsutfall i hverdagen m.h.t. læring, konsentrasjon, psykisk helse eller skole / arbeidsliv.

Hva lærer du

Klinikkpraksis

Klinisk praksis skal gi kliniske basisferdigheter i arbeid med barn/ungdom og voksne/eldre som gjør studenten i stand til å:

• Legge forholdene til rette i den kliniske samtalen slik at pasienten i størst mulig grad opplever å bli hørt, respektert og ivaretatt.
• Vise høvisk atferd, respekt og sensitivitet i forhold til pasienter og pårørende, uavhengig av kjønn, seksuell legning, etnisk eller religiøs tilhørighet, og i forhold til pasienter med ulike lidelser og funksjonshemninger.
• Gjøre en grunnleggende utforskning av klinisk psykologiske problemstillinger/tilstander.
• Anvende evidensbaserte utrednings- og behandlingsformer.
• Gjøre en grunnleggende diagnostisk vurdering.
• Vurdere suicidalrisiko.
• Legge til rette for brukermedvirkning i utarbeidelse av behandlingsplan.
• Gjennomføre endringsarbeid.
• Evaluere resultat av behandling.
• Kommunisere resultat av utredning og behandling skriftlig og muntlig til pasient og samarbeidspartnere.

Nevropsykologisk praksis

Nevropsykologisk praksis skal gjøre studenten i stand til å:

• Gjennomføre en nevropsykologisk utredning av enkeltpasienter under veiledning
• Analysere hva slags sykdom og skade i hjernen som eventuelt foreligger, og hvilke nevropsykologiske følger dette kan ha for pasienten.
• Gjennomføre intervjuer og testing av pasienter, samt tolke og vurdere nevropsykologiske funn i sammenheng med andre opplysninger.
• Vurdere hva slags beslutninger om hverdagslivet som skal tas på grunnlag av undersøkelsen.
• Formidle resultatene og sine anbefalinger til brukerne av tjenesten, både muntlig og gjennom skriftlig rapport.
• Kommunisere kliniske funn for andre studenter på en heldags workshop, og kunne forklare bredden i type av pasienter og utredninger, både mht. kjønn, alder, sykehistorie og nevropsykologiske utfall.

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Klinikkpraksis

Veiledning som undervisningsform

Klinikkpraksis foregår 2 hele ukedager gjennom hele studieåret fra medio august til medio juni. Praksisen er lagt enten til Psykologisk klinikk, Institutt for psykologi, eller til en av UNNs poliklinikker (VPP og BUP). I klinikkpraksis arbeider studenten under veiledning av en autorisert psykolog, fortrinnsvis en godkjent spesialist i klinisk psykologi. Studenten har status som psykologs medhjelper og plikter å rette seg etter veileders anvisninger.

Pasientbehandling og behandlingskonferanser som arbeidsformer

Pasientbehandling: Hver student skal minimum arbeide med én og fortrinnsvis to pasientsaker i løpet av praksisperioden. Hver student skal ha hatt minst 20 samtaletimer med pasient/er i løpet av praksisperioden. Studentene arbeider i gruppe på fire, fortrinnsvis med to veiledere. Hver student skal ukentlig få minst en klokketime veiledning. Det gjøres videoopptak av alle pasientsamtaler. Videoopptakene danner grunnlaget for veiledning. Studenten skal få veiledning på alle arbeidsmåter som inngår i en behandlingsprosess: intervjuteknikk, anvendte fagetiske prinsipper, lover og rettigheter som berører pasienten, psykologiske utredninger og vurderinger, suicidalvurdering, diagnosikk, brukermedvirkning, behandlingsplan, gjennomføring av terapeutiske intervensjoner, samarbeid med andre instanser og med pårørende, skriftliggjøring, evaluerning av intervensjoner og formidling av resultater av utredning og behandlingsresultat til pasient, pårørende eller samarbeidspartnere. Hver student bør også ha lagt frem og drøftet en pasientsak i behandlingskonferanse eller på klinikkmøte minst en gang i løpet av praksisperioden.

Behandlingskonferanser: Behandlingskonferansene er obligatorisk. Behandlingskonferanser arrangeres fire ganger i løpet av studieåret: to høst og to vår. Hensikten med behandlingskonferansen er å få en bredere belysning av kliniske problemstillinger i et større forum enn veiledningsgruppen. Ved behandlingskonferansen deltar alle studenter og veiledere ved de tre klinikkene, og fortrinnsvis presenteres én sak fra hver klinikk. Ved behandlingskonferansene legges pasientsaker frem i anonymisert og omskrevet form, slik at de ikke kan gjenkjennes, men samtidig slik at de kliniske problemstillingene kommer frem og kan drøftes. Hver student skal ha lagt frem en pasientsak for drøfting i kollegamøte, enten på behandlingskonferanse eller et annet egnet klinisk forum i løpet av praksistiden.

Nevropsykologisk praksis

I nevropsykologisk praksis skal hver student ha vært med på utredning av minst to pasienter. Disse er henvist til nevropsykolgisk undersøkelse ved psykologisk klinikk fra ulike eksterne instanser som fastlege, avdelinger på UNN, studentenes rådgivningstjeneste eller NAV. Studentene jobber i gruppe på tre, og gruppen gjennomfører selv utredningen under veiledning av klinisk nevropsykolog. De gir tilbakemelding muntlig og skriftlig til henvisende instans og pasient.

Hver utredning medfører omtrent en ukes arbeid, inkludert forberedelse, undersøkelse, analyse og rapportskriving, tilbakemeldinger og 2 - 3 timers veiledning.  Utredningene oppsummeres på to heldags workshops for hele kullet av studenter, vanligvis holdt i april og mai, når alle studentene har gjennomført sine utredninger. Studentene legger selv fram sine saker til drøfing og oppsummering, veiledet av kurslederne.

Eksamen

Klinikkpraksis

Klinikkpraksis er obligatorisk. Vanlige fremmøteregler gjelder til alle deler av klinikkpraksis: Veiledningsgrupper, klinikkmøter, pasienttimer og behandlingskonferanser. Det forutsettes aktiv deltakelse i alle disse fora. Alle skriftlige elementer av klinisk psykologisk arbeid inngår i arbeidskravet og forutsettes fremlagt for veileder og godkjent av denne (journalnotater, behandlingsplan, utredninger, vurderinger, brev til pasienter eller samarbeidspartnere og epikriser). Det kreves at studenten retter seg etter gjeldende lover og forskrifter, fagetiske retningslinjer for nordiske psykologer og etterkommer anvisninger fra veileder for at praksis skal godkjennes. Emnet evalueres som bestått/ikke bestått ut fra en samlet evaluering av om studenten har møtt emnets arbeidskrav, nyttiggjort seg veiledning og vist seg skikket for klinisk psykologisk virksomhet.

Arbeidskrav nevropsykologisk praksis

Nevropsykologisk praksis er obligatorisk. Vanlig frammøtekrav gjelder til alle deler av nevropsykologisk praksis. Det kreves deltakelse/ aktiv tilstedeværelse i alle deler av to nevropsykologiske utredninger: forberedelse, undersøkelse, analyse, rapportskriving, tilbakemelding, veiledning og workshop.

Vurderingsordning

Praksis bedømmes som bestått/ikke bestått på grunnlag av evaluering fra veileder tilknyttet arbeidskravet. Ved ikke bestått klinikk-/nevropsykologisk praksis gjelder samme regler som ved andre praksisperioder i profesjonsstudiet i psykologi, dvs. at praksisen må tas på ny. Det er kun anledning til å prøve seg i klinikkpraksis to ganger. Tilsvarende gjelder for nevropsykologisk praksis. Vurderingen i klinikkpraksis og nevropsykologisk praksis er uavhengige av hverandre. Dersom studenten eksempelvis består nevropsykologisk praksis, men ikke klinikkpraksis, må studenten kun ta klinikkpraksis på ny.