høst 2019: VID-6044 Matematikk 1 for 5.-10. trinn, del 1 - 15 stp
Opptakskrav
- Fullført lærarutdanning, praktisk-pedagogisk utdanning eller annen pedagogisk utdanning som kvalifiserer for å undervise i 5.-10.trinn.
- Deltakerane må være i et ansettelsesforhold i grunnskolens 5.-10. trinn, som tillater at deltakaren kan prøve ut pedagogiske opplegg i egen klasse. UiT vil ikkje kreve dokumentasjon på ansettelsesforholdet, men dette er en forutsetning for at studentane kan gjennomføre sine arbeidskrav.
Innhold
Matematisk kunnskap: Målet er å oppnå ein djup og detaljert kunnskap i den matematikken som blir undervist på 5.-10. trinn. Særleg viktig er det å forstå samanhengar og oppbygging, kunne grunngje metodar og reglar, og ha evna til å resonnere og argumentere. Undervisninga vil fokusere lite på tradisjonell oppgåveløysing og meir på utforsking, diskusjon og grunngjeving. Det er difor ein føresetnad at kandidaten sjølv set seg inn i matematikken frå gjeldande læreplan.
Kunnskap om elevane si matematiske tenking: Målet er å få innsikt i forskingsbasert kunnskap om korleis elevar utviklar, brukar og kommuniserer matematisk kunnskap.
Kunnskap om undervisning i matematikk: Målet er at kandidaten skal ha forskingsbasert innsikt i ulike måtar å organisere og tilpasse undervisninga i matematikk på.
Hva lærer du
Etter bestått emne skal studentane ha fylgjande læringsresultat:
Kunnskap og forståing
Matematisk kunnskap
- tal og talteori
- kunnskap om oppbygginga av posisjonssystemet for heile tal, desimaltal, og samanhengen mellom brøk, desimaltal og prosent
- oppbygging og strukturar i addisjons-, subtraksjons-, multiplikasjons- og divisjonstabellen
- den assosiative, kommutative og distributive lova si rolle i grunnleggjande rekning og i fleksible og standardiserte algoritmar.
- figurtal, primtal, faktorisering og delbarheit
- talsystem, rasjonale og irrasjonale tal
- algebra og funksjonar
- formell og uformell løysing av likningar og ulikskapar
- mønster, generalisert aritmetikk, enkle bevis og resonnement
- modellering og den algebraiske syklusen
- grundig arbeid med funksjonsomgrepet
Kunnskap om elevane si matematiske tenking
- kunnskap om kjende problem knytte til elevane si matematiske tenking generelt, og særleg knytt til
- overgangen frå heile tal til desimaltal og brøk
- algebra og funksjonslære
- standard algoritmar
- kunnskap om korleis pre-algebra er avgjerande for elevar si utviklinga av algebraisk forståing og kunnskap om sentrale utfordringar knytte til overgangen mellom tal og algebra
- kunnskap om utfordringar knytte til overgangen frå mellomtrinn til ungdomstrinn
- kjennskap til korleis elevar resonnerer
Kunnskap om undervisning i matematikk
- kunnskap om bruk av konkretisering i matematikk generelt, og særleg knytt til
- brøk (mengd, lengde og område)
- desimaltal (måling)
- fleksible og standardiserte algoritmar
- kunnskap om progresjonen i læring av brøk, frå illustrasjon via likeverdige brøkar til brøkrekning
- kunnskap om ulike måtar å uttrykke funksjonar på (formel, tabell, graf, praksis) og betydinga dette har for undervisning av funksjonslære
- kunnskap om korleis ein får til problemløysing, til dømes gjennom diskusjonar i klasserommet med fokus på argumentasjon og grunngjeving, og korleis elevar kan lære av kvarandre
- kunnskap om korleis ein kan evaluere undervegs og kjennskap til aktuelle kartleggingsmateriell og tolking av desse basert på ein didaktisk struktur
- kjennskap til korleis IKT kan brukast i undervisninga av tal og algebra
Ferdigheiter
Studenten skal kunne
- leie undervisning med fokus på ulike typar kunnskap
- planlegge undervisning innanfor eit emne, med fokus på progresjon, prioritering og døme
- vurdere om elevane sine forslag og idear er matematisk haldbare
Kompetanse
Studenten skal kunne
- bruke sin matematiske kunnskap til å leie matematiske samtalar med elevar, der elevane får vere utprøvande og undersøkande
- vurdere kva som er matematisk haldbart og ikkje i samtale med elevar, i diskusjonar i klasserommet og i vurdering av lærebøker
- bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er sentralt og mindre sentralt i eit pensum, og prioritere og tilpasse undervisninga ut frå dette
- variere undervisninga bevisst basert på sin kunnskap om matematisk kompetanse
- bruke kunnskapen sin om elevane si tenking til å tilpasse undervisninga til den enkelte eleven, og til å ta tak i problem og misoppfatningar
- bruke sin kunnskap om undervisning i matematikk til å leggje opp til ei fornuftig rekkefølgje og progresjon og også vere i stand til å lage matematisk haldbare døme og konkretiseringar
- bruke kunnskapen sin om korleis elevar resonnerer til å utvikle evna si til å løyse problem
- kan legge til rette for progresjon i eleven si læring av grunnleggande ferdigheiter
Undervisning
Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, førelesning og seminar.
Sentralt i kurset er arbeid med matematikken ein skal undervise. For å studere korleis elevar tenkjer vil det brukast video der elevar løyser oppgåver, aktivitetar og diskusjonar. Det vil også fokuserast på kjende problem og misoppfatningar i ulike emne. For å studere korleis ein planlegg og gjennomfører undervisning vil ein studere og prøve ut materiell, analysere video av undervisning og diskutere kva som skil god og dårleg undervisning. For å studere matematikken ein skal undervise vil ein både studere kompleksiteten i den grunnleggjande matematikken og leite etter nøkkelkunnskapar og sentrale element i matematisk kunnskap.
Målet er å oppnå ei djup og detaljert forståing av kva som skal til for å lære matematikken på 5.-10. trinn. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i plenum og grupper stå sentralt.
Eksamen
Arbeidskrav
Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan framstille seg for eksamen:
- Bestått 2-3 mindre prøver i matematikk
- 80% oppmøte på samlingar
Eksamen
Én mappeeksamen bestående av tre arbeid som skal leverast inn samlet.
- Observasjon av elevar sine reknestrategiar. Individuelt. 1200-1600 ord
- Kartlegging av ei klasse med rapport om tiltak for nokre utvalde elevar, og utprøving av en aktivitet. Individuelt eller i små grupper. 1200-1600 ord i tillegg til kartlegginga
- Lage ein detaljert plan for opplæring innanfor eit avgrensa område i ei eller to veker. Faglige argument for må framhevast og aktivitetar skal inkluderast. Individuelt eller i små grupper. Ca 2000 ord, pluss vedlagte aktivitetar.
Ved bedømming av eksamen blir karakterar nytta etter ein skala frå A til E for greidd, og F for ikkje greidd, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikkje bestått kan ein ta kontinuasjonseksamen i byrjinga av påfølgjande semester
Error rendering component
- Om emnet
- Studiested: Tromsø |
- Studiepoeng: 15
- Emnekode: VID-6044
- Ansvarlig enhet
- Institutt for lærerutdanning og pedagogikk