Fredsprisvinnere med sterkt budskap

Nobels fredspris for 2018 ble den 10. desember tildelt Nadia Murad og Denis Mukwege. De får begge prisen for kampen mot seksualisert vold/krigføring. Det gjør inntrykk å høre det de beskriver. Historiene er forskjellige, men også like.

Av Husebekk, Anne
Postet 13.12.2018 11:01

Nadia Murad tilhører en liten befolkningsgruppe, jidisere som holder til i Tyrkia, Syria og Irak. De er forfulgt og utsatt for folkemord. Kvinner blir tatt som sexslaver for IS krigere og Nadia var en av dem. Hun klarte å rømme og har brukt de siste fire årene til å gjøre verden kjent med hva som skjer.

Denis Mukwege er lege i Kongo og driver et sykehus der kvinner som er seksuelt maltraktert som en del av krigføringen i Kongo, blir forsøkt reparert fysisk og psykisk.

Hva handler dette om?

Det handler om maktmisbruk, undertrykkelse, tap av verdighet, grov vold og fullstendig manglende respekt for medmennesker, i begge situasjoner, for kvinner. Kvinner opplever at menn og barn blir likvidert i deres påsyn. Deretter blir de voldtatt, ofte av mange menn. Mange kvinner blir gravide, noen HIV smittet. I tillegg til å miste sine egen familie, må de gjennomføre graviditet, fødsel og ta seg av barn som er unnfanget i en voldssituasjon.

Årsakene til krig er forskjellige i Irak og Kongo. I Irak fører IS en «hellig krig». De vantro har ingen verdi og behandles deretter. Det betyr at etnisk rensing og sexslaveri tolereres.

I Kongo er kampen om rike naturressurser bakgrunnen for krigføring. Denis Mukwege ber oss tenke over at batteriproduksjon til biler og mobiltelefoner krever metaller, metaller som finnes i blant annet i Kongo.  Kampen om metallprofitt fører til vedvarende uroligheter og brutal fremferd av kongolesiske krigere. Seksualisert vold mot kvinner er et sterkt våpen. Det grønne skiftet er med på å vedlikeholde krigssituasjonen i et land med dårlig fungerende demokrati og svakt statsstyre. Større behov for og høyere priser på metaller, gjør Kongos naturressurser etterspurte og verdifulle. Det vedlikeholder også krigføring og seksualisert vold mot kvinner.

Hvilket ansvar har verdenssamfunnet?

Seksualisert vold mot kvinner burde være i strid med alle menneskers sunne fornuft, alle menneskers verdigrunnlag, grunnleggende menneskerettigheter og bærekraftsmål. Men det skjer allikevel. Vi må alle være klare og høyttalende i vår avsky. Våre politikere må bruke sin innflytelse i land der seksualisert vold utøves i krigssituasjoner. Seksualiserte maktovergrep mot kvinner skjer også utenfor krigssituasjoner, i Norge og i alle andre land.

Nobels fredspris gir oss noe å tenke på, noe å ta avstand fra, noe i tillegg til #metoo kampanjen. Det vi har fått høre fra Murad og Mukwege er råere og mer ødeleggende. Seksualisert vold er alltid ødeleggende.

Vi må håpe at Nadia Murad en dag vil få gleden tilbake. Nå er tårene mer synlig enn smilet.