Æresprofessor i russisk folkehelse

UiTs egen Odd Nilssen ble i forrige uke utnevnt til æresprofessor ved Northern State Medical University (NSMU) i Arkhangelsk. Han fikk prisen for sin mangeårige innsats for forskning på folkehelse i Nord-Norge og Nordvest-Russland.

Wæhler, Turid Austin
Publisert: 20.11.18 12:15 Oppdatert: 20.11.18 11:52
Tromsø

Odd Nilssen
Odd Nilsen under æresprofessorkreeringen. Foto: NSMU

Russlands-
samarbeid ved UiT

I år er det 25 år siden UiT formelt begynte å samarbeide med universiteter og myndigheter i Russland.

I forrige uke markerte UiT og partnere samarbeidet (ved Northern State Medical University (NSMU) i Arkhangelsk, Russland.

Nilssen blir ofte beskrevet som en av pionerene i norsk-russisk forskningssamarbeid, og det var forundringen over de store forskjellene i forventet levealder mellom nabolandene som vekket nysgjerrigheten for alvor.

Hvorfor se mot Russland?

Det ble tidlig klart for Odd Nilssen at Russland var en rik kilde til epidemiologiske data og muligheter for forskningssamarbeid. Og Nilssen har pløyd seg gjennom mange lag forskningsmateriale i sin søken for å finne ut av hva russere dør av, basert på Knut Westerlunds metodikk.

– Knut Westlund ble ansatt som Norges første professor i epidemiologi ved UiT i 1972, og har hatt enorm betydning for utviklingen innen epidemiologi både ved UiT spesielt og i Norge generelt, sier Nilssen.

– Han sa ofte at Russland er vårt mest naturlige samarbeidsland, all den tid Russland ligger nær oss både når det gjelder beliggenhet, kultur og historie. Derfor har det vært naturlig for oss å samarbeide med Russland, heller enn å reise lenger ut i verden, sier Odd.

Han fremhever vennskap som spesielt viktig i en tid med økende spenning internasjonalt, spesielt for befolkningen i Nord-Norge.

Vier liv til forskning på død

Epidemiologen hadde ikke forsket lenge på russiske forhold før han ble slått av de enorme forskjellene i forventet levealder mellom Norge og Russland. Russiske menn lever i snitt 15 år færre enn norske, mens kvinner i snitt lever åtte år lengre i Norge enn i Russland.

– Forskjellene var store også da vi begynte å samarbeide med Russland tidlig på 1990-tallet. For 25 år siden var forventet levealder uansett kjønn 64 år i Russland og nesten 78 år i Norge, sier Nilssen.

Han fremhever hjertedød som den årsaken til flest dødsfall i Russland.

– Det er ingen tvil om at alkoholkonsum og tobakksbruk er viktige årsaksforklaringer her. Ellers er ulykker, selvmord og mord viktige årsaker til at russere dør tidlig, kommenterer han.

Les mer: Derfor drikker russerne seg så fulle

Økende samarbeid

Odd Nilssen beskriver kjernen av forskere ved Institutt for samfunnsmedisin som har forsket på helse i Russland siden tidlig på 1990-tallet, som liten, men solid.

Tilskuere
Tilskuere ved utdelingen i Arkangelsk. Fra venstre Tatiana Savinova, Jørgen Fossland, Anne Husebekk, Tormod Brenn, Tordis Trovik (alle UiT) og Alexander Kudryavtsev (UiT/NSMU). Foto: NSMU

– Vi har ikke vært mange, men de som har holdt på med Russland har vært lidenskapelig engasjerte og fått til mye. Vi ser nå med glede at samarbeidet mellom UiT og Russland bare vokser seg sterkere, og det til tross for Vestens sanksjoner mot Russland og et generelt labert bilateralt forhold de seneste årene, sier Nilssen.

Han viser særlig til Heart to Heart-prosjektet, et stort internasjonalt prosjekt som ledes av professor David Leon ved London School of Hygiene and Tropical Medicine (LSHTP), og UiT. I prosjektet sammenlignes data fra Tromsøundersøkelsen med befolkningsdata fra Nordvest-Russland.

Besøk i Russland
Professor David Leon (London School of Hygiene and Tropical Medicine/UiT) og Odd Nilssen på reise i Russland. Foto: Privat

– Heart to Heart-studien er et av de mest omfattende studier i hjertehelse som noensinne er sjøsatt. Her ligger enorme mengder data, ikke bare på hjertehelse, men også på alkoholforbruk, diett, bruk av helsetjenester, aktivitet, medisinbruk, med mer. Dette vil utgjøre basis for kommende doktorgrader på norsk og russisk side i mange år framover, sier Nilssen.

– Selv om jeg er blitt pensjonist vet jeg at dette arbeidet vil bli fulgt tett opp av forskere fra både Norge og Russland og på den måten danne grunnlag for samarbeid mellom landene i mange år framover. Og det er viktig, både for forskning og for vennskap over landegrensene. 

Les også:
Markering av 25 års samarbeid mellom UiT og Russland i Tromsø
Russland har verdens høyeste forekomst av hjerteinfarkt: – Russland er slik Norge var for 50 år siden

Hindrer hjerneflukt med utdanning

På utdanningssiden har Odd og kollegaene pløyd udyrket mark. Nilssen sto i bresjen da UiT opprettet et masterprogram i folkehelse i Arkhangelsk i 2007, kalt The International School of Public Health, Arkhangelsk (ISPHA).

– Vi begynte i det små og jobbet fram et solid studium med klar forankring i Russland. I begynnelsen brukte vi leger fra Norge, Sverige og Finland som forelesere, veiledere og sensorer. Videre utdannet vi de flinkeste studentene til lærere. Disse fikk pedagogisk skolering, og ble sendt utenlands for å delta i internasjonale seminarer og kurs på prosjektets bekostning. Disse studentene tok gradvis over undervisninger under vår ledelse, slik at da vårt prosjekt var over, hadde vi en fullstendig russisk lærerstab som tok over, sier Odd.

Les også: Utdanner folkehelseeksperter i Arkhangelsk

I tillegg har UiT bygget opp et utdanningstilbud på doktorgradsnivå som er utenom det vanlige. Programmet ARKTROPP (The ARKhangelsk TROmsø Phd Program) utdanner russiske doktorgradsstipendiater i folkehelse med en original vri.

– Da vi startet opp utdanningen av russiske doktorgradsstipendiater i folkehelse så vi at vi oppnådde mye av det vi ønsket; vi tiltrakk oss dyktige forskere som bidro til å styrke forskningsmiljøet ved Institutt for samfunnsmedisin ved UiT og forsterket samtidig relasjonene og båndene til våre partnere på russisk side, sier Nilssen.

Sideeffekter av suksess

Doktorgradsstipendiatene som studerte i Tromsø viste seg å bli boende også etter fullført doktorgrad.

– Det var jo i utgangspunktet positivt for oss at de slik sett kunne fortsette å bidra til å styrke forskningsmiljøet, men samtidig er dette en type hjerneflukt verken Russland eller Norge er tjent med på lang sikt. Internasjonalt samarbeid er et gode, men vi har et ansvar for ikke å tømme samarbeidsland for de beste hodene, sier Nilssen.

PhD-programmet ble derfor endret slik at stipendiatene måtte være bosatt i Russland for å få fullføre utdanningen. Kurs, veiledning og disputas skjer i Tromsø, og det blir hyppige reiser mellom øst og vest.

 – En positiv bieffekt er at vi på denne måten kan utdanne langt flere stipendiater. Det viste seg nemlig at vi kunne utdanne fem stipendiater for samme beløp som vi kunne utdanne én stipendiat i Norge, avslutter han.

 

Wæhler, Turid Austin
Publisert: 20.11.18 12:15 Oppdatert: 20.11.18 11:52
Tromsø
Vi anbefaler