vår 2019: VID-6045 Matematikk 1 for 5.-10. trinn, del 2 - 15 stp
Opptakskrav
- Fullført lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som kvalifiserer for å undervise i 5.-10. trinn.
- Deltakerne må være i et ansettelsesforhold i grunnskolens 5.-10. trinn, som tillater at deltakeren kan prøve ut pedagogiske opplegg i egen klasse. UiT vil ikke kreve dokumentasjon på ansettelsesforholdet, men dette er en forutsetning for at studentene kan gjennomføre sine arbeidskrav.
Innhold
Matematisk kunnskap: Målet er å oppnå ein djup og detaljert kunnskap i den matematikken som blir undervist på 5.-10. trinn. Særleg viktig er det å forstå samanhengar og oppbygging, kunne grunngje metodar og reglar, og ha evna til å resonnere og argumentere. Undervisninga vil fokusere lite på tradisjonell oppgåveløysing og meir på utforsking, diskusjon og grunngjeving. Det er difor ein føresetnad at kandidaten sjølv set seg inn i matematikken frå gjeldande læreplan.
Kunnskap om elevane si matematiske tenking: Målet er å få innsikt i forskingsbasert kunnskap om korleis elevar utviklar, brukar og kommuniserer matematisk kunnskap.
Kunnskap om undervisning i matematikk: Målet er at kandidaten skal ha forskingsbasert innsikt i ulike måtar å organisere og tilpasse undervisninga i matematikk på.
Hva lærer du
Etter bestått emne skal studentane ha fylgjande læringsresultat:
Kunnskap og forståing
Matematisk kunnskap
- geometri og måling
- transformasjonar, konstruksjon, enkle bevis og resonnement
- oppbygging av aktuelle måleeiningar, måling som verktøy og måleusikkerheit
- statistikk og sannsyn
- grundig arbeid med sannsynsomgrepet gjennom studium av kombinatorikk, modellar og konkretisering av samansette forsøk
- ulike diagram, sentralmål, spreidningsmål og kritisk haldning til statistikk
Kunnskap om elevane si matematiske tenking
- kunnskap om kjende problem knytte til elevane si matematiske tenking generelt, og særleg knytt til sannsynsomgrepet
- kunnskap om sentrale steg i elevane si kunnskapsutvikling i geometri og måling
- kjennskap til korleis elevar resonnerer
- kjennskap til språket og kulturen si betyding for læring av matematikk
Kunnskap om undervisning i matematikk
- kunnskap om korleis ein får til problemløysing, til dømes gjennom diskusjonar i klasserommet med fokus på argumentasjon og grunngjeving, og korleis elevar kan lære av kvarandre
- kunnskap om ulike typar matematisk kompetanse og korleis ein kan undervise for å oppnå dei ulike typane kompetanse
- kjennskap til korleis IKT kan brukast i undervisninga av geometri
- kjennskap til etnomatematikk
Ferdigheiter
Studenten skal kunne
- leie undervisning med fokus på ulike typar kunnskap
- planlegge undervisning innanfor eit emne, med fokus på progresjon, prioritering og døme
- vurdere om elevane sine idear er matematisk haldbare
Kompetanse
Studenten skal kunne
- bruke sin matematiske kunnskap til å leie matematiske samtalar med elevar, der elevane får vere utprøvande og undersøkande
- vurdere kva som er matematisk haldbart og ikkje i samtale med elevar, i diskusjonar i klasserommet og i vurdering av lærebøker
- bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er sentralt og mindre sentralt i eit pensum, og prioritere og tilpasse undervisninga ut frå dette
- variere undervisninga bevisst basert på sin kunnskap om matematisk kompetanse
- bruke kunnskapen sin om elevane si tenking til å tilpasse undervisninga til den enkelte eleven, og til å ta tak i problem og misoppfatningar
- bruke sin kunnskap om undervisning i matematikk til å leggje opp til ei fornuftig rekkefølgje og progresjon og også vere i stand til å lage matematisk haldbare døme og konkretiseringar
- bruke kunnskapen sin om korleis elevar resonnerer til å utvikle evna si til å løyse problem
- kan legge til rette for progresjon i eleven si læring av grunnleggande ferdigheiter
Undervisning
Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, førelesning og seminar.
Sentralt i kurset er arbeid med matematikken ein skal undervise. For å studere korleis elevar tenkjer vil det brukast video der elevar løyser oppgåver, aktivitetar og diskusjonar. Det vil også fokuserast på kjende problem og misoppfatningar i ulike emne. For å studere korleis ein planlegg og gjennomfører undervisning vil ein studere og prøve ut materiell, analysere video av undervisning og diskutere kva som skil god og dårleg undervisning. For å studere matematikken ein skal undervise vil ein både studere kompleksiteten i den grunnleggjande matematikken og leite etter nøkkelkunnskapar og sentrale element i matematisk kunnskap.
Målet er å oppnå ei djup og detaljert forståing av kva som skal til for å lære matematikken på 5.-10. trinn. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i plenum og grupper stå sentralt.
Eksamen
Arbeidskrav
Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan framstille seg for eksamen:
- godkjent mappe med 2-4 obligatoriske oppgåver, der kvar oppgåve er på 1200-1600 ord. Oppgåvene skal vere knytte til kunnskap om elevane si matematiske tenking og kunnskap om undervisning i matematikk
- Aktiv deltaking i nettforum med innlegg på minst 80% av diskusjonane
- Rapport (600-1200) om kunnskapsdeling av valgfritt tema
- Deltaking på minst 70% av samlingane
Eksamen
Eksamen består av:
- Ein munnleg eksamen, 45 minutt. Første del av eksamenen tek utgangspunkt i mappa med arbeidskrav. Hjelpemiddel: eigne notat
Ved bedømming av eksamen blir karakterar nytta etter ein skala frå A til E for greidd, og F for ikkje greidd, med A som beste karakter.
Ved karakteren F/ikkje bestått kan ein ta kontinuasjonseksamen i byrjinga av påfølgjande semester
Error rendering component
- Om emnet
- Studiested: Tromsø |
- Studiepoeng: 15
- Emnekode: VID-6045
- Ansvarlig enhet
- Institutt for lærerutdanning og pedagogikk