vår 2019:    VID-6045 Matematikk 1 for 5.-10. trinn, del 2 - 15 stp

Søknadsfrist

01.03 på http://udir.no/videreutdanning (stipend/vikarmidler)

ca. 15.04. på http://uit.no/evuweb

Se http://uit.no/videre for mer informasjon


Emnetype

Videreutdanning for lærere, lavere grad.

Opptakskrav

  • Fullført lærerutdanning eller annen pedagogisk utdanning som kvalifiserer for å undervise i 5.-10. trinn.
  • Deltakerne må være i et ansettelsesforhold i grunnskolens 5.-10. trinn, som tillater at deltakeren kan prøve ut pedagogiske opplegg i egen klasse. UiT vil ikke kreve dokumentasjon på ansettelsesforholdet, men dette er en forutsetning for at studentene kan gjennomføre sine arbeidskrav.


Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

VID-6043F Matematikk 1 for 1-7 trinn, del 2 15 stp

Innhold

Matematisk kunnskap: Målet er å oppnå ein djup og detaljert kunnskap i den matematikken som blir undervist på 5.-10. trinn. Særleg viktig er det å forstå samanhengar og oppbygging, kunne grunngje metodar og reglar, og ha evna til å resonnere og argumentere. Undervisninga vil fokusere lite på tradisjonell oppgåveløysing og meir på utforsking, diskusjon og grunngjeving. Det er difor ein føresetnad at kandidaten sjølv set seg inn i matematikken frå gjeldande læreplan.

Kunnskap om elevane si matematiske tenking: Målet er å få innsikt i forskingsbasert kunnskap om korleis elevar utviklar, brukar og kommuniserer matematisk kunnskap.

Kunnskap om undervisning i matematikk: Målet er at kandidaten skal ha forskingsbasert innsikt i ulike måtar å organisere og tilpasse undervisninga i matematikk på.


Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentane ha fylgjande læringsresultat:

Kunnskap og forståing

Matematisk kunnskap

  • geometri og måling
    • transformasjonar, konstruksjon, enkle bevis og resonnement
    • oppbygging av aktuelle måleeiningar, måling som verktøy og måleusikkerheit
  • statistikk og sannsyn
    • grundig arbeid med sannsynsomgrepet gjennom studium av kombinatorikk, modellar og konkretisering av samansette forsøk
    • ulike diagram, sentralmål, spreidningsmål og kritisk haldning til statistikk

Kunnskap om elevane si matematiske tenking

  • kunnskap om kjende problem knytte til elevane si matematiske tenking generelt, og særleg knytt til sannsynsomgrepet
  • kunnskap om sentrale steg i elevane si kunnskapsutvikling i geometri og måling
  • kjennskap til korleis elevar resonnerer
  • kjennskap til språket og kulturen si betyding for læring av matematikk

Kunnskap om undervisning i matematikk

  • kunnskap om korleis ein får til problemløysing, til dømes gjennom diskusjonar i klasserommet med fokus på argumentasjon og grunngjeving, og korleis elevar kan lære av kvarandre
  • kunnskap om ulike typar matematisk kompetanse og korleis ein kan undervise for å oppnå dei ulike typane kompetanse
  • kjennskap til korleis IKT kan brukast i undervisninga av geometri
  • kjennskap til etnomatematikk

Ferdigheiter

Studenten skal kunne

  • leie undervisning med fokus på ulike typar kunnskap
  • planlegge undervisning innanfor eit emne, med fokus på progresjon, prioritering og døme
  • vurdere om elevane sine idear er matematisk haldbare

Kompetanse

Studenten skal kunne

  • bruke sin matematiske kunnskap til å leie matematiske samtalar med elevar, der elevane får vere utprøvande og undersøkande
  • vurdere kva som er matematisk haldbart og ikkje i samtale med elevar, i diskusjonar i klasserommet og i vurdering av lærebøker
  • bruke den matematiske kunnskapen sin til å vurdere kva som er sentralt og mindre sentralt i eit pensum, og prioritere og tilpasse undervisninga ut frå dette
  • variere undervisninga bevisst basert på sin kunnskap om matematisk kompetanse
  • bruke kunnskapen sin om elevane si tenking til å tilpasse undervisninga til den enkelte eleven, og til å ta tak i problem og misoppfatningar
  • bruke sin kunnskap om undervisning i matematikk til å leggje opp til ei fornuftig rekkefølgje og progresjon og også vere i stand til å lage matematisk haldbare døme og konkretiseringar
  • bruke kunnskapen sin om korleis elevar resonnerer til å utvikle evna si til å løyse problem
  • kan legge til rette for progresjon i eleven si læring av grunnleggande ferdigheiter


Undervisnings- og eksamensspråk

Norsk

Undervisning

Studentane vil møte eit variert utval av undervisnings- og læringsformer som individuelt arbeid, gruppearbeid, førelesning og seminar.

Sentralt i kurset er arbeid med matematikken ein skal undervise. For å studere korleis elevar tenkjer vil det brukast video der elevar løyser oppgåver, aktivitetar og diskusjonar. Det vil også fokuserast på kjende problem og misoppfatningar i ulike emne. For å studere korleis ein planlegg og gjennomfører undervisning vil ein studere og prøve ut materiell, analysere video av undervisning og diskutere kva som skil god og dårleg undervisning. For å studere matematikken ein skal undervise vil ein både studere kompleksiteten i den grunnleggjande matematikken og leite etter nøkkelkunnskapar og sentrale element i matematisk kunnskap.

Målet er å oppnå ei djup og detaljert forståing av kva som skal til for å lære matematikken på 5.-10. trinn. For å oppnå dette vil diskusjon og refleksjon i plenum og grupper stå sentralt.


Eksamen

Arbeidskrav

Følgjande arbeidskrav må vere godkjende før ein kan framstille seg for eksamen:

  • godkjent mappe med 2-4 obligatoriske oppgåver, der kvar oppgåve er på 1200-1600 ord. Oppgåvene skal vere knytte til kunnskap om elevane si matematiske tenking og kunnskap om undervisning i matematikk
  • Aktiv deltaking i nettforum med innlegg på minst 80% av diskusjonane
  • Rapport (600-1200) om kunnskapsdeling av valgfritt tema
  • Deltaking på minst 70% av samlingane

Eksamen

Eksamen består av:

  • Ein munnleg eksamen, 45 minutt. Første del av eksamenen tek utgangspunkt i mappa med arbeidskrav. Hjelpemiddel: eigne notat

Ved bedømming av eksamen blir karakterar nytta etter ein skala frå A til E for greidd, og F for ikkje greidd, med A som beste karakter.

Ved karakteren F/ikkje bestått kan ein ta kontinuasjonseksamen i byrjinga av påfølgjande semester


Pensum

Pensumliste vil foreligge ved studiestart.

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 15
  • Emnekode: VID-6045