Hvordan påvirker fysisk aktivitet risikoen for blodpropp?

Det er godt kjent at regelmessig fysisk aktivitet er et viktig grunnlag for god helse og kan redusere risikoen for blant annet hjerteinfarkt, hjerneslag og noen krefttyper. Forskning på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og venøs blodpropp er ikke like entydig, og mer kunnskap er nødvending før man kan si om fysisk aktivitet påvirker risikoen for venøs blodpropp eller ikke. Vi i TREC har i to ferske publikasjoner sett nærmere på dette temaet.

Fysisk aktivitet kan ha en reduserende effekt på risikoen for venøs blodpropp. Foto: www.colourbox.no
Av Line Holtet Evensen, stipendiat ved TREC

Omtrent 10 000 nordmenn rammes hvert år av venøs blodpropp. Dette er en blodpropp i blodårene som frakter blod fra kroppen tilbake til hjertet, og opptrer som oftest i beina eller i lungene. Det er flere som får blodpropp i dag enn for 20 år siden. Den økte forekomsten kan ha flere årsaker, men at befolkningen blir eldre og at stadig flere er overvektige, er trolig en del av forklaringen.

Behov for forskning

Vårt nyeste forskningsarbeid har bestått av flere deler. Først oppsummerte vi den eksisterende kunnskapen i en oversiktsstudie. Her gjennomgikk vi litteraturen på området, oppsummerte hva enkeltstudier viser, og påpekte metodiske utfordringer med det å forske på fysisk aktivitet. Vi fant 10 enkeltstudier som har sett på sammenhengen mellom fysisk aktivitet og blodpropp. Studiene har brukt ulike spørreskjemaer for å måle aktivtetsnivå, ulike studiepopulasjoner (unge eller gamle, menn eller kvinner) og har ulik oppfølgingstid. Disse forskjellene gjør det utfordrende å sammenligne resultatene fra studiene, men vi konkluderte med at samlet sett så indikerer studiene at en moderat mengde fysisk aktivitet kan redusere risikoen for blodpropp noe.

Vi fant også flere områder hvor det er behov for mer forskning. Blant annet har alle studiene frem til nå målt fysisk aktivitet gjennom selvrapportering, og det er behov for studier med mer nøyaktige målemetoder. Dette kan for være eksempel bruk av akselerometer eller direkte måling av fysisk form eller muskelstyrke. I tillegg har mange av studiene 15-20 års oppfølgingstid. Siden mange endrer aktivtetsnivå over tid, så er det behov for studier som tar høyde for dette ved bruk av repeterte målinger. Det er dessuten få studier som har sett på om fysisk aktivitet kan påvirke risikoen for tilbakevennende blodpropp eller blodpropprelaterte plager. Dette er viktig kunnskap for å finne ut om pasienter med blodpropp kan ha nytte av strukturert rehabilitering etter hendelsen.

Godt voksne har mest å hente

Eldre har mest å hente på å være fysisk aktiv, viser den nyeste TREC-studien som stipendiat Line Holtet Evensen har stått i spissen for. Foto: www.colourbox.no
I den andre av våre to nylige publikasjoner har vi benyttet Tromsøundersøkelsen for å forsøke å tette noen av kunnskapshullene som vi fant i arbeidet med oversiktsartikkelen. Vi inkluderte mer enn 30 000 tromsøværinger som deltok en eller flere ganger Tromsøundersøkelsen i perioden 1994-2008. Deltakerne rapporterte hvor aktive de var i gjennomsnitt per uke, og i analysene tok vi høyde for endringer i aktivitetsnivå hos de som deltok i flere undersøkelser. Vi fulgte deltakerne ut 2016, og i løpet av oppfølgingen fikk 531 en førstegangs blodpropp.

Resultatene viste at de som var aktive en til tre timer eller mer per uke hadde 23 % lavere risiko for blodpropp sammenlignet med referansegruppen, som bestod av de som ikke var aktive i det hele tatt eller mindre enn en time per uke. Sammenhengen mellom aktivitet og blodpropprisiko var imidlertid ikke lik for yngre og eldre. Det var de som var 65 år og eldre som hadde mest å hente på å være aktive med 30% redusert risiko for å få blodpropp. Effekten var noe mindre (24 %) i analyser hvor vi tok høyde for forskjeller mellom aktive og inaktive som kan tenkes å påvirke resultatene (blant annet kroppsmasseindeks og andre sykdommer). Blant de som var yngre enn 65 år fant vi ingen sammenheng mellom aktivitetsnivå og blodpropprisiko, selv om tallene antyder at det kan være en gunstig effekt. Det er viktig å huske på at de fleste som får blodpropp er eldre mennesker, slik at en risikoreduksjon her vil ha størst innvirkning på forekomsten av blodpropp totalt sett.

Ikke mye som skal til

Det er ikke så mye aktivitet som skal til for å påvirke blodpropprisikoen, og det er mest å hente fra å gjøre lite eller ingenting til å gjøre litt. I vår studie fant vi at lett fysisk aktivitet, hvor man ikke blir svett og andpusten, en time til tre timer eller mer per uke hadde en effekt hos eldre. Tallene viste også at det ikke nødvendigvis gir en større gevinst å være mer aktiv i denne sammenhengen, selv om gruppen som rapporterte hard aktivitet, hvor man blir svett og andpusten, en til tre timer per uke hadde størst risikoreduksjon (42 %). Vi kunne imidlertid ikke skille effekten mellom gruppene statistisk.

Selv om de aller fleste aldri vil få blodpropp, er det mange andre gode grunner til å holde seg fysisk aktiv, som generelt bedre helse og mer overskudd i hverdagen. Derfor bør både yngre og eldre passe på å få sin anbefalte dose fysisk aktivitet hver uke (se infoboks).  For de som synes det er tungt å komme i gang, så er gode tips å starte i det små med lystbetonte aktiviteter eller å lage treningsavtaler med andre. Det er viktig å huske at alt er bedre enn ingenting, og at selv små endringer kan ha stor betydning.

Referanser:

Evensen LH, Braekkan SK, Hansen JB. Regular Physical Activity and Risk of Venous Thromboembolism. Semin Thromb Hemost 2018.

Evensen LH, Isaksen T, Hindberg K, Braekkan SK, Hansen JB. Repeated assessments of physical activity and risk of incident venous thromboembolism. J Thromb Haemost 2018.



Ansvarlig for siden:
opprettet: 06.11.2018 13:22