De færreste har de evnene som skal til for å være en trygg pilot. Professor Monica Martinussen ved RKBU Nord skiller klinten fra hveten ved opptak til bachelorstudiet i luftfartsfag ved UiT.
Vi gjør oppmerksom på at denne artikkelen er over to år gammel, og kan ha innhold som er utdatert.
Psykologiske tester har lang fartstid i flyindustrien, og i følge Martinussen burde de vært gjort før dag én.
– Da Orville og Wilbur Wright i 1903 hadde flymaskin og planer klare på et jorde i Nord-Carolina før verdens første flytur, kastet de kron og mynt om hvem som skulle være verdens første pilot. Eldste bror Wilbur vant, og endte opp med å bli verdens første pilot som krasjet miserabelt. Det kostet litt blod, tårer, såret stolthet og timevis med reparasjoner. I dag kan en flyulykke koste veldig mange menneskeliv, tapt tillit til en hel industri og voldsomt mye penger. Derfor er det lagt ned enormt mye forskningsressurser i å sette de rette personene bak spakene, sier Martinussen.
Tidlig ute
Men hadde Martinussen vært tilstede på det jordet i Nord-Carolina i 1903, er det ikke sikkert hun hadde klart å plukke rett bror til jobben som pilot. Psykologiske tester av kandidater tar lang tid å gjennomføre og testene har tatt lang tid å utvikle.
– Allerede under første verdenskrig var det et stort behov for å utdanne mange nok flygere for å redusere det omfattende frafallet under trening. En rekke tester ble utviklet, og mange av disse var enkle konstruksjoner som skulle simulere oppgaver eller påvirkninger mennesket utsettes for i en flymaskin. De tidligste testbatteriene utviklet både i Europa og USA inneholdt tester som skulle måle emosjonell stabilitet, reaksjonstid, generelle evner og oppfattelse av likevekt, forklarer hun.