Hvalen kommer!

Når forsker Audun Rikardsen drikker sin morgenkaffe, så sjekker han samtidig hvor hvalene hans har vært i natt. Nå kan du også følge hvalenes ferd mot norskekysten. Kanskje kommer de dit du bor?
Bludd, Ellen Kathrine
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Ellen Kathrine Bludd
Publisert: 15.10.18 00:00 Oppdatert: 15.10.18 12:47

Audun Rikardsen på feltarbeid i Barentshavet i september. Her svømmer han med en knølhval. Foto: Lisa Kettemer

UiT-forsker Audun Rikardsen følger hvalene på sin ferd mot Nord-Norges fjorder. Foto: Lisa Kettemer

Tidlig i september i år satellittmerket forskere fra UiT og Havforskningsinstituttet ti knølkvaler i det nordlige Barentshavet. De vil følge de store dyrene fra fødeområdene i nord og videre sørover til tropiske farvann, kanskje med et stopp for å spise sild langs kysten av Nord-Norge?

Sist vi fulgte hvalene var det "Fredrik" som kom først til Karibien... Hvem kommer først i år? 

På denne linken kan du følge hvalene: WHALETRACK

Lang reise fra nord til sør

Marinbiolog Audun Rikardsen fra UiT har de siste årene ledet Whaletrack-prosjektet som kartlegger de lange vandringene til knølkval og spekkhuggere.

Det er en ganske spesielt å ligge midt i det iskalde, nordlige Barentshavet, med en hel hurv med nysgjerrige knøler rundt seg, forteller Audun Rikardsen

Han har nylig kommet hjem fra feltarbeid i Barentshavet for å satellittmerke knølhvalene.

I Whaletrack studerer de hvalenes vandring fra Barentshavet i nord på høsten, til vinteren når de ankommer fjordene langs norskekysten for å spise sild, og videre sørover til parring i Karibien eller Vest-Afrika.  

Unike haler

Knølhvalen (Megaptera novaeangliae) er et pattedyr som tilhører finnhvalfamilien som er bardehvalerArten er den eneste arten i knølhvalslekten. Den er kjent for sine spektakulære hopp, karakteristiske sveiver, og sin komplekse hvalsang.

Knølkvalens hale, som vises før den dykker ned i dypet, har et mønster som er unikt for hvert individ, forteller Rikardsen.

Gjennom fotografier av halene kan forskerne kjenne igjen spesielle individer fra deres vandring over hele verden. – Dette gir oss muligheten til å følge vandringen til individer over lang tid, sier han. 

Om du tar et slikt halebilde, så kan du også selv finne ut om den har vært tidligere registrert utenfor Troms, ved å logge deg inn på denne siden: www.hvalid.no

Den unike halen til knølhvalen gjør at forskerne kan identifisere dem. Her med satellittmerke, innfelt. Foto: Audun Rikardsen

Alle kan følge hvalene

Knølhvalen vandrer lange distanser hvert år. Foto: Audun Rikardsen

For å få mer detaljert informasjon om hvalenes kontinuerlige bevegelser over lengre tid bruker forskerne satellittmerking. Nå har forskerteamet også lagt ut satellittdataene på nett slik at alle har mulighet til å følge deres vandring direkte.

Det er en litt ny måte å drive forskning på, og det skaper engasjement, forventning og spenning, sier Rikardsen til NRK.

I tillegg til å lære mer om hvalens bevegelser og bidra til en mer kunnskapsbasert turisme, ønsker Rikardsen også at forskningen skal spres til folk generelt.

– Derfor har vi offentliggjort sporingssystemet. Nå kan hvem som helst følge med på hvalens bevegelser fra dag til dag. Det blir litt som sakte-TV.

Les også: Følger hvalene på direkten: – Unikt i internasjonal sammenheng

Han forteller at de i sesongen 2015/16 satellittmerket ti knølhvaler hvor de klarte å følge flere av dem helt ned til Karibien og delvis også tilbake et godt stykke. Dette var første gang noen har klart å følge disse dyrene over en så lang distanse i Nord-Atlanteren.

Les også: "Fredrik kom først fram til Karibien: - Har vært utrolig spennende

Samler inn DNA

I tillegg til merking og ID-bilder har det også blitt samlet inn biopsiprøver for genetikk, miljøgifter og isotopanalyser. I forbindelse med et nytt prosjekt har vi også startet innsamling av miljøDNA, en metode som kan brukes for å påvise ulike hvalarter og antall i ulike områder, bare ved å ta en vannprøve.

Alle disse dataene skal inngå som del av minimum to doktorgrader ved UiT, ulike masteroppgaver og andre arbeider.

Les også: Overraskende hai-funn fra DNA i korallrev

Hvalene blir merket med satellitt-sendere, slik at man kan følge deres lange vandring mot Karibien. Foto: Audun Rikardsen

Barentshval-teamet fra UiT og Havforskningsinstituttet.Forskerne som deltok på Barentshavtoktet i september 2018, fra venstre: Kjell-Arne Fagerheim (HI), Nils Øien (HI), Lisa Kettemer (UiT), Audun Rikardsen (UiT) og Lars Kleivane (Lkarts).  Foto: Audun Rikardsen / UiT

WHALETRACK prosjektet gjennomføres i nært samarbeid med Havforskningsinstituttet og andre nasjonale og internasjonale partnere.

Prosjektet videreføres nå med støtte fra bl.a. Regionalt Forskningsråd, VISTA, UiT og HI under prosjektet «Whalefeast», som også i sterkere grad også vil inkludere turist- og fiskerinæringen inn i prosjektet. 

Les mer om prosjektet her.

Bludd, Ellen Kathrine
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Ellen Kathrine Bludd
Publisert: 15.10.18 00:00 Oppdatert: 15.10.18 12:47
Vi anbefaler