- Ville vært umulig å lede et forfatterstudie uten å være forfatter selv
Gratulerer med fersk roman! Hvorfor velger du å undervise samtidig som du er romanforfatter?
Det er mange grunner, men en er atmøtene med studenter også har en positiv innvirkning på mitt eget forfatterskap. Det skjer svært mye i de prosessene vi arbeider oss igjennom. På forfatterstudiet jobber vi tett på tekstene, og ofte rundt to ulike spor: Hvorfor er denne teksten helt nødvendig, hva skiller den fra alt annet, og så er det selve håndverket, der vi jobber helt ned på setningsnivå og med strukturer, karakterer, valg av perspektiv, sånne ting. Å stadig få fornyet bevisstheten rundt disse to forholdene utfordrer også mine egne tekster.
Er det vanskelig å jobbe fram studentenes egen stemme uten å påvirke for mye med din egen?
Jeg mener at det er en myte at folk blir like av å gå på forfatterstudier. Det er ekstremt viktig for oss at stemmene vi tar inn på studiet er vidt forskjellige. Vi har også mange gjestelærere, og i valget av disse er variasjon viktig. Når vi gir tilbakemeldinger til studentene møtes vi alltid på tekstens premisser, ingenting annet er viktig og sletts ikke hva jeg selv ville gjort. Så det er ikke vanskelig, men krever mye leseerfaring.
Nåløyet for å komme inn på forfatterstudiet blir stadig smalere. Hva ser dere egentlig etter når dere tar inn nye studenter? Det stemmer at vi har mange å velge mellom - i vår for eksempel kom 15 av rundt 130 søkere inn. Vi i opptakskomiteen leste over 2000 innsendte sider - alle leser alt! Det er ikke nødvendigvis de som er best på håndverket som kommer inn, det vi ser etter er potensial. Søkeren må ha en slags autoritet, en annerledeshet i tekstene sine. Så lenge dette er på plass kan teksten gjerne være litt klossete og klønete. Resten kan man jobbe seg fram til. Vi tenker også: Hva kan denne teksten tilføre den litteraturen som allerede eksisterer, hvis den blir ferdig? Så ser vi gjerne fort hva slags tradisjon søkeren heller mot, hvilke forbilder som gjør seg gjeldende.
Skriveprosessen er gjerne nær og personlig. Blir det mye tårer og tenners gnissel på samlingene?
Det er viktig at studenten skjønner at det holder ikke med talent, du må virkelig ville dette. Prosessen er krevende og anstrengende, og de fleste er veldig utslitt etter ei samling. Da er det viktig å ha i bakhodet at man kom inn på studiet av en grunn. Måten de faste lærerne og gjestelærerne gir tilbakemeldinger til studentene på kan sammenliknes med egne møter med konsulenter, redaktører, kritikere og andre, selv om tilbakemeldingene studenten får nok er enda grundigere og mer detaljert. Gjestelærere og faste lærere er selv forfattere og vet hvor tøft det kan være å få tilbakemelding på noe som er så personlig som egen skriving.
Skjer det noe nytt på forfatterstudiet i tida framover?
Ja, vi har nettopp vedtatt nye studieplaner både for forfatterstudium 1, 2 og 3. En morsom ting er også at det for første gang skal gis ut en digital antalogi med et utvalg av årets studenttekster. Forfattere er ofte veldig opptatt av boka, altså tingen, papiret, det man holder i hånda, så noen er skeptiske til dette. Men dette åpner opp for nye distribusjonsmuligheter, og ikke minst at man kan legge ut lydfiler og annet tilleggsmateriale hvis man ønsker det. Også slipper vi å bruke to måneder på opptrykk og utsending. Mer tid til innhold, med andre ord!
Vil du vite mer om forfatterstudiet ved UiT? Les bloggen deres her.
Oterholms nye roman Løgnhals, utgitt av Forlaget Oktober, kan du lese om her.
