Geologistudenter fra UIT Norges arktiske universitet på tokt til Polhavet
Tekst skrevet av prof. Jan Sverre Laberg
Toktet arrangeres av forskerskolen ved instituttet, i år i et samarbeid mellom ARCEx og CAGE med bidragsytere og deltagere fra Akvaplan-niva AS.
Det var flere formål med dette toktet: 1) introdusere studentene for hvordan kunnskapsinnhenting i Arktis planlegges og gjennomføres ved bruk av forskningsfartøy, 2) gi studentene en innføring i beskrivelse og tolkning av geologisk, biologisk og oseanografisk materiale etter hvert som det ble samlet inn, 3) samle inn materiale som vil danne grunnlag for nye master- og PhD prosjekter ved instituttet og 4) bidra med kunnskap inn mot andre pågående prosjekter i dette området som «Arven etter Nansen». UiTs forskningsfartøy F/F Helmer Hanssen er i denne sammenhengen en meget godt egnet plattform for denne type undervisningstokt i Arktis; godt utstyrt og med et solid mannskap med lang erfaring med denne type tokt.
Studentene arbeidet som forskere og ble derfor delt inn i grupper og jobbet på skift der vi fulgte båtens skiftordning med 6 timer på jobb og 6 timer fri. Vi var heldige med været, noe som gjorde til at datainnsamlingen kunne foregå gjennom hele døgnet uten noen avbrekk underveis i toktet. Toktet startet med innsamling av geofysiske data (multistråle-ekkolodd, bunn-penetrerende akustisk utstyr og seismikk) for å gi en regional forståelse for utviklingen av kontinentalmarginen. Basert på disse dataene ble lokaliseringen av prøvestasjoner bestemt og vi tok prøver av sedimentene på bunnen, havvannet og plankton. Vi hadde til sammen 28 slike prøvestasjoner der vanndypet varierte fra rundt 100 til nesten 4000 meter.
Det innsamlete materialet vil bli forsket på og vil kunne gi oss en bedre forståelse for tidligere tiders variasjoner i havtemperatur, strømhastighet og saltholdighet samt gi innsikt i hvordan livet i havet har vært påvirket av slike endringer. Et annet viktig forskningsfokus er innlandsisens utbredelse under både siste istid og tidligere istider og hvordan disse istidene har formet landskapet over og under vann. I tillegg ønsker vi å prøve å tidfeste de eldste spor av isbreer i dette området – når ble disse isdekkene dannet og hvorfor?
Samspillet mellom havet og den store innlandsisen som dekket hele Barentshavet, Svalbard og Skandinavia under siste istid er også av interesse. Dette fikk vi mulighet til å diskutere nærmere under et stopp ved Kvitøya. Store deler av denne øya som ligger helt lengst nord og øst i kongeriket Norge er i dag dekket av en iskappe - derav øyas navn - bare en liten stripe av land er synlig helt i vest og i øst. Vi var på vestsiden. Her kan vi se hvordan formen på fronten av iskappen endrer seg fra en flere titalls meter høy vegg av is til en slakt hellende front, og dette avhenger av om iskappen når ut i havet eller stopper inne på land. Dette er viktig fordi isens tap av masse og dannelse av isfjell i hovedsak skjer ved kalving der den når ut i havet, og her påvirkes den også av eventuelle endringer i havtemperaturen.
De største klimatiske endringer ser vi i dag i Arktis (og Antarktis) – derfor er det særdeles viktig å utdanne en ny generasjon forskere som kan være med å bidra til en bedre forståelse av utviklingen i disse områdene, samt forstå hva som nå skjer i dagens klima for bedre å kunne forutsi utviklingen fremover og hvordan vi best kan forvalte disse områdene. Ved UiT Norges arktiske universitet har vi et stort ansvar og alt som trengs for å gjøre det!
