Emnetype

Innhold

Hva lærer du

Etter fullført emne skal studenten kunne

Kunnskap:

• forklare grunnleggende biologiske og oseanografiske termer
• kjenne til de vanligste dyre- og algegruppene og eksempler på hvilke biotoper disse lever i
• forklare grunnleggende systematikk, herunder navnsetting og evolusjonen som ligger bak den systematiske oppbyggingen
• forklare de viktigste havstrømmene, tidevann og ulike vanntyper (oseanografi)
• beskrive og drøfte primærproduksjon i havet
• beskrive og drøfte grunnleggende marinøkologiske sammenhenger mellom ulike trofiske nivåer fra planteplankton til topp-predatorer
• forklare grunnleggende biologi hos fisk
• redegjøre hvordan klimaendringer kan påvirke oppdrett og økologiske sammenhenger i forskjellige akvatiske miljøer

Ferdigheter:

Etter fullført emne skal studenten kunne

• anvende kunnskap og begreper for å forklare de økologiske rollene og interaksjonene mellom forskjellige organismegrupper
• være i stand til å finne relevant faglitteratur for å kunne belyse en økologisk problemstilling
• redegjøre for havstrømmenes rolle for spredning av organismer
• gi eksempler på eksisterende og potensielle marine ressurser
• samle inn og analysere biologiske data, samt redegjøre og diskutere disse på en forståelig måte i en vitenskapelig rapport
• være i stand til å forstå hvordan og hvorfor man bruker forskjellige innsamlingsmetoder for forskjellige biotoper (f.eks. CTD, grabb, trekantskrape, plankton-nett, Agassiz - og bunntrål)
• bruke relevant bestemmelseslitteratur for å identifisere arter eller grupper
• gjøre faglige vurderinger av hvordan våre farvann blir påvirket av menneskelig aktivitet (for eksempel oppdrett, forurensing, fiskeri, spredning av ikke-stedegne arter)
• reflektere over hvorfor våre kalde og tempererte havområder er så produktive
• arbeide med tverrfaglige problemstillinger og utforske løsninger i team eller alene

Generell kompetanse:

Etter fullført emne skal studenten kunne

• innhente og bruke relevant faglig kunnskap
• forstå menneskenes påvirkning i det marine miljø
• skrive en vitenskapelig rapport
• planlegge og gjennomføre prosjekter, alene eller som deltaker i en gruppe i tråd med etiske krav og retningslinjer
• bruke biologisk kunnskap om en godt kjent art til å si noe om en annen nært beslektet art vi vet lite om

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen omfatter forelesninger, seminarer, et dagstokt, lab, en fjære-ekskursjon og veiledning. Det legges vekt på studentaktiv læring. Seminarer er obligatoriske (80% oppmøte).

Seminarene vil kreve gode forberedelser og samarbeid mellom studentene. Seminarene vil bestå av å diskutere en problemstilling.

Eksamen

Skriftlig eksamen 4t. Ingen hjelpemidler. (Multiple choiche)

Arbeidskrav: a.    Deltagelse på seminar (80%) og tokt (100%) b.    Godkjent toktrapport

Kontinuasjonseksamen: Det gis kontinuasjonsadgang semesteret etter.

Pensum

Pensum

Pensum består av forelesninger, vitenskapelige artikler, toktkompendiet, toktrapporten, samt bøker og/eller bokkapitler.

Et toktkompendie og et algekompendie som blir delt ut i løpet av kurset.

 Pensum er hentet fra følgende sju bøker: (Sætre 2007; Rinde et al. 1998; Sakshaug et al. 2009; Bjørge et al. 2010; Hågvar 2010; Bakketeig et al. 2016, Farrell et al 2011).

 Bakketeig et. al.. 2017. Havforskningsrapporten 2017. Fisken og havet særnr 1-2017

Bjørge A, Fagerheim K-A, Lydersen C, Skern-Mauritzen M, Wiig Ø. 2010. Sjøens pattedyr 2010. Fisken og havet Særnummer 2-2010:95.

Hågvar EB. 2010. Det zoologiske mangfold. Oslo: Universitetsforlaget AS. 384 pages.

Rinde E, Bjørge A, Eggereide A, Tufteland G. 1998. Kystøkologi. Universitetsforlaget, Oslo, pp 215

Sakshaug E, Johnsen G, Kovacs K. 2009. Ecocystem Barents sea. Tapir Academic press, Trondheim, pp 587

Havforskningsrapporten 2017 (Bakketeig et al. 2017) kan lastes ned fra www.imr.no

Encyclopedia of fish physiology, Anthony P. Farrell, 2011 (fritt tilgjengelig som e-bok for UiT-studenter via UB

 Sætre (2007) Oseanografi

Havbunn og topografi

Temperatur og salt i havet

Havstrømmer

Tidevann

Kyststrøm og fjorder

 Rinde et al. (1998) Kystøkologi

Kap Økosystem kyst og hav. Side 15-39.

Kap Havstrømmer og plankton. Side 41-65

 Sakshaug et al. (2009) Ecosystem Barents Sea

Kap 1 Introduksjon. Side 9-23

Kap 2 Fysisk oseanografi (i nord). Side 33-49 + Box 2.7

Kap 7 Primærproduksjon (Primærproduksjon og iskanteffekter). 189-195 + Table 7-8

Kap 17 Sjøfugl. Side: 415-421, 433-440 og Box 17.10

 Bakketeig et al. (2017) Havforskningsrapporten 2017 (www.imr.no) Utvalgte deler.

 Hågvar (2010) Det zoologiske mangfold. (Sidehenvisninger fra 2. opplag)

Innledning 19-38

Svamper 65-69

Nesledyr 71-80

Flatormer 65-81

Rundormer 105-114

Bløtdyr 115-137

Leddormer 138-150

Leddyr 151-173

Inkl Sjøedderkopper221-222

Mosdyr 230

Pigghuder 231-240

Ryggstrengdyr 243-275

 Encyclopedia of fish physiology, Anthony P. Farrell, 2011

Utvalgte kapitler

 I tillegg blir følgende grupper nevnt fra Hågvar (2010):

 Ribbemaneter

og kolonimaneter Nevnes sammen med maneter 82

Slimormer finner disse på tokt 102

Armføttinger Finner på tokt 228

Pilorm Finner på tokt 241

 Støttelitteratur til kurset:

Moen F.E. & Svensen, E. 2008 (5. utgave). Dyreliv i havet. Kom forlag. 768 pp.

Sakshaug E, G Johnsen & K Kovacs 2009 Ecosystem Barents Sea. Tapir Academic Press. 587s.