Hvordan skape innovasjon i integrering?

Hvordan nordmenn og innvandrere bruker byene de bor i, blir en del av et stort forskningsprosjekt ved UiT. Et tilfeldig møte i Harstad gjorde Amani Osman og Anne Margrete Jacobsen til bestevenner.
Brøndbo, Stig
Publisert: 27.06.18 21:00 Oppdatert: 28.06.18 23:31

Amani Osman og Anne Margrete Jacobsen treffes minst to ganger i uken for å snakke sammen. Denne uken har de også brodert sammen på en workshop i regi av UiT Norges arktiske universitet og Festspillene i Nord-Norge. Foto: Stig Brøndbo
Torunn Nilssen fra Multicultura i Harstad, UiT-forsker Anikken Førde, Majed Almenety og Manaf Elhammoud møttes på workshop i broderi i Harstad denne uken. Almenety og Elhammoud hadde aldri brodert før de to syrerne deltok på festspillene i Harstad. Foto: Stig Brøndbo
Kunstner Marsil Andelov Al-Mahamid og UiT-forskerne Anniken Førde og Marit Aure er svært fornøyd med stort oppmøte på broderiverkstedet på Bysenteret i Harstad denne uken. Foto: Stig Brøndbo

– Hun er min beste venn. Hun hjelper meg til å forstå norsk kultur og språk. Jeg liker språket men trenger hjelp til å lære meg det, sier Amani Osman på norsk, smiler med hele ansiktet og ser bort på Anne Margrete Jacobsen fra Harstad. Høsten 2015 var den nå 53 år gamle kvinnen fra Sudan en av over 5000 personer som kom syklende over grensen mellom Norge og Russland. For et drøyt år siden gikk hun inn dørene på den internasjonale Røde Kors-kafeen i Harstad, hvor 75 år gamle Anne Margrete Jacobsen bruker å være. Siden har de møttes minst to ganger i uken.

Møteplasser
– Møteplasser og møter mellom mennesker er spennende og kan føre til både vennskap og integrering. Men hvor treffes nordmenn og innvandrere, og hva skal til for at møtene blir gode og føre til samhandling og deltakelse? spør Marit Aure, professor ved Institutt for samfunnsvitenskap, UiT Norges arktiske universitet. Hun leder det nasjonale forskningsprosjektet  Mangfoldige byer: Innovasjon i integrering  som i fjor ble tildelt 11,6 millioner kroner fra Norges Forskningsråds BYFORSK-satsing for å utforske nye måter å jobbe med integrering på i Tromsø, Bodø og danske Halsnæs. Tidligere forskning viser at mange etablerte innbyggere ikke kjenner noen innvandrere og at tilflyttere fra inn- og utland ikke deltar i hverdagslige aktiviteter sammen med etablerte innbyggere.

Snakk norsk
– Før jeg traff Anne Margrete hadde jeg ingen å snakke norsk med, og jeg må snakke norsk for å lære meg språket, sier Amani Osman. Tirsdag og onsdag var hun på Bysenteret i Harstad for å delta på en broderiworkshop i regi av UiT Norges arktiske universitet og Festspillene i Nord-Norge.
– Jeg liker egentlig ikke håndverk, men jeg liker å snakke og være sammen med andre. Og da vil jeg gjerne gjøre noe, sier Osman. Hun broderer på bokstaven M, forbokstaven til barnebarnet som hun savner hver eneste dag. Ved siden av henne sitter bestevennen, Osman spør om ord og uttrykk, ber og hjelp – og ler. Ofte. Anne Margrete Jacobsen broderer på en julenisse som skal bli gave, forklarer – og ler. Hver eneste dag starter den 75-årige harstadværingen med brodering, men Jacobsen sluttet med forsøkene sine på å få Osman til å like hobbyen sin. De har rett og slett forskjellige interesser.

Mangfoldig
– Vi må slutte å diskutere om norske byer er mangfoldige. De er det. Samtidig vet vi foreløpig for lite om hvordan og hvorfor forskjellige aldersgrupper eller personer med ulik kulturbakgrunn bruker byrommene slik de gjør. Hvor er de gode møteplassene vi kan lære av, hvordan kan vi skape innovasjon i integrering? Målet vårt er bidra til å finne ut mer om hvordan kan byer settes i stand til å handtere økt immigrasjon og større kulturelt mangfold. Hvordan kan vi leve sammen som likeverdige i byer med større forskjeller? sier UiT-forsker Marit Aure. Hun synes broderiverkstedet under Festspillene i Nord-Norge har vist at felles møteplasser kan skape spennende, nye møter.

Fjellturer
– Det er ikke viktig hva folk gjør, bare de gjør noe sammen, mener Torunn Nilssen fra Multicultura i Harstad. I 25 år har de jobbet med å skape nettopp felles møteplasser for ulike kulturer i Harstad.
– Vår erfaring er at når etablerte miljøer åpner dørene og inviterer til aktiviteter, så får de nye medlemmer. Vi må bare bli flinkere til å invitere oftere, uansett om det er til en fotoklubb, et turlag eller en sportsfiskeklubb, sier Nilssen.

Nasjonal lupe
–  Vi er egentlig veldig forskjellige, men vi er begge enslige og har alltid noe å snakke om, sier Anne Margrete Jacobsen. De møtes oftest hjemme hos hverandre, og av og til lager de også mat sammen. Osman lager sundanesiske retter, Jacobsen norsk husmannskost. Torsdag skal de gjøre noe sammen igjen, på Bysenteret i Harstad. Da blir det vernissasje på «Broderi i fellesskap», hvor alle deltakerne fra broderworkshopen skal stille ut sine arbeider. Utstillingen blir åpnet av ordføreren i Harstad, Mariane Bremnes.

Prosjektet Mangfoldige byer: Innovasjon i integrering er et samarbeid mellom UiT Norges arktiske universitet, Nordlandsforskning, Snakk for deg sjøl AS, PurpleDinner, Norsk Folkehjelp Sør-Tromsøya, Bodø Røde Kors, Kirkens Bymisjon Bodø: Batteriet, HATS, Roskilde Universitets Center, Gæstfrie Halsnæs, Tromsø Kommune, ArtZone, NIBIO, Jussi Koitela, University of Cambridge og SPINX Organization. Målet er at forskere, kunstnere, bedrifter, private og offentlige organisasjoner sammen skal utvikle brukbar kunnskap om hvordan vi kan skape gode mangfoldige byer.

UiT Norges arktiske universitet fyller 50 år i år og har et tett samarbeid med Festspillene i Nord-Norge som en del av feiringen. Her finner du jubileumsprogrammet til UiT.

Brøndbo, Stig
Publisert: 27.06.18 21:00 Oppdatert: 28.06.18 23:31
Vi anbefaler