Håper kino blir fredet
– Arkitekt Jan Inge Hovig fikk frie tøyler og laget et totalkunstverk, hvor det ikke ble spart på noe. Alle deler er spesialdesignet og ment å bidra til helheten, selv lampene og gulvmønsteret i inngangspartiet ble designet av arkitekten, sier Elin Haugdal, førsteamanuensis i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet.
Hollywood i Harstad
Da kinoen ble tatt i bruk i 1955, fikk den stor oppmerksomhet lokalt. Det var den første, større moderne institusjonen i Harstad.
– Vi følte oss som i en Hollywoood-katedral, og så hadde kinoen ordentlig pissoar, så vi måtte renne ned flere ganger under forestillingen for å prøve den, enda vi ikke måtte, skriver journalist og lokalhistoriker Bjørn Hall-Hofsø om da den moderne kinoen åpnet dørene. I Nord-Norge var det ingen som hadde en like moderne kino, og Hall-Hofsø skriver om en ny tidsregning, de hadde fått Hollywood direkte til Harstad.
Ikke enkelt
Kinoen i Harstad var bare ett av flere signalbygg som arkitekt Jan Inge Hovig tegnet i Nord-Norge. Mest kjent er Ishavskatedralen i Tromsø, som kunsthistoriker Elin Haugdal tidligere har skrevet om.
– Kinoen i Harstad var en stor faglig utfordring for Hovig, sier Haugdal. De fysiske rammebetingelsene var en smal fasade mot gaten og kinosalen måtte bli som en godt gjemt hule i en bakgård.
Galleri
Arkitekten Jan Inge Hovig var ferdig utdannet arkitekt i 1946, og ble året etter byarkitekt i Narvik. I Harstad fikk han oppdraget med å utforme Harstad kirke, byens (fortsatt) høyeste hus, Punkthuset, og hele Samfunnshuskvartalet, inkludert Harstad svømmehall. Arkitektvandringene under Festspillene i Nord-Norge denne uken tok utgangspunkt i svømmehallen og kinoen. Svømmehallen ble bygget om til galleri ved tusenårsskiftet og huser i dag Galleri Nord-Norge.
– Ombyggingen av svømmehallen er et særlig spennende eksempel på evnen til urban transformasjon. Da bygningen ble gjort om til galleri var det mange hensyn å ta på en og samme tid, sier Elin Haugdal. Hun mener at arkitektene i Harstad-firmaet A3 Arkitektkontor gjorde en god jobb med blant annet å ta vare på den karakteristiske fasaden. Selve skallet til bygningen er i dag definert som bevaringsverdig.
UiT Norges arktiske universitet fyller 50 år i år og har et tett samarbeid med Festspillene i Nord-Norge som en del av feiringen. Her finner du jubileumsprogrammet til UiT.