Håper kino blir fredet

Kunsthistoriker Elin Haugdal mener at Harstad kino er en arkitektonisk perle som må fredes. Under Festspillene i Nord-Norge samlet hennes arkitekturvandringer i «Hovigs hall og hule» mange interesserte.
Brøndbo, Stig
Publisert: 27.06.18 11:45 Oppdatert: 28.06.18 23:32

Kunsthistoriker Elin Haugdal inviterte denne uken to arkitekturvandringer i Harstad. Ett av stoppestedene var Harstad kino, hvor arkitekt Jan Inge Hovig konstruerte en kraftig baldakin i betong med neonskilt, helt i overensstemmelse med amerikanske idealer. Foto: Stig Brøndbo
Da kinoen ble bygget på 50-tallet ble det ikke spart på noe. Selv designet på lampene i taket inngangspartiet ble arkitekttegnet, sier Elin Haugdal. Foto: Stig Brøndbo
Kinosalen har i dag fått nye stoler, men den fine, indirekte belysningen er beholdt, sier Elin Haugdal. Foto: Stig Brøndbo
I det som en gang var Harstad svømmehall, ligger nå Galleri Nord-Norge, hvor det fiktive Institutt for Natur og kultur har arrangementer hver eneste dag under Festspillene i Nord-Norge. Her startet også arkitekturvandringen i regi UiT Norges arktiske universitet. Foto: Stig Brøndbo
I dag er den karakteristiske fasaden på det som en gang var en svømmehall blitt definert som bevaringsverdig. Foto: Stig Brøndbo

– Arkitekt Jan Inge Hovig fikk frie tøyler og laget et totalkunstverk, hvor det ikke ble spart på noe. Alle deler er spesialdesignet og ment å bidra til helheten, selv lampene og gulvmønsteret i inngangspartiet ble designet av arkitekten, sier Elin Haugdal, førsteamanuensis i kunsthistorie ved UiT Norges arktiske universitet.

Hollywood i Harstad
Da kinoen ble tatt i bruk i 1955, fikk den stor oppmerksomhet lokalt. Det var den første, større moderne institusjonen i Harstad.
– Vi følte oss som i en Hollywoood-katedral, og så hadde kinoen ordentlig pissoar, så vi måtte renne ned flere ganger under forestillingen for å prøve den, enda vi ikke måtte, skriver journalist og lokalhistoriker Bjørn Hall-Hofsø om da den moderne kinoen åpnet dørene. I Nord-Norge var det ingen som hadde en like moderne kino, og Hall-Hofsø skriver om en ny tidsregning, de hadde fått Hollywood direkte til Harstad.

Ikke enkelt
Kinoen i Harstad var bare ett av flere signalbygg som arkitekt Jan Inge Hovig tegnet i Nord-Norge. Mest kjent er Ishavskatedralen i Tromsø, som kunsthistoriker Elin Haugdal tidligere har skrevet om.
– Kinoen i Harstad var en stor faglig utfordring for Hovig, sier Haugdal. De fysiske rammebetingelsene var en smal fasade mot gaten og kinosalen måtte bli som en godt gjemt hule i en bakgård.

Galleri
Arkitekten Jan Inge Hovig var ferdig utdannet arkitekt i 1946, og ble året etter byarkitekt i Narvik. I Harstad fikk han oppdraget med å utforme Harstad kirke, byens (fortsatt) høyeste hus, Punkthuset, og hele Samfunnshuskvartalet, inkludert Harstad svømmehall. Arkitektvandringene under Festspillene i Nord-Norge denne uken tok utgangspunkt i svømmehallen og kinoen. Svømmehallen ble bygget om til galleri ved tusenårsskiftet og huser i dag Galleri Nord-Norge.
– Ombyggingen av svømmehallen er et særlig spennende eksempel på evnen til urban transformasjon. Da bygningen ble gjort om til galleri var det mange hensyn å ta på en og samme tid, sier Elin Haugdal. Hun mener at arkitektene i Harstad-firmaet A3 Arkitektkontor gjorde en god jobb med blant annet å ta vare på den karakteristiske fasaden. Selve skallet til bygningen er i dag definert som bevaringsverdig.

UiT Norges arktiske universitet fyller 50 år i år og har et tett samarbeid med Festspillene i Nord-Norge som en del av feiringen. Her finner du jubileumsprogrammet til UiT.

Brøndbo, Stig
Publisert: 27.06.18 11:45 Oppdatert: 28.06.18 23:32
Vi anbefaler