Hvordan ble kong Haakon et politisk ikon?

Ble kong Haakon konstruert og dyrket fram som ikon og helt for å samle folket da krigen brøt ut? Nytt bokprosjekt ved UiT skal finne svaret.
Brøndbo, Stig
Publisert: 07.06.18 12:00 Oppdatert: 06.06.18 17:25

Kong Haakon og Kronprins Olav ved Kongebjørka utenfor Molde. Bildet ble et viktig symbol på norsk motstand.

– Forestillingene om kong Haakon har skiftet opp gjennom tidene, også i tiden etter hans død i 1957, sier professor i historie ved UiT, Tom Kristensen. Foto: Stig Brøndbo
– Grovt sett finnes det to syn på kongen i det som er formidlet om han, sier Carl Emil Vogt, historiker, forfatter og den som skal forske på kong Haakons rolle og skrive den nye boken om hva som har formet kongens ettermæle.
Han var Norges første og viktigste symbol i motstandskampen og fikk en unik posisjon hos det norske folk.
– Utgangspunktet for bokprosjektet er den enestående posisjonen kong Haakon har hatt for nordmenn flest, som en ikonisk figur, som den viktigste nasjonale helten på 1900-tallet. Men det er åpenbart at forestillingene om kong Haakon har skiftet opp gjennom tidene, også i tiden etter hans død i 1957, sier professor i historie, Tom Kristensen. Han er leder for det nasjonale krigshistorieprosjektet En verden i total krig: Norge 1939 – 1945  ved UiT Norges arktiske universitet, som forskningen på kong Haakon blir en del av.

Kongens nei
Kongens rolle er grundig behandlet i mye av litteraturen om andre verdenskrig.
– Grovt sett finnes det to syn på kongen i det som er formidlet om han, sier Carl Emil Vogt, historiker, forfatter og den som skal forske på kong Haakons rolle og skrive den nye boken om hva som har formet kongens ettermæle.
– I både kongebiografien til Tor Bomann-Larsen og i Alf R. Jakobsens bok Kongens nei får kongen en nøkkelrolle i det som skjedde i Norge i krigsårene. Det samme ser vi i filmen Kongens nei. Men i andre faghistoriske bøker blir det lagt vekt på at kongen kun gjorde det som politiske og militære myndigheter godkjente. Han kjente sin rolle og var ytterst konstitusjonelt bevisst, sier Vogt.

Ingen biografi
Den nye boken blir ingen ny kongebiografi, men skal heller ta for seg hvordan kongen ble framstilt av andre både før, under og etter krigen.
– Vi ønsker å finne ut av hvordan, i hvilken grad og hvorfor kong Haakon ble bygget opp som symbol av andre, sier Vogt. En mulig forklaring han håper forskningen kan belyse er at da Norge ble angrepet i 1940 hadde landet vært preget av en dyp politisk splittelse i lang tid og nasjonen hadde et behov for en symbolsk skikkelse som stod over politikken.

Churchill, de Gaulle og Haakon
I litteraturen blir 2. verdenskrig ofte omtalt som ledernes krig. Churchill ble et ikon for Storbritannia. Han var Storbritannia, på samme måte som de Gaulle var Frankrike og kong Haakon var Norge.
– De ble alle symboler for sine nasjoner, aktivt brukt i PR-krigen, og kong Haakon var først ute av disse tre til å bli en nasjonal skikkelse. Vi ønsker å finne ut av hvilke vurderinger som lå bak valgene som ble tatt for bruken av kong Haakon som symbol på Norge, sier Vogt.
Forskningsprosjektet er finansiert av Eckbos legat og Bergsensstiftelsen. Planlagt start er høsten 2018 med bokutgivelse høsten 2021.

Brøndbo, Stig
Publisert: 07.06.18 12:00 Oppdatert: 06.06.18 17:25
Vi anbefaler