Opprettet kopi av egen UiT-utdanning
– Masteren i urfolksstudier ved UiT er veldig god, og jeg skjønte tidlig at det var en utdanning som vi trenger i hjemlandet mitt. Etiopia består av mange forskjellige folkegrupper, og det å bygge opp en forståelse for at utfordringene vi har rundt oss ikke er annerledes enn mange andre steder i verden, gjør at vi også kan prøve å finne løsninger på lokale utfordringer ut fra hva som virker andre steder, sier Regassa.
6 timer hver vei
Historien om Asebe Regassa er historien om gutten fra en stor søskenflokk, oppvokst i en landsby uten vei og skole, men som tidlig ble lagt merke til for sitt kvikke hode. I søskenflokken var det han som først ble valgt ut til å gå på skole, og fordi han måtte gå 6 timer hver vei til skolen, flyttet han tidlig på internatskole. Også her oppdaget de hans evner, og han fikk anledning til å ta videregående skole – og ble til slutt plukket ut på et statlig program for å få universitetsutdanning ved Dilla University, tre dagers kjøring hjemmefra.
– Jeg har vært veldig heldig, sier 37-åringen, som i dag har en doktorgrad fra Tyskland og en postdoktor fra Sveits.
Diplomat
I oppveksten fikk Regassa høre historier om hvordan faren og andre i landsbyen hadde fått sine landområder konfiskert av myndighetene, og at de ble tvunget til å jobbe for andre. I søknaden sin om opptak ved UiT sin Master’s Programme in Indigenous Studies (MIS), skrev den unge etiopieren at han var svært motivert, og at han drømte om å kunne ta urfolksutdanningen for så å kunne bygge opp noen tilsvarende hjemme – slik at han kunne dele sin egen kunnskap med ungdommer i Etiopia.
– I studietiden viste han seg å være en stor diplomat og lagspiller, og bidro mye inn i hele studentgruppa, både faglig og sosialt, sier kontorsjef ved Senter for samiske studier, Hildegunn Bruland. Selv snakker Regassa varmt om både studiet og studiemiljøet, og han har holdt kontakten med UiT siden han forlot Tromsø i 2007. I vår var han invitert tilbake for å få til et tettere samarbeid mellom masterstudiene i Dilla og Tromsø, finansiert gjennom ordningen Erasmus Global Mobilitet.
– Målet vårt er å få formalisert et varig toveis samarbeid, slik at vi kan utveksle studenter og forelesere og slik styrke hverandre, sier Hildegunn Bruland. Til nå har studenter fra Dilla vært på utveksling i Tromsø, og i mai reiser to forelesere fra UiT til Dilla.
Lokalt = globalt
At Regassa blir invitert til universiteter rundt om i Europa og USA for å holde foredrag, er han selv ikke så opptatt av. Han vil heller snakke om viktigheten av urfolksstudiene.
– Slik verden har utviklet seg, er det knapt noe lenger som bare er lokale problemer. Klimamessig er det stor forskjell på landsbygda i Etiopia og Arktis, men utfordringene er ikke så forskjellige. Globale endringer påvirker lokale småsamfunn, og konflikter mellom urfolks tradisjonelle levemåter og storsamfunnet har ofte fellestrekk. Derfor er det viktig at vi lærer om hverandre og av hverandre, mener Regassa.
De fleste som jobber ved Institute of Indigenous Studies ved Dilla University har tatt sin utdanning ved internasjonale universiteter i Europa, og målet for instituttet er å bli den beste akademiske institusjonen og best på forskning i Øst-Afrika innen 2023.
– Vi skal produsere kunnskap som utgjør en forskjell for folk, og dette kan vi best gjøre gjennom å bygge på andres lignende erfaringer og i samarbeid med institusjoner som UiT, sier Regassa. Instituttet har i dag 11 ansatte og 36 studenter.
