Her analyseres 500 urinprøver i uka
– Vi ser for eksempel at partydopet ecstasy er tilbake i Tromsø, sier spesialrådgiver Ole Martin Fuskevåg ved MS-laben, laboratoriemedisin til UiT og UNN.
Han forteller at de syv bioingeniørene ved laben har en god oversikt over hvilke stoffer som florerer i Nord-Norge til enhver tid, for de får urinprøver fra hele landsdelen.
– Ecstasy er et partydop som kommer i sykluser, og nå er det her igjen, legger Fuskevåg til.
Han er spesielt bekymret for at det viser seg at mange av de som leker seg med dop som ecstasy og syntetiske rusmidler, er oppegående folk med mye kunnskap. De klarer å få tak i dopet på nett.
– Vi ser også at det brukes amfetaminer, cannabis, sovemedisin og kokain. I tillegg registrerer vi at spesielt studenter bruker ADHD-medisinen Ritalin rundt eksamenstid, og det er bekymringsverdig. Ritalin er også dop, virkestoffene stimulerer hjernen, sier Fuskevåg.
Han og bioingeniørene på laben er ikke i tvil om at det har blitt en lavere terskel for å bruke dop – som Ritalin. Få tenker på at legemiddelet inneholder metylfenidat, som er et amfetamin-liknende stoff.
– I USA bruker nesten 1 av 3 av studentene ADHD medisiner aktivt, forteller Fuskevåg.
Les også: Kunnskapsrike narkiser
Fjerner narkotika fra gata
Han og kollegaene erfarer at når de finner nye narkotiske stoffer i blodprøvene de får tilsendt, så hjelper det å si i fra til rusomsorgen.
– Det er godt å se at det da blir gjort tiltak. Stoffet forsvinner fra gatene, men vi kan ikke se at det blir mindre rus i omløp, dessverre.
En god historie har han likevel, og det var da de for noen år siden oppdaget stoffet midazolam i urinprøvene fra rusmiljøet. Bioingeniørene meldte fra, og det viste seg at en sykehusansatt stjal stoffet på jobb og solgte det.
– Vi fikk satt en stopper for det, smiler Fuskevåg.
Hjelper syke pasienter
Men det er ikke bare rus og narkotiske midler den toppkvalifiserte laben hans leter etter i urin- og blodprøvene som sendes inn. De hjelper også til diagnostisk.
– Gjennom å analysere blod- og urinprøver kan vi hjelpe pasienter, og det er viktig, sier bioingeniør Henrik Klevstad. Han er nyutdannet fra UiT, og trives med å kunne bidra diagnostisk.
– Ved å jobbe som bioingeniør kunne jeg jobbe med helse, men slippe å ha pasientkontakt, smiler han.
Finner miljøgifter vi får i oss
På MS-laben driver de også med forskning, og i nabolaben, der spesialrådgiver Sandra Huber holder til, ser de blant annet på miljøgifter.
De store analysemaskinene kan analysere hormoner, og blodprøvene kommer fra de store nordnorske befolkningsundersøkelsene, som Tromsøundersøkelsen og Fit Futures.
– Miljøgifter faller ut av klær og møbler, som støv, og dette får vi i oss. I verste fall påvirker disse miljøgiftene hormonene våre, sier Huber, og forteller at man allerede nå ser at norske gutter har dårligere sædkvalitet enn tidligere.
– Dette gjøres det mye forskning på.
Huber legger til at i laben forsker de også på farlige stoffer i mat og matens emballasje, på livsstil, stress, demens og de har et blodgiverprosjekt.
– Vi forsker på hvem som kan være blodgivere til barn, unge eller gamle. Slik kunnskap er spesielt viktig når det kommer til å gi blod til premature barn, for blod med tungmetallet bly kan gi denne pasientgruppen hjerneskade, opplyser Fuskevåg.
Får ny, moderne rutinelab
Det er altså en viktig jobb bioingeniørene gjør, og nå skal arbeidsforholdene deres bli enda bedre. Snart flytter MS-laben til nye, moderne lokaler ved UNN, der analysemaskiner til 4 millioner kroner stykke står og venter på dem.
– Vår nye, moderne lab er designet til å ta imot inntil 10 instrumentsystemer. I dag har vi plass til 4 instrumentsystemer. De nye arealene er skreddersydd til vårt formal, forteller Fuskevåg.
Ifølge analysestatistikken til MS-laben for januar til mars 2018, viser at de i snitt gjør 10.500 unike analyser per uke. Hvor mange analyser de får gjort i en ny og større lab, blir spennende å se.
