Haust 2018:    HIS-1031 Reformasjonen i et historisk og religionsvitenskapelig perspektiv - Nettstudium - 10 stp - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet er valgfritt i bachelorprogrammet i historie og i religionsvitenskap. Det kan også tas som enkeltemne, og passer som støtteemne til flere samfunnsvitenskapelige og humanistiske disipliner, slik som sosiologi, antropologi og arkeologi. 

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

5199 - nettbaserte og desentraliserte emner.


Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

HIS-1030 Reformasjonen i et historisk og religionsvitetnskapelig perspektiv 10 stp

Innhald

Seinhøsten 2017 ble reformasjonsjubileet markert over store deler av verden. Det er 500 år siden Martin Luther 31. oktober 1517 offentliggjorde sin kritikk av avlatshandel, forestillingen om skjærsilden og andre forhold han fant ukristelige ved den katolske kirke i Europa. Kritikken var formulert gjennom 95 teser. Datoen i slutten av oktober 1517 blir tatt som startpunktet for de protestantiske reformasjonsprosessene som bredte seg raskt utover Europa i løpet av 1500-tallet. Den katolske kirke møtte utfordringen gjennom det som har blitt omtalt som motreformasjonen. Rivaliseringen mellom de kristne religionene fikk stor betydning de neste to hundre årene, gjennom religionskriger, borgerkriger og samfunnsmessige endringer. Ikke minst var denne utviklingen av stor betydning for landene i Nord-Europa.

Reformasjonsemnet handler om denne utviklingen hvor det religionshistoriske perspektivet kaster lys over oppkomsten av Luthers tanker i Tyskland, mottakelsen av hans ideer i Danmark-Norge og dramatikken rundt innføringen av reformasjonen i England. I Norge faller reformasjonen sammen med tapet av politisk selvstendighet, og gjennom flere nettforelesninger legges det vekt på sammenhengen mellom de politiske, kulturelle og økonomiske virkningene av reformasjonen i nord, både på kortere og lengre sikt.

Forskningen rundt reformasjon og motreformasjon har vært meget omfattende og flerfaglig de siste tiårene og byr på flere spennende historiografiske emner med utfordringer av så vel teoretisk som empirisk art. Emnet gir en bred og aktuell innføring i den rikholdige historiefaglige og religionsvitenskapelige debatten på feltet.


Kva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskap: 

  • ha kunnskap om den religionshistoriske utviklingen i Europa, Norden og Danmark-Norge i løpet av 1500- og 1600-tallet
  • ha kunnskap om reformasjonens betydning for Nord-Norge
  • ha kunnskap om sentrale kildekategorier, særegne historiske problemstillinger og religionskritiske tema innen studiefeltet.
  • ha kunnskap om hvilke spørsmål som har vært sentrale i religionsvitenskapelige og historisk forskning omkring reformasjonen
  • historiografi og fagdebatt knyttet til reformasjon og motreformasjon

Ferdigheter:

  • analysere og trekke egne slutninger
  • evnen til å kunne komparere i tid og rom
  • organisere kunnskapen ut fra kildetekster
  • anvende religionskritiske perspektiver i studiet av reformasjonens idegrunnlag
  • kunne drøfte utfordringer med periodisering og spørsmålet om brudd og kontinuitet knyttet til reformasjonsprosessene i europeiske land
  • kjenne til hvor man finner kilder og kunnskap til emnet (arkiver, biblioteker, museer og nettressurser)
  • hvordan man erverver seg kunnskap om reformasjonens betydning gjennom kritisk bruk av arkivmateriale, bibliografisk materiale og søkeverktøy

Generell kompetanse:

  • Kunne formidle både muntlig og skriftlig historiefaglig og religionshistorisk materiale vedrørende reformasjonsprosessene
  • Kunne jobbe selvstendig med historie- og religionsfaglige problemstillinger knyttet til reformasjonshistorien


Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er normalt norsk. Eksamensspråket er normalt norsk, men det kan også gis anledninger til å skrive oppgaver og eksamenssvar på andre språk. Dette må eventuelt avtales med instituttet på forhånd. 

Undervisning

Undervisningen er delt i 12 bolker (steg). For hvert steg foreligger det en forelesning på inntil 45 minutter som er tilgjengelig på nettet gjennom Canvas-rommet. Til hvert steg blir det lagt ut mindre arbeidsoppgaver som skal besvares og leveres inn i Canvas. Hvert steg blir supplert med korte tekster og nettlenker som er knyttet til hver enkelt forelesning. I Canvas blir det lagt til rette for nettdiskusjoner og kommentarer.

Emnet evalueres hvert tredje år.


Eksamen

Arbeidskrav

For å kunne ta eksamen skal studentene gjennomføre og få godkjent et arbeidskrav som består av et skriftlig arbeid på minimum 1 side til minst 6 av de 12 bolkene (stegene).

Eksamen

En skriftlig oppgave på om lag 6 sider (2500 ord). Besvarelsen leveres mot slutten av semesteret og har en varighet på 1 uke. Studentene får tilbud om veiledning ved utleveringen av oppgaveteksten.  Besvarelsen blir evaluert etter karakterskalaen A-F, der F er stryk. Ved karakteren F-stryk/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester.


Pensum

PENSUM (om lag 750 sider)

Bøker og tidsskrift

Berg, Sigrun Høgetveit: Reformasjonen, Det Norske Samlaget, Oslo 2017 (hele boka, 182 sider)

Dowley, Tim: Atlas of the European Reformations, Fortress Press, Minneapolis 2015 (hele boka, 135 sider).

Hansen, Lars Ivar, Rognald H. Bergesen and Ingebjørg Hage (eds.): The Protracted Reformation in Northern Norway. Introductory Studies. Orkana akademisk. 2014

Berg, Sigrun Høgetveit, Rognald H. Bergesen og Roald E. Kristiansen (eds.): The Protracted Reformation in Northern Norway. Vol II. Towards a Protestant North. Wherhahn 2016.

Ottar nr. 4/2017 «Den langstrakte reformasjonen». (Knapt 50 sider med bidrag av blant annet Sigrun Høgetveit Berg, Roald R. Kristiansen og Rune Blix Hagen.)

 

Kompendium his-1030, høst 2018:

Øystein Rian 1997: Den aristokratiske fyrstestaten 1536-1648, bd II av Danmark-Norge 1380-1814. Universitetsforlaget, Oslo 1997. Side 141-171: Reformasjonen. (ISBN 8750035142)

Amundsen, Arne Bugge: «Religiøs reform mellom makt og avmakt» i Amundsen, Arne Bugge og Brita Pollan: Norges religionshistorie. Universitetsforlaget, Oslo 2005, 49 s. (ss. 163-212). (ISBN 8215003346).

Hagen, Rune Blix: Norsk hekselære på verseføtter i Hekser. Fra forfølgelse til fortryllelse, Humanist forlag, Oslo 2003: 189-214. (ISBN 9788290425628).

Hagen, Rune Blix: Innledning til Ved porten til helvete. Trolldomsprosessene i Finnmark, Cappelen Damm, Oslo 2015: 7-27. (ISBN 9788202314460).

Gilje, Nils og Tarald Rasmussen: Tankeliv i den lutherske stat. 1537-1814. Bind II i Eriksen, Trond Berg og Øystein Sørensen (red.): Norsk idehistorie. Aschehoug, Oslo 2001, Utdrag «Lutherske ideer på norsk jord» s.35-79. (ISBN 788203224829).

Steinsland, Gro: «Hedendom og kristendom sammenlignes», kapittel III i Den hellige kongen, Pax Forlag a/s, Oslo 2000:82-97. (ISB 9788253022277).

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Nettbasert |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: HIS-1031