høst 2018:    HIS-1050 Introduksjon i historie. Hvordan historie blir til. Nettvariant. - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret. 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet er obligatorisk for nye studenter på bachelorprogrammet i historie, og for studenter på lektorutdanning med studiretning eller fag 2 i historie. Emnet kan tas som enkeltemne.

Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Søknadskode 5199 - nettbaserte og desentaliserte emner.


Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

HIS-1000 Introduksjonskurs i historie: Hvordan historie blir til 10 stp
HIS-1000 Hvordan historie blir til - Belyst gjennom forholdet mellom stat og minoriteter 10 stp
HIS-1000 Introduksjon i historie: Hvordan historie blir til 10 stp

Innhold

Historiefaget er blitt omtalt som "vitenskapen om forandring"; studiet av hvordan folk samhandler og hvordan samfunn endrer seg. Grunnleggende for faget er at studiet av fortida gir oss det langtidsperspektivet som vi trenger både for å forstå de raske endringene i vår egen samtid og de langsomme og langsiktige bevegelsene som har formet det mangfold av samfunnsformer vi er omgitt av. I dette emnet vil studentene bli ført inn i de store spørsmålene som ligger til grunn for faget - fagets hva, hvordan og hvorfor. I tillegg er det i undervisningen lagt vekt på analyse og skriving av akademiske tekster.

Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

  • Historiefaget som egen disiplin og om fagets utvikling over tid
  •  det viktigste og mest brukte historie kildemateriale og dets muligheter og begrensninger i en del relevant teori.
  •  relevant teori
  • grunnleggende forståelse for krav til faglige tekster
  •  hvordan kilder, data og informasjon utnyttes i akademiske tekster.

 

Ferdigheter

Studenten kan:

  • Være i stand til å reflektere over fagets særegenhet og besvare oppgaver knyttet til historiske kilder og metode- kunne analysere fagstoff og trekke egne slutninger
  • benytte relevante resultater fra forskning innenfor faget
  • skrive en argumenterende tekst basert på kjennskap til fagets innhold og egenart.


Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket skal normalt være norsk. For å oppnå instumentelle mål om å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk hos norskspråklige studenter og/eller intregrere studenter med annen morsmål enn norsk/annet skandinavisk språk, kan undervisningsspråket også være engelsk.

Eksamensspråk er normalt norsk, men det kan også gis anledning til å skrive oppgaver og eksamensbesvarelser på andre språk. Det må eventuelt avtales med instituttet på forhånd.


Undervisning

Undervisningen er delt i 9 bolker. For hver bolk foreligger forelesninger som er tilgjengelig i Canvas. I tillegg vil det for hver bolk bli lagt ut øvingsoppgaver, oppgaver for innlevering samt tekster, annen litteratur og lenker som er av relevans for studiet. Det blir lagt til rette for nettdiskusjoner, kommentarer etc.

En egen nettbolk vil legge vekt på informasjonskompetanse samt analyse og skriving av faglige tekster. Her vil Universitetsbibliotekets nettbaserte opplegg bli lagt til grunn.

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.


Eksamen

Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan fremstille seg til eksamen:

Arbeidskrav: Studenten må ha vist aktivitet i form av innleveringer eller nettdiskusjoner i minimum 6 av de 9 bolkene.

Eksamen: En hjemmeoppgave på ca. 5 sider (ca. 1750 ord) som leveres i slutten av semesteret. Vurderes samlet etter karakterene A-F. Studentene får tilbud om kollektiv veiledning ved utlevering av oppgaven. Ved karakteren F gis det anledning til kontinuasjonseksamen.

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.


Pensum

Bøker:

Andresen, Astri, Sissel Rosland, Teemu Ryymin og Svein Atle Skålevåg: Å gripe fortida. Innføring i historisk forståing og metode. Det norske Samlaget, Oslo, 2. utg. 2015: Introduksjon, kap. 2-6, kap. 8.

 

Kompendium:

Balsvik, Randi Rønning 2004: Afrika i eit historiografisk perspektiv, Oslo Samlaget, s. 27-43. ISBN: 82-521-6355-6

Eriksen, Anne 1999; Historie, minne og myte, Historie - et kulturprodukt. Programerklæring, Oslo Pax forlag, s. 9-23. ISBN: 82-530-2088-0

Eriksen, Anne 2004: Polarheltene - minner og monumenter. Einar-Arne Drivenes m.fl. (red.): Norsk polarhistorie, bd. 1, s. 345-388. ISBN: 82-05-32654-1

Fuglestad, Finn 2004: Fra Svartedauen til Wienerkongressen, Prolog, Cappelen Akademiske, Oslo, s. 15-29. ISBN: 978-82-02-23857-5

Hansen, Ketil Fred. 1995: "Historien om historien om Afrika", side 178-183 i Nytt Norsk Tidsskrift nr. 2.

Kaldal, Ingar 2003: Historisk forsking, forståing og forteljing, Å framstille, forklare og fortelje historisk, Oslo, Samlaget, s. 107-144. ISBN: 978-82-521-5749-9, h., 82-521-5749-1

Karelin, Vladimir A. 2008: Norge og nordmenn sett med russiske øyne 1814-1917. Balsvik, Randi Rønning og Jens Petter Nielsen (red.): Forpost mot øst. Fra Vardø og Finnmarks historie 1307-2007, Stamsund, Orkana forlag, s. 137-151. ISBN: 978-82-8104-081-6.

Krogh, Thomas m.fl. 2006 (2003): "Edward Saïd og orientalismen", side 296-303 i Historie forståelse og fortolkning, Gyldendal Akademisk.

Myklebost, Kari Aga og Jens Petter Nielsen 2014: Russlands todelte ansikt. Noreg og Russland i 200 år. Syn og Segn nr. 4, Oslo, Samlaget, s. 46-54. ISBN: 978-82-521-8617-8, ISSN: 0039-7717.

Nielsen, Jens Petter 2008: Var Tsar-Russland en trussel mot Finnmark? Balsvik, Randi Rønning og Jens Petter Nielsen (red.): Forpost mot øst. Fra Vardø og Finnmarks historie 1307-2007, Stamsund, Orkana forlag, s. 115-125. ISBN: 978-82-8104-081-6.

Opsahl, Erik 2003: Innvandring og norsk ekspansjon på Nordkalotten før 1537. Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, bd. 1, Pax forlag, Oslo, s. 209-223.  ISBN: 82-530-2542-4, ib

Plesner, Ingvill Thorson, Nik. Brandal og Cora Alexa Døving 2017: Hvor like må vi være? Gamle minoriteter i det nye Norge. Brandal m.fl. (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk. Norsk politikk fra 1900 til 2016, Cappelen Damm Akademisk 2017, s. 13-25. ISBN: 978-82-02-51580-5.

Brandal, Nik. Og Eirik Brazier 2017: De fremmede og staten. Brandal m.fl. (red.): Nasjonale minoriteter og urfolk. Norsk politikk fra 1900 til 2016, Cappelen Damm Akademisk 2017, s. 27-44. ISBN: 978-82-02-51580-5.

Sawyer, Birgit & Peter 1992: Adam and the Eve of Scandinavian History. Paul Madalino (ed.): The Perception of the Past in Twelfth-Century Europe, London,  s. 37-51. ISBN: 1-85285-066-3, ib.

Sogner, Sølvi 2003: Over Kjølen. Knut Kjeldstadli (red.): Norsk innvandringshistorie, Pax forlag, Oslo, bd. 1, s. 333-371.  ISBN: 82-530-2542-4, ib

Tamnes, Rolf 2009: Et større Norge. Even Lange m.fl. (red.): Vendepunkter i norsk utenrikspolitikk. Nye internasjonale vilkår etter den kalde krigen, Unipub Oslo, s. 259-325. ISBN: 978-82-7477-360-8, h.

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Nettbasert |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: HIS-1050