Vi lærer lite av nestenulykker
Cirka halvparten av oss kan fortelle om en nestenulykke som kunne endt med døden, for eksempel en skummel hendelse i trafikken. Og man skulle tro at det å se døden i hvitøyet på en slik måte, skremmer oss såpass mye at vi forandrer atferd, men slik er det ikke.
– Dessverre er det sånn at hvis vi er i en nestenulykke, så tolker vi det som at marginene er gode nok, og at vi mestrer situasjonen, sier Jens Andreas Terum, stipendiat ved Det helsevitenskapelige fakultet, UiT.
Forsket på nestenulykker i trafikken
Han har i sin doktorgrad sett på hva vi lærer av nestenulykker, og cirka 600 personer svarte på spørreskjema angående sine opplevelser i trafikken.
– Trafikk og bilkjøring er noe vi alle har til felles, så vi spurte folk om deres erfaring med ulykker og nestenulykker, samt hvilke tanker og følelser disse opplevelsene vekket i dem. Til sist spurte vi om de var blitt mer forsiktige sjåfører som en følge av disse erfaringene.
Terum forteller at resultatene viste at hadde man opplevd ulykker, ble man mer forsiktig. Dette var ikke uventet. Da var det mer overraskende at de ikke fant noen tendens til at gjentatte erfaringer med nestenulykker gjorde folk mer forsiktige.
– Kanskje er dette fordi nestenulykker er tvetydige og forteller oss både at: Her var det nære på, men også at marginen tross alt var god nok.
Les også: – Vi pøbler kjører ikke i løpya
Lærte vi noe av svineinfluensa?
Når det gjelder nestenulykker, mener Terum man kan dra likheter til andre scenarier, som for eksempel til da svineinfluensaen skremte oss.
– Man kan si at svineinfluensaen ga et hysteri der alle ville vaksinere seg, men den store katastrofen uteble. Da kan man vurdere om denne hendelsen har lurt oss inn i en falsk trygghet om at ved neste epidemi trenger vi ikke å bli så redde, eller om den ble en viktig vekker.
Voksne menn tas av snøskred
Men vi kan også trekke likheter over til vår nåværende hverdag. Denne vinteren opplever store deler av landet større snømengder enn vanlig, og snart står påskeferien for døra. Dette kan føre til farlige situasjoner med tanke på snøskred, og Terum synes det er svært interessant å se på akkurat denne ulykkesstatistikken, selv om dette ikke er et felt han har forsket på. Det viser seg nemlig at det er fjellerfarne menn som tas av snøskred.
– Disse mennene har helt sikkert opplevd nestenulykker i løpet av et aktivt liv på fjellet, men de kan ha tolket nestenulykkene som et bevis på at de har nok kompetanse til å ferdes i rasområder, og at de har evne til å håndtere situasjonene som oppstår.
At det er de erfarne mannfolka som topper ulykkesstatistikken når det gjelder snøskred, kan Audun Hetland, psykolog og forsker ved kompetansesenteret for snøskred ved UiT; Center for Avalanche Research and Education (CARE), bekrefte.
– Ni av ti skred utløses av folk som går inn i skredfarlige områder. Det er ikke de unge, vågale, og heller ikke de uerfarne skiløperne som tas av snøskred her i Norge. Et typisk skredoffer er en familiefar i 40-årene som er vant til å gå i fjellet, sier Hetland til uit.no.
Ifølge Jens Andreas Terum er våre opplevelser med nestenulykker noe som må forskes mer på.
– En nestenulykke skjer de fleste, og det er absolutt noe vi burde lære mer av, avslutter han.
Referanse:
Jens Andreas Terum: Judgements vs affective evaluations of counterfactual outcomes. Thinking and Reasoning. 2018
