Cirka 95 prosent av studentene prokrastinerer

Eksamen nærmer seg, men likevel utsetter studentene å lese pensum. Hvorfor?
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 28.11.17 00:00 Oppdatert: 30.11.17 09:37
Tromsø

Spesielt mobilbruk distraherer studentenes studievaner. Konsekvenser av prokrastinering (utsetting av arbeid) er redusert studiekvalitet, dårligere karakterer, vansker med å gjennomføre studiet på normert tid, økt stress og redusert livskvalitet.
Foto: www.colourbox.com

Nå er deg igjen eksamenstid, og det viser seg at nesten alle studenter – opp mot 95 prosent – har tendenser til å utsette arbeidsoppgaver som skulle vært gjort i dag. Det kan dreie seg om alt fra å komme i gang med innkjøp av pensumbøker, gode studievaner, oppgaveskriving, lesing til eksamen eller andre gjøremål. I befolkningen elles er det bare 15-20 prosent som gjør det samme.

Det viser en  studie fra 2014 om vanemessig utsettelsesadferd, ledet av professor Frode Svartdal ved Institutt for psykologi ved UiT.

Les mer: Her er de beste studieteknikkene

Selvødeleggende strategi

Svartdal hadde 209 studenter fra Universitetet i Nordland i studien sin, og resultatet viser at utsetting av gjøremål (prokrastinering) i moderate mengder er med på å redusere velværet hos norske studenter.
– Det har med alder å gjøre. Vi ser at de unge er særlig utsatt fordi de selv må planlegge hverdagen. De takler ikke forventningspresset i studiet, og velger å flykte fra det ubehagelige ved å gjøre andre ting, sier Svartdal til khron.no

Studien viser til at kronisk utsettelsesadferd er en selvødeleggende strategi. Typisk er det at den som utsetter oppgaver og lesing av pensum opplever et kortsiktig behag – selv om han eller hun vet det vil medføre dårlig samvittighet, angst og stress.

Les også: Motgang gir suksess

Dårlig helse og karakterer

Svartdal mener at dette kan relateres til debatten om psykisk helse.

– Det er interessant å spørre om man får psykiske problemer. Vi ser jo gjennom forsking at utsettelsesvaner har sammenheng med dårlig helse, sier Svartdal.

I sin rapport nevner han en undersøkelse fra 1997 som fulgte en gruppe studenter gjennom et helt semester. Da ble det observert at de som hadde for vane å utsette lesing, ble mer stressa og syke mot eksamen. Et annet funn var at de som utsatte gjøremål fikk dårligere karaterer.

Les mer: Hvorfor utsetter vi ting vi vet vi må gjøre?

Store fristelser

En av våre store syndere når det kommer til å utsette arbeidsoppgaver, er mobil og internett.
– Vi blir fristet til å gjøre noe annet, eller vi flykter fra oppgavene for å unngå stress. Det blir en slags dobbel belønning av å utsette, sier Svartdal til Dagbladet.
Men hvis man utsetter arbeidsoppgavene vil stresset øke. Det gir dårlig selvtillit, angst og du kan begynne å gruble på om du egentlig er bra nok.

Les også: – Klart idrettsutøvere kan studere!

Menn utsetter mest
Norske tall viser at kun 41 prosent av studentene gjennomfører bachelorgraden på normert tid.
– Både menn og kvinner utsetter arbeidsoppgaver, sier Svartdal til Dagbladet, men det er en liten kjønnsforskjell; menn utsetter noe mer enn kvinner.
– Det er et effektivitetspress, men hjernen vår er ikke skrudd sammen for å gjøre mange ting samtidig, sier Jan Christophersen, spesialist i organisasjonspsykologi, til Dagbladet.
Han legger til at forskningen som er gjort på multitasking, viser at dette svekker konsentrasjonen. Å snakke, lese og lytte er vanskelig å gjøre samtidig.

Les også: De i 20-årene er lykkeligst

Les også: Hva bør en god akademisk oppgave inneholde

Denne nyhetsartikkelen ble publisert for første gang i 2014

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 28.11.17 00:00 Oppdatert: 30.11.17 09:37
Tromsø
Vi anbefaler