Verdifokus ga stor suksess

Fokus på lederskap og verdier ga Maksim I. Starostin suksess hele veien fra slagmarken og inn på Stalins kontor. Tirsdag ble Starostins krigsdagbok presentert under Forskningsdagene ved UiT i Kirkenes.
Brøndbo, Stig
Publisert: 20.09.17 13:00 Oppdatert: 27.07.18 12:19

Under Forskningsdagene ved UiT i Kirkenes fortalte historieprofessor Jens Petter Nielsen om arbeidet med Maksim I. Starostins krigsdagbok. Foto: Stig Brøndbo
Rune Rautio har vært bilderedaktør for krigsdagboken og har plukket bilder som viser både hverdagsliv og krig. Foto: Stig Brøndbo
Boken inneholder mange bilder fra krigen i Nordvest-Russland, som her fra en brann i Murmansk. Foto: Murmansk historisk-etnografiske fylkesmuseum
Ekaterina A. Orekhova fra Murmansk museum for regionale studier fortalte om arbeidet med alle illustrasjonene i den norske versjonen av krigsdagboken. Foto: Stig Brøndbo
Det internasjonale historieseminaret i Kirkenes samlet norske og russiske kolleger til felles diskusjoner og en gjennomgang av hva de har fått til sammen i løpet av 30 år. Foto: Stig Brøndbo

Tema for Forskningsdagene 2017 er verdier, og et internasjonalt historieseminar i Kirkenes denne uken har fokus på verdien av et godt naboskap, russisk-norske relasjoner gjennom århundrene. På et åpent arrangement tirsdag kveld i regi av Barentsinstituttet var det boken M.I. Starostins Krigsdagbok fra Murmansk som var tema.
– Et bevisst fokus på verdier i rollen som leder var helt avgjørende for Maksim I. Starostins suksess. Han var general, Stalins betrodde medarbeider og kommunistpartiets øverste leder i Nordvest-Russland under Den store fedrelandskrigen fra 1941-1945, sier Jens Petter Nielsen, professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet. Nielsen har sammen med professor II i historie ved UiT, Alexey A. Komarov fra Russlands vitenskapsakademi, vært redaktør for den norske versjonen av M.I. Starostins Krigsdagbok fra Murmansk (2017).

Unik innsikt
– Boken gir oss en unik innsikt i tankene til en militær leder som hadde suksess i kampen mot Nazi-Tyskland og en politisk leder som høstet stor anerkjennelse både lokalt i Murmansk og helt til topps i det kommunistiske partiets ledelse i Kreml, sier Nielsen. Historieprofessoren mener at de håndskrevne dagboknotatene ikke bare tilføyer nok et kapittel til historiebøkene om den andre verdenskrig – boken gir ifølge historieprofessoren også nye perspektiver på krigen, livet i Murmansk og et lite vindu inn i den politiske toppledelsen i Kreml.
– Fordi Starostin ble drept da han forsøkte rydde opp i en korrupsjonsskandale like etter krigen, ville han ikke ha rukket  å redigere noen av refleksjonene han skrev ned da krigen raste, selv om han hadde hatt slike planer. Dagboknotatene gir en innsikt i Starostins tanker der og da. Det er en verdi i seg selv, sier Nielsen..

Nådeløst
Dagboken forteller om en nådeløs krigsmoral og hvordan Starostin støttet henrettelser av desertører –men også hans tanker om en soldat som ble henrettet og begravd, men som likevel overlevde. Han grov seg opp igjen selv og hinket tilbake til militærleiren for å sloss videre for fedrelandet.
– Da han ble skutt på nytt, mente Starostin at de militære myndighetene  gikk for langt, forteller Nielsen. Et annet sted deler Starostin sine tanker om hvordan lojale soldater burde behandles.
– For å bedre troppenes tilstand er det nødvendig å styrke arbeidet med menneskene, forklare krigens vanskeligheter sannferdig for soldatene og ikke late som om at alt er så lett. Det må arbeides uavbrutt med personellet – man må kjenne soldatenes humør og behov, skriver Starostin.

Bilder
Fordi denne typen dagboknotater kunne være ekstremt farlig i feile hender, ble Starostins dagboknotater bevart som en familiehemmelighet i mange tiår etter krigen. Den russiske versjonen av boken kom for to år siden, men den norske er mye mer enn den oversettelse av den russiske.
– Vi sjekket den russiske boken opp mot de originale dagboknotatene før vi oversatte boken. I tillegg har vi tatt med historiske kapitler som et bakteppe for å forstå innholdet i og bakgrunnen for dagboken. Den norske versjonen er også rikt illustrert og har biografiske opplysninger om personer som er nevnt i dagboken, sier Nielsen.

Forfremmet og skuffet
Da krigen gikk mot slutten, skriver Starostin om både gleder og skuffelser. Han var henrykt over seieren, men svært skuffet over at forfremmelsen fra Murmansk til Moskva kom rett før krigens slutt. 9. mai skriver han:
Seiersdagen. Alle jubler!
Vel, den etterlengtede seieren som vi trodde på og kjempet til døden for fra krigens første dager blir jeg nødt til å møte som privatperson, avskjediget fra min stilling. I sentralkomiteen hadde de hastverk med å forflytte meg til Moskva, de tok ikke menneskelige hensyn, de klarte ikke å forstå at å tilbakekalle meg helt på slutten av krigen fra den sak jeg gjennom hele krigen hadde brukt så mange krefter på – det var å volde et menneske smerte
.
– Starostin ble nok et av mange offer for Stalins splitt og hersk-teknikk. Starostin var kanskje i ferd med å bli en for sterk stemme i Nordvest, og ved å forfremme han til en post i Kreml hindret Stalin at Starostin ble helt i Murmansk – samtidig som han formelt sett rykket opp i systemet, sier Nielsen.

30 år
Det åpne seminaret om krigsdagboken samlet fullt hus i Kirkenes tirsdag ettermiddag. Et tre dagers fagseminar fra mandag til onsdag, feiret 30 års samarbeid mellom historikere fra Norge og Russland og felles historieprosjekter med Nordkalotten som utgangspunkt. Temaet for historieseminaret var Verdien av et godt naboskap, russisk-norske relasjoner gjennom århundrene, og arrangementet er en del av UiT sin markering av Forskningsdagene 2017.
– Samarbeidet har gjennom flere tiår skapt mange felles forskningsprosjekter og bøker, og nå som samarbeidet feirer 30 år var det på tide å få oppsummert noe av arbeidet som har vært gjort. I tillegg til å samle russiske og norske kolleger for å  oppsummere jobben som har vært gjort, diskuterer vi også mulige framtidige fellesprosjekter, sier Marianne Neerland Soleim, leder for Barentsinstituttet ved UiT i Kirkenes.
– Siden vi som har samarbeidet i mange år ofte jobber på tvers av landegrensene, er det viktig å finne felles møteplasser for å diskutere fag og prosjekter, og seminaret i Kirkenes gjør dette mulig. Det er veldig fint å treffe russiske kolleger, og årets seminar har vært veldig innholdsrikt, lærerikt og viktig for å få til et videre samarbeid, sier Kari Aga Myklebost, professor i historie ved UiT Norges arktiske universitet.

Det første av de internasjonale historieseminarene ble arrangert i Murmansk i 1999. De etterfølgende seminarene var i Kirkenes i 2002, og i Murmansk, Longyearbyen og Petrozavodsk i perioden 2007-2015.

Brøndbo, Stig
Publisert: 20.09.17 13:00 Oppdatert: 27.07.18 12:19
Vi anbefaler