Selvmordsgåten

Mange flere inuitter enn samer velger å avslutte sitt eget liv. Hvorfor er det sånn?

Wærås, Torgunn
Publisert: 10.09.17 00:00 Oppdatert: 26.10.18 14:05

 

Medisinstudent Eva Sandersen Aronsen ønsket å se nærmere på selvmordsproblematikken blant urfolk i arktiske strøk. Foto: Privat

10. september er det verdensdagen for selvmordsforebygging, og noen befolkningsgrupper er mer utsatt enn andre. Da det var på tide å skrive sin 2. årsoppgave valgte medisinstudent Eva Sandersen Aronsen å gjøre en litteraturstudie på selvmord blant samer og inuitter, og da oppdaget hun store forskjeller.

– Begge disse befolkningsgruppene er urfolk i Arktis, og man finner i utgangspunktet mange likheter mellom disse to gruppene, sier hun.

Men selv om det er mange likheter er selvmordsstatistikken helt forskjellig.

– Per 100 000 personår* blant samer sier statistikken at 18,5 tar selvmord, ganske like tall som de vi finner for andre nordmenn. Men blant inuitter, der er det 100 stykker som begår selvmord av 100 000 personår, forteller medisinstudenten.

Lavt befolkningsgrunnlag

Grønland er verdens største øy, men er befolket med under 60 000 mennesker. Nesten 90 % av innbyggerne er inuitter. Den samiske befolkningen er heller ikke så stor, men består av ca. 100 000 mennesker, hvorav de fleste lever i Norge.

Når befolkningsgrunnlaget er så lavt kan noen få selvmord utgjøre store utslag på statistikken, og dermed skyter tallene i været, men likevel kan man se klare trender.

Er et samfunnsproblem

Forsker og psykolog Anne Silviken fra Samisk nasjonalt kompetansesenter – psykisk helsevern (SANKS) mener at man i den vestlige verden har lett for å forenkle selvmordsproblematikken ved å vise til psykiske lidelser som hovedårsaken.

– Det er viktig å forstå selvmordsproblematikken blant urfolk som et samfunnsproblem i stedet for et personlig anliggende som blir forklart med psykiske vansker. Å forstå selvmord i en kulturell kontekst er jo viktig uansett hvor i verden man befinner seg, sier hun til NRK.

Er det historien som er årsaken?

Kanskje kan vi finne noe av forklaringen i historiebøkene.

– Det skjedde veldig mye modernisering fra 1950-tallet, det kan være mulig at det skjedde for raskt. Nå lever urfolk mer eller mindre på samme måte som annen moderne befolkning, sier Aronsen.

… eller kanskje religion?

Er det kanskje religion som har skylden for den store forskjellen mellom samer og inuitter?

– Læstadianismen har kanskje en del med saken å gjøre. Mange av den samiske befolkningen hører til det læstadianske miljøet, og drikker derfor mindre alkohol, forteller Aronsen.

Studier viser at det ofte er en sammenheng mellom selvmord og alkohol, og flere studier har funnet at samer ofte drikker mindre alkohol enn majoritetsbefolkningen.

Grønland er verdens største øy, og sliter med en høy selvmordsrate. Illustrasjon: Colourbox

Statistikken økte plutselig

 

Fram til midten av forrige århundre var selvmord uvanlig blant inuitter, men plutselig økte tallene dramatisk.

– Selvmordsratene på Grønland gikk kraftig opp mellom 60 og 80-tallet, men har holdt seg stabile siden den gang, forteller Aronsen.

Fram til 1950-tallet var det bare noen få eldre og syke som tok selvmord, men plutselig var det de unge og spreke som valgte å ende sitt liv, spesielt unge menn mellom 15 og 24 år. Dette er stikk motsatt av selvmordsraten i de fleste andre land, der selvmordsfrekvensen går opp med alder. Ofte er smitteeffekten stor, og det oppstår såkalte bølger av selvmord i befolkningen.

– I dag er det mye fokus på problemet på Grønland, men det er vanskelig å forebygge noe man ikke helt vet årsaksmekanismene for, tror Aronsen.

Forbilledlig oppgave

Uansett om man finner nye metoder for å forebygge selvmord på Grønland har Aronsens oppgave blitt møtt med mye positiv oppmerksomhet.

– Dette er en forbilledlig oppgave. Den er veldig grundig, gjennomført etter strenge kriterier for kunnskapsoppsummering, og absolutt noe andre kan strekke seg etter, mener Finn Egil Skjeldestad, professor ved Institutt for samfunnsmedisin og leder av Vitenskapelig kompetanse (VitKom-programmet) ved UiT.

– Jeg blir så glad på studentenes vegne når jeg ser hvor raskt de anvender nye metoder for litteraturevaluering, og hvor flinke de er til å formidle den kunnskapen de har tatt til seg, avslutter han.

Les også: Får ikke snakke om helsa si på samisk

Les også: Kan man forutse selvmordsfare på sesjon?

Les også: UiT på topp når det gjelder arktisk forskning

*Personår: Det gjennomsnittlige antall år som hver deltaker blir fulgt opp, multiplisert med antall deltakere. Kilde: Helsebibliotekets ordliste

 

Wærås, Torgunn
Publisert: 10.09.17 00:00 Oppdatert: 26.10.18 14:05
Vi anbefaler