Livredning kjenner ingen grenser

Når liv skal reddes er det ikke så nøye hvilket språk du snakker.

Wærås, Torgunn
Publisert: 02.08.17 00:00 Oppdatert: 26.10.18 14:06
Tromsø

 

Studentene fikk erfare at livredning kan være tung jobbing. Foto: Johanne Røe Mathisen

"Ah, ha, ha, ha, stayin' alive", durer det fra høyttaleren. Bee Gees kjente sang spilles når internasjonale sykepleierstudenter kommer til FOSS opplæringssenter ved UNN/UiT. Visste du at rytmen til nettopp denne sangen passer perfekt til å gjøre hjerte– og lungeredning? For her gjelder det å holde rytmen. Hvis du noen gang står i en situasjon der du trenger å gjøre hjertekompresjoner, er en fin huskeregel å nynne denne sangen i hodet.

Se videoen her: Vinnie Jones hard and fast hands-only CPR

11 studenter som alle kommer fra arktiske strøk, men fra vidt forskjellige land, har tatt turen til Tromsø for å delta på sommerskolen Innovative Summer Institute for Circumpolar Health. Studentene kommer fra Island, Grønland, Canada, Russland og Norge.

Alle tar utdannelsen sin i rurale nordområder, og på sommerskolen har de mulighet til å møte andre i samme situasjon. Det er ikke alle studentene som har engelsk som morsmål, men når man skal redde liv er det ikke språket det står på. På FOSS får de muligheten til å øve på å holde pasienten i live.

Les også: Norges første desentraliserte sykepleierutdanning har blitt en suksess

Bruker sommerferien på å møtes

– Det er veldig fint å få møte fremmede studenter på denne måten, forteller Jennifer Pitt fra Aurora College i Canada. Pitt har selv valgt å bruke sommerferien sin på sommerskolen, det var ingen fagmål som måtte nåes. Men hun angrer ikke på at hun valgte å melde seg på sommerskolen der hun får møte andre studenter i samme båt.

Hovedfokuset på oppholdet er kulturforståelse hos urbefolkning i arktiske områder, noe som skal bidra til bedre helsehjelp og forståelse for befolkningen i rurale strøk. Det å møtes på tvers av kulturer, dele kunnskap og erfaringer er endel av dette.

Tall vet at de som utdanner seg i distriktene, blir ofte i distriktene. Derfor har flere land har satset på å utdanne studenter i de områdene der det er behov for deres kompetanse. Noen av disse studentene fikk mulighet til å møtes på sommerskolen i Tromsø.

Sommerskolen ble avsluttet med et innlegg på UIT-seminaret på urfolksfestivalen Riddu Riddu i Kåfjord. 

 

I dag er det bare dukker studentene øver på, men en dag kan det være en virkelig person de må holde i live. Foto: Johanne Røe Mathisen

Må fylle flere roller

 

– Det små steder har til felles er at sykepleierne gjerne må fylle flere roller, og har ikke nødvendigvis tid til å vente på at annet fagpersonell skal komme til, forteller Bente Norbye, dosent ved desentralisert sykepleierutdanning ved UiT.

En dag kan det være nettopp disse studentene som må holde en pasient i live, så det er viktig at de vet hva de skal gjøre hvis en kritisk situasjon oppstår.

Les også: Utdanner flere sykepleiere til distriktene

Viktigst å gjøre noe

Det er marginale forskjeller for hvordan man praktiserer hjerte- og lungeredning i de forskjellige landene. Tross alt er alle hjerter ganske like.

– Det viktigste er at man faktisk gjør noe, og ikke er for redd for å gjøre noe feil, forteller instruktørene.

4. års medisinstudent, Julie Rydningen Engeseth, og 2. års studenten Marit Robertsen fra Tromsø Akuttmedisinske studentforening (TAMS) har lang erfaring med å instruere andre studenter. Det eneste man trenger å tenke på er å holde noen i live til du kan få hjelp av noen andre, forteller de.

– Det verste man kan gjøre, er å gjøre ingenting, mener instruktørene fra TAMS.

Tung jobbing

Taktfast øver studentene på hjertekompresjoner på øvelsesdukkene, og for noen av dem er det kanskje fremdeles Bee Gees sang som durer i hodet. Dette er tung jobbing, og det er en stor fordel å være to sånn at man kan bytte på jobben, men det kommer kanskje ikke alltid til å være tilfellet i framtiden til disse studentene.

– Hvis man blir sliten, kan det være at alt man trenger å gjøre er å se opp et lite øyeblikk, før man flytter konsentrasjonen tilbake på pasienten, sier Robertsen.

Ikke minst er det viktig å ikke bekymre seg over ufarlige konsekvenser.

– En liten nakkeskade eller et brukket ribbein er ingen ting å bry seg om. Det viktigste er å holde pasienten i live, alt annet kan fikses seinere, forteller Engeseth.

Les også: Medisinstudenter sprer livreddende kunnskap

Viktig å øve på å redde liv

Gudny Lilja er den eneste studenten fra Island. Til vanlig studerer Lilja ved universitetet i Akureyri, men nå har hun valgt å ta turen innom sommerskolen i Tromsø.

– Det er veldig viktig at vi får muligheten til å øve på å redde liv, mener hun.

Lilja forteller at selv om dette er noe hun har gjort tidligere, kan man aldri gjøre det for mange ganger.

Fjernberøring av hjerter

Lorna Butler, professor fra College of Nursing ved Saskatchewan University, Canada, synes det er flott å være i Tromsø, til tross for overraskelsen over hvor mye snø det fremdeles ligger i fjellene. Jobben hennes består i stor grad av å finne ut hvordan man kan undervise studenter som fysisk sett befinner seg på et annet sted.

– Det er ikke alltid mulig for lærere å være fysisk til stede, så derfor har mange av de usentrale skolene satset på å bruke roboter i undervisningen, forteller Butler.

– Det er ikke alltid man fysisk kan berøre studentene, men hvis man kan berøre hjertet deres, kan det være like viktig, mener hun.

 

Studentene syntes det var lærerikt å møte andre i samme situasjon som dem selv. Foto: Bente Norbye

 

Wærås, Torgunn
Publisert: 02.08.17 00:00 Oppdatert: 26.10.18 14:06
Tromsø
Vi anbefaler