Sommerskole knyttet til urfolks helse

UiT Norges arktiske universitet er vertskap for en internasjonal sommerskole for sykepleierstudenter. Målet er å utveksle erfaringer, muligheter og utfordringer, slik at urbefolkningens helsetilbud kan forbedres i arktiske områder. 
Wangen, Henriette Leine
Publisert: 11.07.17 00:00 Oppdatert: 11.07.17 13:29
Tromsø

Jeg mener at vi som sykepleiere kan utgjøre en stor forskjell for urfolk ved å tilrettelegge for et bedre helsetilbud ute i distriktene, sier den fransk-canadiske sykepleierstudenten Randa Jawad-Trudel. 

I juli deltar tolv sykepleierstudenter fra henholdsvis Canada, Island, Grønland, Norge og Russland på sommerskolen Innovative Summer Institute for Circumpolar Health. Gjennom ulike aktiviteter og foredrag knyttet til temaet "røtter og identitet" får deltakerne innsikt i helseutfordringer i egne og andres rurale nordområder. Dette innebærer i stor grad bevissthet med hensyn til kulturell forståelse i et urbefolkningsperspektiv. 

Mandag besøkte deltakerne Tromsø Museum- Universitetsmuseet, der de blant annet fikk dypere innsikt i samefolkets historie, kultur og livsform. Foto: Henriette Leine Wangen 

Sykepleierstudentene skal også delta på Riddu Riđđu festivalen, der de vil ta for seg kulturer og tradisjoner i helsevesenet og hvordan dette påvirker helsetjenesten som gis til urbefolkning. Her kan du lese om seminaret

Gjensidig respekt 

På verdensbasis finnes det over 370 millioner urfolk i omlag 70 land, skriver FN-sambandet. I en internasjonal studie fra 2016, som undersøkte urfolks helse sammenlignet med den øvrige delen av befolkningen, ble det konkludert med at urfolk har dårligere helse enn andre i landet de bor i. 

Les mer: Urfolk har dårligst helse

Men hva er hovedutfordringene knyttet til urbefolkningenes helse? Og på hvilken måte er det mulig å forbedre helsetilbudet og helsen til nordområdenes urbefolkning? 

Slike spørsmål opptar Randa Jawad-Trudel, som til vanlig studerer ved universitetet i den canadiske provinsen Saskatchewan. Etter møtene og diskusjonene med de andre sykepleierstudentene, ser hun at de ulike landene har felles utfordringer knyttet til helsetjenesten som gis til urbefolkningen. 

En av de største utfordringene ser ut til å være tilgjengeligheten til helsetjenester ute i distriktene og de språklige barrierene gruppene imellom, forklarer Jawad-Trudel.

Likevel er det nok slik at tillitsbåndet mellom majoritet og minoritet er det største problemet. Mangelen på tillit og kulturelle forskjeller fører ofte til at minoritetsgrupper ikke oppsøker medisinsk utredning eller behandling. Uten tillit, er det vanskelig for helsearbeidere å få den informasjonen som trengs for å kunne hjelpe til med helserelaterte problemer. 

Les mer: Lover 79 milliarder over seks år til urfolk

Randa Jawad-Trudel fulgte nøye med da hun ble guidet rundt på Tromsø Museum- Universitetsmuseet. Foto: Henriette Leine Wangen 

På bakgrunn av dette mener Jawad-Trudel at tillitsskapende arbeid, forsoning og økt kulturell forståelse er elementære grep på veien. Hun understreker igjen viktigheten av å tilrettelegge for helsetjenester ute i distriktene. 

For noen grupper i befolkningen er det vanskelig å reise, særlig på grunn av fattigdom. Dermed er det viktig at det finnes helsetjenester på de rette plassene, reflekterer hun. 

Språk som verktøy

Sykepleierstudent Rune Olsen fra Grønland er overbevist om at språkkompetanse er nøkkelen til tillit mellom mennesker med ulik bakgrunn. Selv behersker han fem språk, noe han tror vil komme godt til nytte som sykepleier. 

Den personlige kulturelle forankringen påvirker forholdet mellom helsearbeider og pasient, derfor er det viktig å kjenne til kulturen der man arbeider. Likevel vil det å kjenne språket til pasienten gjør det lettere å skape gjensidig respekt. Pasienten vil også føle seg mer komfortabel under behandlingen, fordi troverdigheten øker parallelt med tilliten, antar han. 

Det er også en forutsetning, mener Olsen, at samfunnet anerkjenner og våger å snakke om helseutfordringene de ulike urbefolkningene står overfor. 

Rune Olsen fikk mandag prøve seg i lassokasting. Foto: Henriette Leine Wangen 

Helhetlig forståelse 

Sommerskolen er finansiert av Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), der er formålet er å fremme internasjonalt samarbeid gjennom utdanningsløpet. Fra 4.juli og frem til i dag har sykepleierstudentene vært med på ulike aktiviteter og kurs i blant annet førstehjelp. Et bredt spekter av foredrag med tema som "fødsel i nordlig landskap" og "hvordan opprettholde god tannhelse i den eldre befolkningen" er noe av det som har vært på planen.

Til tross for at Island har en svært homogen populasjon, der nesten alle er av keltisk eller skandinavisk avstamning, er sykepleierstudent Gudny Lilja interessert i problematikken knyttet til urbefolkningene i nordområdene. 

På denne sommerskolen får vi mulighet til å tilegne oss økt kulturell kompetanse som angivelig vil gjøre oss til bedre sykepleiere. Som helsearbeidere bør vi se holistisk på mennesket, derfor er det en stor fordel at vi lærer mer om ulike kulturer, sier Lilja. 

Wangen, Henriette Leine
Publisert: 11.07.17 00:00 Oppdatert: 11.07.17 13:29
Tromsø
Vi anbefaler