Tromsøundersøkelsen vil dele data på tvers av fag

Etter over 40 års forskning sitter Tromsøundersøkelsen på store mengder data. Nå ønskes nye samarbeid ikke bare innen helseforskning, men på tvers av fag.

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 24.05.17 00:00 Oppdatert: 30.10.18 10:19

Maja-Lisa Løchen håper på flere samarbeidsprosjekter for Tromsøundersøkelsen. Foto: Elisabeth Øvreberg

For å få til dette, inviterte Det helsevitenskapelige fakultet ved UiT forskere fra flere fagdisipliner til et miniseminar tidligere denne måneden.

 

– Det vi håpet på da vi kom på ideen til seminaret, var at folk fra både Helsefak og fra andre fakulteter eller UNN skulle få ideer til prosjekter med bruk av data fra Tromsøundersøkelsen. Og at det skulle ende med nye samarbeidsprosjekter og mer ekstern finansiering, sier professor Maja-Lisa Løchen, som også er faglig rådgiver for formidling ved fakultetet.

Løchen kan få ønsket sitt oppfylt. Allerede i løpet av seminaret, summet det av forskere som fant interesse i hverandres prosjekter.

 

Forskningsressursen må brukes

Med gjentatte undersøkelser gjennom 42 år, har Tromsøundersøkelsen Norges lengste og mest rikholdige samling av befolkningsdata – samlet inn via spørreskjema, biologiske prøver og kliniske undersøkelser.

Dataene brukes i internasjonale samarbeidsprosjekt og er også del av et større norsk samarbeidsprosjekt mellom flere befolkningsundersøkelser. Det er imidlertid ikke bare til å følge med på folkehelsa at disse dataene kan brukes. Datamaterialet gir uendelig mange muligheter for forskning og samarbeid også på tvers av fagmiljøer.

– Dette er en forskningsressurs som må brukes, mener professor Sameline Grimsgaard, forsker fra Tromsøundersøkelsen og prodekan forskning ved Helsefak.

RHD (Registreringssentral for historiske data) er en nasjonal institusjon ved UiT som har som hovedformål å transkribere historiske kilder og gjøre disse tilgjengelig for forskning. Her kan man søke i for eksempel kirkebøkene eller folketellingene i Norge helt tilbake til 1865.

Håper på samarbeid

Historiedemograf ved Institutt for arkeologi, historie og religionsvitenskap og teologi, Hilde Leikny Sommerseth, ser muligheter for å studere helserelaterte data i kombinasjon med historiske individdata. Sommerseth forsker på familie, alderdom, fertilitet, mortalitet, etnisitet og kjønnshistorie, og ser potensial i et samarbeid mellom Tromsøundersøkelsen og Registreringssentral for historiske data (RHD). 

– Jeg håper at forskere innen medisin og helse kan se mulighetene i våre data. Det hadde vært fint hvis vi kunne forene de to verdensledende registrene vi har ved hvert vårt fakultet her på universitetet, sier Sommerseth.

Vil gjenta

 

Forskningsressursen som Tromsøundersøkelsen representerer, må deles, mener Sameline Grimsgaard. Foto: Johanne Røe Mathisen

Miniseminaret ser allerede ut til å bære frukter.

 

– Vi er veldig fornøyd, og vil gjenta dette neste år, forteller Grimsgaard.

– Da vil vi legge inn litt mer tid til diskusjon, og invitere forskere som arbeider med ulike tema med tanke på å utvide bruk av undersøkelsen, sier hun.

 

Ideer skal følges opp

 

 

Tromsøundersøkelsens prosjektleder Heidi Johansen er også optimistisk. Hun forteller at det dukket opp konkrete prosjektideer med nye samarbeidskonstellasjoner i løpet av dagen.

– Det kom flere ideer som skal følges opp, blant annet HSL-fakultetet som besitter spennende historiske data, sier Johansen.

 

Les også: Her skal blodet ditt oppbevares

Les også: Historiske befolkningsregistre for Norge

Les også: Syke er mer deprimerte enn før

Wærås, Torgunn
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Johanne Røe Mathisen
Publisert: 24.05.17 00:00 Oppdatert: 30.10.18 10:19
Vi anbefaler