Er det sant at nysnø tiner gammel snø?

Mange kaller snøen som kommer på våren for ”tinesnø”, men bidrar den egentlig til å tine den gamle snøen?

Stemorsblomster med nysnø
Er snøen som kommer på våren virkelig "tinesnø"? Foto: Jonatan Ottesen/UiT
Publisert: 26.04.22 15:40 Oppdatert: 02.05.23 15:38
Arktis Naturvitenskap

Her får du svaret fra Bård Fjukstad, tildigere stipendiat ved UiT, nå Divisjonsdirektør for værvarslingsdivisjonen ved Meteorologisk institutt:

At nysnø tærer på gammelsnø er et godt gammelt utsagn som nok fortsatt brukes. Og det er nok ikke helt uten grunn at man fortsatt bruker det.

Man kan anta at utsagnet har sitt utspring i at man på våren ser at når det kommer nysnø på gammel snø, forsvinner både nysnøen og deler av den gamle snøen raskt.

Men snøsmeltingen er kun styrt av tilførsel av varme til snødekket. Dette kan komme enten i form av stigende lufttemperatur, sollys eller frigjort varme ved kondensasjon av vanndamp. Litt varme tilføres også ved nedbør i form av regn.

Studier har vist at rundt 65 prosent av varmen kommer fra luft-temperaturen. 35 prosent kommer fra forskjellen på solinnstrålingen og langbølget utstråling fra snødekket, og rundt 25 prosent  kommerfra frigjort kondensasjonsvarme (ifølge met.no).

Ofte opplever vi nedbør på våren sammen med tilførsel av mild luft. Dermed kan vi i løpet av en kort tidsperiode både oppleve nysnø og stor snøsmelting. 

Nysnøen som kommer holder bare så vidt under 0 grader. Ofte vil det gamle snødekket over lang tid ha blitt varmet opp til nesten 0 grader, uten å smelte.

Dermed skal bare litt ekstra varme til for at snødekket forsvinner i stor fart. Dette er nok en av grunnene til dette utsagnet. 

Selv om det ikke er nysnøen som smelter unna den gamle, forsvinner begge deler raskt i mildt vær.

En god kilde for å vurdere andre gamle værtegn finner man her på nettsidene til Meteorologisk institutt.

Denne saken ble første gang publisert i UiTs kunnskapsmagasin Labyrint nr. 2, 2012. Oppdatert 26. april 2022. 

Publisert: 26.04.22 15:40 Oppdatert: 02.05.23 15:38
Arktis Naturvitenskap
Vi anbefaler