Søknadsfrist

Emnetype

Reindriftsrett er et enkeltemne på masternivå, og tilbys i høstsemesteret.

Emnebeskrivelsen må se i sammenheng med Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Fagbeskrivelse for femte avdeling ved masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet og Reglementet for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Opptakskrav

Emnet kan tas av fakultetets studenter som en del av den valgfrie delen på femte avdeling, jf. Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø, punkt 4. Andre kan etter søknad gis opptak til emnet, jf. Reglement for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap (reglementet) § 5. Spesialfaget vil være egnet for ferdigutdannede kandidater som ønsker påfyll i samerett og spesialkunnskap i reindriftsrett. For fakultetets studenter forutsetter opptak til emnet bestått tredje avdeling master i rettsvitenskap, jf. Reglementet § 6 nr. 3 (og kjennskap til pensum i samerett på 4. avdeling).

Søknadskode 9371 enkeltemner på masternivå.

Innhold

Hva lærer du

Kunnskap

Etter bestått spesialfag har studenten

a) Avansert kunnskap om:

• Rettskildene i reindriftsretten og spesielle metodiske spørsmål, herunder betydningen av rettspraksis og samisk sedvanerett vis á vis skreven lov og betydningen av internasjonal urfolksrett.
• Reindriftsrettens rettslige grunnlag, herunder alders tids bruk og samisk sedvanerett, lovgivningens betydning.
• Reindriftssamenes menneskerettslige vern, herunder Grunnloven og annen nasjonal lovgivning, Internasjonale forpliktelser; folkerettens regler om vern av reindriften som samisk kulturbærer (SP 27 og ILO 169 art. 14) inkl. reglene om konsultasjoner.
• Reindriftslovens formål og virkeområde.
• Areal- og beiterettigheter og vilkår for erverv/anerkjennelse av beiterett, herunder rettshistorisk utvikling, kulturhierarkisk oppfatning om rettsdannelse, rettspraksis om ulovfestet rettsdannelse, hevd, alders tids bruk og sedvanerett når erverv av reindriftsrettigheter skal vurderes, bevisbyrderegelen.
• Vern mot inngrep, herunder ekspropriasjonsrettslige regler og praksis etter nasjonal rett og vern mot inngrep etter EMK P1-1.

b) God kunnskap om:

• Reindriftens organisering, herunder reinbeitedistrikter, siida og siidaandel og reindriftens myndighets- og forvaltningsorganer.
• Reindriftsrettens plass i forhold til samfunn og politikk.
• Reindriftsrettens innhold; herunder retten til å drive reindrift og reindriftsrettens innhold slik den er regulert i reindriftsloven.
• Fordeling av beitearealer og bruksregler i reinbeitedistriktet, herunder rettssubjekt ved rettsdannelse og rettserverv, hvordan påvise rettsdannelse internt i reindriften, alminnelige regler om utøvelse av reindrift, beitebruksregler og reintall. Fastsetting av beitegrenser; administrativt og rettslig.
• Reglene om reintall og reintallsreduksjon.
• Reglene om ansvar for skade forårsaket av rein, herunder gjerdeholdsregler og gjerdeskjønn, utilsiktede forskjeller i forhold til skade forårsaket av andre beitedyr.

c) Kunnskap om

• Reindriftens naturgrunnlag / arealbruk og behovet for flytting mellom innland og kyst.
• Regler for merking av rein.
• Reindrift og jordskifte, herunder ny jordskiftelov og jordskifterettens funksjon i reindriftssaker.
• Prosessreglene for skjønn etter reindriftsloven.

Ferdigheter

Etter bestått spesialfag kan studenten:

• Identifisere og analysere reindriftsrettslige problemer av teoretisk og praktisk art på en metodisk og etisk forsvarlig måte, og i tråd med grunnleggende rettsprinsipper.
• Forstå betydningen av samisk sedvaner, sedvanerett og tradisjonell naturbruk, herunder forstå hvorfor reglene om hevd og alders tids bruk må vurderes ut fra egne kriterier når samiske rettskrav/rettsdannelse skal vurderes.
• Anvende den reindriftsrettslige kunnskapen på en måte som gjør dem i stand til å løse rettslige problemstillinger innenfor fagområdet, herunder konflikter om inngrep i beiterettigheter fra det offentlige, konflikter om beitebruk o.l. mellom reineiere og grunneiere/jord/skogbrukere, konflikter om beitebruk o.l. internt i reindriften, avklare beiterett o.l. under rettsavklaring (i regi av Finnmarkskommisjonen o.a.).
• Vurdere når et inngrep i arealer eller reintall kan komme i konflikt med de folkerettslige bestemmelsene om vern av kultur og eiendom.
• Vurdere grunnlag for rettsvern av beitearealer, kultur og næringsmessige interesser der det er relevant, herunder reindriftsutøveres/siidaers rettslige stilling i rettskonflikter, samt andre problemstillinger som berører reindriftssamer.

Generell kompetanse

Etter bestått spesialfag kan studenten:

• Anvende de ovennevnte kunnskapene og ferdighetene i reindriftsrett individuelt og i samarbeid med andre,
• Kommunisere resonnementer innenfor reindriftsrett på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten
• Anvende kunnskaper og ferdigheter tilegnet innenfor reindriftsretten på alle rettsområder og til alle arbeidsoppgaver og prosjekter hvor det er relevant
• Identifisere og reflektere over yrkesetiske dilemma som arbeid med problemstillinger på reindriftsrettens område særlig kan lede til, og håndtere disse på en forsvarlig måte

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen består av 15 samlinger, hver på to undervisningstimer, det vil si sammenlagt 30 timer. Av disse kan seks timer bli benyttet til en utferd til en reindriftssiida. Dette vil være avhengig av ressurssituasjonen. Formålet med utferden er å kunne drøfte praktiskrettslige problemstillinger med reindriftsutøvere og å få et innblikk i praktisk reindrift. Under utferden vil en reindriftsutøver også gi en kort innføring i rettslige problemstillinger i praksis. Undervisningen er problembasert og fordrer tovegs kommunikasjon og en betydelig aktivitet fra studentenes side. Arbeidsformen baseres dels på forelesninger over en del grunnleggende temaer, men i stor grad også på diskusjoner rundt praktiskrettede problemstillinger knyttet til arealbruk og konflikter rundt disse, hvor evnen til å identifisere, analysere og formulere rettslige resonnement står sentralt. Studentene får tilbud om å levere et skriftlig arbeid i løpet av kurset. Dette kan være del av et masterarbeid.

Dersom det er mindre enn 4 undervisningspåmeldte studenter i emnet, vil det ikke bli arrangert undervisning.

Eksamen

Pensum

• Kirsti Strøm Bull, Studier i reindriftsrett, s. 56-103.
• Ot.prp. nr. 25 (2006-2007) Om lov om reindrift, s. 11-50.
• NOU 2007:13 Den nye sameretten, s. 189 - 214, 297-316, 354-375, 376-414, 770 - 822.
• NOU 2001: 35 Forslag til endringer i reindriftsloven, s. 107 - 110, 154 - 158, 175 - 180.
• Prop. 89 L (2012 - 2013), Endringer i reindriftsloven (24 sider).
• Dok 3:14 (2011 - 2012) Riksrevisjonens undersøkelse av en bærekraftig reindrift, s. 9 - 12.
• Susann F. Skogvang, Samerett (2. utg), s. 248 - 292.
• Gunnar Eriksen, Alders tids bruk, s. 314-348.
• Øyvind Ravna, Rettsutgreiing og bruksordning i reindriftsområder, Gyldendal 2008, s. 64 - 89, 297 - 305, 320 - 406, 449 - 475.
• Øyvind Ravna, "Ansvar for skade forårsaket av rein" i Lov og Rett 2007 s. 171 - 184.
• Øyvind Ravna, "Samenes rett til reindrift og EMK protokoll 1 artikkel 1" i Retfærd 4/2008 s. 24 - 45.
• Finnmarkskommisjonen, Rapport felt 2, s. 8 - 9, 19 - 24, 29 - 56.

Anbefalt tilleggslitteratur:

• Brev fra Landbruks- og matdepartementet til Kautokeino kommune 04.03.13 vedr. Forespørsel om møte vedrørende reintallstilpasning i Vest-Finnmark (5 sider).
• Dok 3:14 (2011 - 2012) Riksrevisjonens undersøkelse av en bærekraftig reindrift s. 35 - 85.
• Øyvind Ravna, "Lappekodisillen og dens rettslige betydning i dag" i Lov og Rett 2010 s. 392 - 406.
• Øyvind Ravna, "Alders tids bruk som ervervsgrunnlag i samiske områder" i TfR 2010 s. 464 - 504.
• Øyvind Ravna, "Samenes rett til land og vann, sett i lys av vekslende oppfatninger om samisk kultur i retts- og historievitenskapene" i Historisk tidsskrift 2011 s. 189 - 212.

Pensum kan endres fram til semesterstart høsten 2016.