høst 2017:    ARK-1007 Arkeologiens idéhistorie - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret.

Emnetype

Emnet er obligatorisk for studenter på bachelorprogrammet i arkeologi. Det anbefales tatt i andre studieår (3. semester).

Emnet passer også som valgemne i historie, sosialantropologi, religionsvitenskap, sosiologi og statsvitenskap.

Emnet kan tas som enkeltemne.


Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

Emnet forutsetter gode kunnskaper i engelsk.

Søknadskode 9199 - enkeltemner lavere grad (ikke realfag).


Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

ARK-2001 Fortidsforståelser: Teoretiske perspektiv i arkeologisk forskning 10 stp

Innhold

Emnet skal gi studenten ei innføring i sentrale posisjoner i den teoretiske debatten i arkeologien, i Skandinavia og internasjonalt. Emnet gir et grunnriss av skiftende teoretiske perspektiv innenfor arkeologisk forskning fra 1800-tallet og fram til i dag. Emnet tar også opp forskningens sosiale og politiske kontekst, og hvordan problemstillinger og tolkningsforslag er påvirket av arkeologens samtid.

Hva lærer du

Etter å ha bestått emnet, skal studenten ha følgende læringsresultat:

Kunnskaper og forståelse

Studenten skal ha:

  • kunnskap om skiftende teoretiske perspektiv innenfor arkeologisk forskning fra 1800-tallet og fram til i dag
  • forståelse for forskningens sosiale og politiske kontekst, og hvordan tematikk, problemstillinger og tolkningsforslag påvirkes av arkeologens samtid
  • et utgangspunkt for å kunne vurdere den vitenskapelige, samfunnsmessige og politiske bakgrunn for ulike tolkninger og synspunkter knyttet til kulturhistorien og arkeologien

Ferdigheter

Studenten skal:

  • kunne gjøre bruk av basisferdigheter når det gjelder å problematisere sammenhengen mellom teori og fagets utvikling og hvordan ulike teorier kan anvendes i arkeologisk forskning
  • ha innsyn i sammenhengen mellom teori, fagets utvikling og den samfunnspolitiske kontekst.


Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er norsk.

Eksamensspråk er norsk, svensk eller dansk. Søknad om å få skrive besvarelsen på engelsk og/eller få engelsk oppgavetekst rettes til instituttet.


Undervisning

Undervisningen består av til sammen 12 dobbelttimer, fordelt på 10 forelesninger og 2 seminar.

Mens forelesningene vil gi studenten en oversikt over den teoretiske utviklingen, vil seminararbeidet gi studenten anledning til selv å kunne diskutere denne utviklingen.


Eksamen

Arbeidskrav:

Obligatorisk oppmøte på begge seminar. Oppmøte på forelesninger er ikke obligatorisk men høyst anbefalt.

Informasjon om tema for hvert seminar utleveres to uker på forhand. For å forberede seg til hvert seminar må studenten skrive et sammendrag (300-400 ord) av to pensumartikler, valgt fra artiklene spesifisert i seminarinformasjonen. Sammendragene blir en forutsetning for deltagelse i seminaret og skal innleveres i papirform ved begynnelsen av hvert seminar.  

I tillegg leveres det inn en kort skriftlig besvarelse (á 2-3 sider, 700-1000 ord) over oppgitt tema relatert til hvert seminar.

For å kunne fremstille seg til eksamen må studenten ha oppfylt kravet til obligatorisk deltakelse i seminarene, samt fått godkjent skriftlig innleveringer.

Eksamen:

Eksamen består av en hjemmeeksamen på 3500 ord (ca. 10 sider) over oppgitt tekst. Eksamen skrives over 2 uker. Karakterer fra A- E for bestått og F for ikke bestått.

Kontinuasjonseksamen:

Det tilbys kontinuasjonseksamen ved karakteren F.


Pensum

Pensum er på om lag 700 sider.

 

Bøker som skal kjøpes:

 

Trigger, Bruce G.

1996 A History of Archaeological Thought. Second edition. Cambridge University Press.

 

Olsen, Bjørnar

1997 Fra ting til tekst. Teoretiske perspektiv i arkeologisk forskning. Universitetsforlaget, Oslo.

 

Fordypningslitteratur i kompendia:

 

Evolusjonisme

 

Tylor, E.B. 1994 [1871]. ¿The Science of Culture¿ og ¿The Development of Culture¿ (utvalgt deler). I: The Collected Works of Edward Burnett Tylor, Volume III, s. 1-20, 23-24,53-56. Routledge/Thoemmes Press, London. Opprinnelig trykt i: Primitive Culture. J. Murray, London.

 

Tidlig kulturhistorisk arkeologi

 

Montelius, O. 1900. Typologien eller utvecklingsläran tillämpad på det mänskliga arbetet. Svenska Fornminnesföreningens Tidskrift, 10:237-68.

 

Müller, S. 1884. Mindre Bidrag til den forhistoriske Arkæologis Methode. II. Den arkæologiske Sammenligning som Grundlag for Slutning og Hypothese. Aarbøger for Nordisk Oldkyndighed og Historie, s. 183-203.

 

 

Klassisk kulturhistorisk arkeologi

 

Childe V.G. 1925. Retrospect: the Prehistory of European Society. I: The Dawn of European Civilization. s.341-352. Kegan Paul, London.

 

Childe, V.G. 1929. Preface. I: The Danube in Prehistory. s. v-ix. Clarendon Press, Oxford.

 

Childe, V.G. [1936]2003. Man Makes Himself. Spokesman, London. S. 1-14.

 

Gjessing, G. 1951. Arkeologi og etnografi. Viking, 15: 115-36.

 

Steward, J.H. 1942. The Direct Historical Approach to Archaeology. American Antiquity 7:337-343.

Tallgren, A.M. 1937. The Method of Prehistoric Archaeology. Antiquity, 11:152-61.

 

Willey, G.R. og Phillips, P. (1958). American Archaeology and General Anthropological Theory. I: Method and Theory in American Archaeology, University of Chicago Press. s. 1-7.

 

Prosessuell arkeologi

 

Binford, L.R. 1962. Archaeology as Anthropology. American Antiquity 28:217-225.

 

Binford, L.R. 1983. ¿The Challenge of the Mousterian¿ og ¿An Archaeological Odyssey¿, I: In Pursuit of the Past. Decoding the Archaeological Record, s.79-108. Thames & Hudson, London.

 

Flannery, K. 1968. Archaeological Systems Theory and Early Mesoamerica. I: Anthropological Archeology in the Americas, red. av B.J. Meggers, s.1-21. Anthropological Society of Washington, Washington D.C.

 

Hill, J.N. 1972. A Prehistoric Community in Eastern Arizona. I: Contemporary Archaeology. A Guide to Theory and Contributions, red. av Mark P. Leone, s.320-332. Southern Illinois University Press, Carbondale.

 

Myhre, B. 1991. Theory in Scandinavian Archaeology since 1969: A View from Norway. Hodder, I. (ed) Archaeological Theory in Europe. Routledge, London. S. 161-86.

 

Postprosessuell arkeologi

 

Hodder, I. 1986. The Problem. I: Reading the Past. Current Approaches to Interpretation in Archaeology. s. 1-17. Cambridge University Press.

 

Hodder, I. 1992. The Domestication of Europe. I: Theory and Practice in Archaeology, s. 241-253. Routledge, London and New York.

 

Shanks, M. & Tilley, C. 1989. Archaeology into the 1990s (med kommentar). Norwegian Archaeological Review, 22/1:1-54.

 

Conkey, M, og Gero, J. (1991) Tensions, Pluralities, and Engendering Archaeology: An Introduction to Women and Prehistory. I: Engendering Archaeology. Women and Prehistory, red. av J.M. Gero og M.W. Conkey, s. 1-31. Blackwell, Cambridge.

 

Hvor står vi i dag?

 

Lydon, J. og Rivzi, U. Z. 2010. Introduction: Postcolonialism and Archaeology. I: Handbook of Postcolonial Archaeology, red. Av J. Lydon og U.Z. Rivzi, s. 17-33. Left Coast Press, Walnut Creek.

 

Olsen, B. 2006. Ting-mennesker-samfunn. Introduksjon til en symmetrisk arkeologi. Arkæologisk Forum nr. 14, s. 13-18.

 

Shepherd, N. 2005. From ¿One World Archaeology¿ to One World, Many Archaeologies. Archaeologies 1:1-5.

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: ARK-1007