Søknadsfrist

Emnetype

Selskapsrett er et enkeltemne på masternivå, og tilbys i høstsemesteret.

Emnebeskrivelsen må se i sammenheng med Studieplan for graden Master i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet, Fagbeskrivelse for femte avdeling ved masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet og Reglementet for den valgfrie delen av masterstudiet i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet.

Opptakskrav

Innhold

Pensum og undervisning i spesialfaget bygger videre på den generelle rettslige forståelsen som studentene har tilegnet seg i løpet av studiet, herunder i formuerettslige fag og metodiske kunnskaper og ferdigheter.

Studentene skal gjennom faget tilegne seg kunnskap om og forståelse av det juridiske rammeverket omkring ulike eierformer som brukes i næringslivet, herunder reglene for selskapets organisasjon og kapitalforhold. Hovedvekten legges på aksjeselskap og allmennaksjeselskap.

Hva lærer du

Kunnskap:

Etter bestått spesialfag har studenten:

• Avansert kunnskap om de ulike eierformene, herunder særlig aksjeselskap og allmennaksjeselskap.
• God kunnskap om reglene for etablering, kapitalforhold, omorganisering, oppløsning, og avvikling av aksjeselskap av allmennaksjeselskap, samt om eiernes ansvar for selskapets forpliktelser.
• Kunnskap om registrering i enhetsregister.
• Kunnskap om reglene om foretaksnavn.
• Kunnskap om EUs selskapsrett.

Ferdigheter:

Etter bestått spesialfag kan studenten:

• Identifisere og analysere selskapsrettslige problemer av teoretisk eller praktisk art på en metodisk og etisk forsvarlig måte, og i tråd med grunnleggende selskapsrettslige prinsipper.

Generell kompetanse:

Etter bestått spesialfag kan studenten:

• Anvende de ovennevnte kunnskapene og ferdighetene i selskapsrett individuelt og i samarbeid med andre,
• Kommunisere selskapsrettslige resonnementer på en tydelig og presis måte, skriftlig og muntlig til fagfellesskapet og allmennheten
• Anvende selskapsrettslige kunnskaper og ferdigheter på alle rettsområder og til alle arbeidsoppgaver og prosjekter hvor det er relevant
• Identifisere og reflektere over yrkesetiske dilemma som arbeid med selskapsrettslige problemstillinger særlig kan lede til, og håndtere disse på en forsvarlig måte

Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisning

Undervisningen gis som utgangspunkt i form av forelesninger og seminar over 30 timer. Undervisningen er i høy grad problembasert og fordrer stor grad av aktivitet fra studentenes side. Arbeidsformen baseres på diskusjoner rundt selskapsrettslige problemstillinger, hvor evnen til å identifisere, analysere og formulere selskapsrettslige resonnement står sentralt. Undervisningsspråket er norsk.

Dersom det er mindre enn 4 undervisningspåmeldte studenter i emnet, vil det ikke bli arrangert undervisning.

Eksamen

Eksamensformen er en 6 timers skriftlig skoleeksamen, hvor eksamensoppgaven(e) kan inneholde teoretiske og/eller praktiske problemstillinger.

Vurderingsuttrykket er karakterskalaen A-F, med F som ikke bestått.

Kandidater som fremstiller seg til eksamen i spesialfag og blir bedømt til karakteren F, har rett til å kontinuere, jf. Forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø § 22.

Pensum

-          Bråthen, Tore: "Selskapsrett" (4. utgave 2013).

-          Følgende artikler fra Nordisk Tidsskrift for Selskabsret (NTS)[1].

• Johan Giertsen, Telia-Telenor, NTS 1999:4 s. 43-63
• Tore Bråthen, Åpning av generalforsamling i allmennaksjeselskaper, NTS 2001:3 s. 260-266
• Vegard Sundsaasen: Stiftelse av aksjeselskap - personlig ansvar for kontraktsforpliktelser, NTS 2002:2 s. 209-219
• Johan Giertsen: Aksjeselskapsretten som obligasjonsrettslig disiplin, NTS 2003:1 s. 53-70
• Anne Cathrine Sundby: Stemmerettsbegrensninger på aksjer etter norsk rett, NTS 2003:2 s. 230-250
• Knud Jacob Knudsen: Betydningen av brudd på aksjelovens saksbehandlingsregler, NTS 2004:2 s. 165-172
• Anne Cathrine Sundby: Nye norske regler om representasjon av begge kjønn i allmennaksjeselskapers styre, NTS 2004:2 s. 173-181
• Liv Stølen: Konsernledelse, NTS 2004:4 s. 402-419
• Christina Lyngtveit: Bedriftsdemokrati i konserner, NTS 2006:4 s. 74-86
• Kari Birkeland: Revisors ansvar for aksjekapital som er bekreftet innbetalt i forbindelse med stiftelse av selskap, NTS 2007:1 s. 55-65
• Lena Johnsen: Norsk filial av Utenlands Foretak - NUF, NTS 2007:2 s. 21-35
• Tore Bråthen: Selskapers avtaler med sine aksjonærer eller medlemmer av ledelsen, NTS 2007:3 s. 65-89
• Filip Truyen: Vederlaget ved innløsning av aksjer, NTS 2008:1 s. 62-70
• Marit Wenda Kjørsvik: Kravene til informasjon ved aksjetegning ved fusjon, NTS 2008:3 s. 72-93
• Marit Wenda Kjørsvik: Felles europeisk registersammenkoplingssystem, NTS 2015:1
• Stine Winger Minde: Studentsamskipnader - foreninger, stiftelser, selskaper eller rett og slett studentsamskipnader? NTS 2008:4 s. 63-79
• Beate Sjåfjell: Kun til plunder og heft? NTS 2009:1/2 s. 116-135
• Margrete Mjølhus Kleiven: Utsulting av minoritetsaksjonærer, NTS 2009:4 s. 22-38
• Julie Bodd Jenssen: Konsekvensene av samtykkenektelse i aksjeselskap, NTS 2010:2 s. 39-62
• Tore Bråthen: Nye norske regler om granskning i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, NTS 2010:3/4 s. 19-33

Alle artiklene bortsett fra "Johan Giertsen, Telia-Telenor" fins elektronisk, og studentene må derfor skaffe dem selv. Dette gjøres enklest via databasene på PJ-biblioteket. Giertsens artikkel vil bli inkludert i kompendiet for JUR-3606 (selges via Akademisk kvarter).

[1] Utgitt DJØF-forlag, Lyngbyvej 17, Postboks 2702, 2100 København Ø, DANMARK.

Pensum kan bli endret fram til semesterstart høsten 2017.