høst 2017:    HIS-1030 Reformasjonen i et historisk og religionsvitetnskapelig perspektiv - 10 stp

Søknadsfrist

1. juni for emner som tilbys i høstsemesteret, og 1. desember for emner som tilbys i vårsemesteret.

Emnetype

Emnet er valgfritt i bachelorprogrammet i historie og i religionsvitenskap. Det kan også tas som enkeltemne, og passer som støtteemne til flere samfunnsvitenskapelige og hunamistiske disipliner, slik som  sosiologi, antropologi og arkeologi. 

Emnet gis som campusemne på høsten, og som nettemne på våren.


Opptakskrav

Generell studiekompetanse eller realkompetanse.

5199- nettbaserte  og desentraliserte emner.


Studiepoengreduksjon

Du vil få en reduksjon i antall studiepoeng (som oppgitt under), dersom du avlegger eksamen i dette emnet og har bestått følgende emne(r) fra før av:

HIS-1031 Reformasjonen i et historisk og religionsvitenskapelig perspektiv - Nettstudium - 10 stp 10 stp

Innhold

Seinhøsten 2017 markeres reformasjonsjubileet over store deler av verden. Det er 500 år siden Martin Luther 31. oktober 1517 offentliggjorde sin kritikk av avlatshandel, forestillingen om skjærsilden og andre forhold han fant ukristelige ved den katolske kirke i Europa. Kritikken var formulert gjennom 95 teser. Datoen i slutten av oktober 1517 blir tatt som startpunktet for de protestantiske reformasjonsprosessene som bredte seg raskt utover Europa i løpet av 1520-tallet. Den katolske kirke møtte utfordringen gjennom det som har blitt omtalt som motreformasjonen. Rivaliseringen mellom de kristne religionene fikk stor betydning de neste to hundre årene, gjennom religionskriger, borgerkriger og samfunnsmessige endringer. Ikke minst var denne utviklingen av stor betydning for landene i Nord-Europa. 

Reformasjonsemnet handler om denne utviklingen hvor det religionshistoriske perspektiv kaster lys over oppkomsten av Luthers tanker i Tyskland, mottakelsen av hans ideer i Danmark-Norge og dramatikken rundt innføringen av reformasjonen i England. I Norge faller reformasjonen sammen med tapet av politisk selvstendighet, og gjennom flere forelesninger legges det vekt på sammenhengen mellom de politiske, kulturelle og økonomiske virkningene av reformasjonen i nord, både på kortere og lengre sikt. 

Forskningen rundt reformasjon og motreformasjon har vært meget omfattende og flerfaglig de siste tiårene og byr på flere spennende historiografiske emner med utfordringer av så vel teoretisk som empirisk art. Emnet gir en bred og aktuell innføring i den rikholdige historiefaglige og religionsvitenskapelige debatt på feltet.


Hva lærer du

Etter bestått emne skal studentene ha følgende læringsutbytte:

Kunnskaper

Studenten har kunnskap om:

  • den religionshistoriske utviklingen i Europa, Norden og Danmark-Norge i løpet av 1500- og 1600 tallet
  • reformasjonens betydning for Nord-Norge
  • sentrale kildekategorier, særegne historiske problemstillinger og religionskritiske tema innen studiefeltet.
  • hvilke spørsmål som har vært sentrale i religionsvitenskapelige og historisk forskning omkring reformasjonen
  • historiografi og fagdebatt knyttet til reformasjon og motreformasjon.

 

Ferdigheter

Studenten kan:

  • analysere og trekke egne slutninger
  • ha evne til å kunne komparere i tid og rom
  • organisere kunnskapen ut fra kildetekster
  • anvende religionskritiske perspektiver i studiet av reformasjonens idegrunnlag
  • kjenne til hvordan man erverve seg kunnskap om reformasjonens betydning gjennom kritisk bruk av arkivmateriale, bibliografisk materiale og søkeverktøy.


Undervisnings- og eksamensspråk

Undervisningsspråket er normalt norsk. Eksamensspråket er normalt norsk, men det kan også gis anledninger til å skrive oppgaver og eksamenssvar på andre språk. Dette må eventuelt avtales med instituttet på forhånd. 

Undervisning

Undervisningen er fordelt over 12 til 15 forelesninger. Gjennom læringsplatformen Fronter vil det bli lagt til rette for nettdiskusjoner og kommentarer fra faglærer. 

Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.


Eksamen

Følgende arbeidskrav må gjennomføres og godkjennes før man kan fremstille seg til eksamen:

Arbeidskrav: Studentene skriver en hjemmeeoppgave på omlag 2000 ord som er obligatorisk for å kunne fremstille seg til eksamen. Oppgaven blir vurdert godkjent/ikke godkjent og studentene får ikke gå opp til endelig eksamen dersom oppgaven ikke er godkjent. 

Eksamen: 4-timers skriftlig skoleeksamen. Besvarelsen blir evaluert etter karakterskalaen A-F, der F er stryk. 

Ved karakter F/ikke bestått tilbys kontinuasjonseksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Ved gyldig forfall tilbys utsatt eksamen i begynnelsen av påfølgende semester. Frist for oppmelding til kontinuasjonseksamen er 15. januar for eksamen i høstsemesteret og 15. august for eksamen i vårsemesteret.


Pensum

Om lag 800 sider (foreligger før semesterstart)

Error rendering component

  • Om emnet
  • Studiested: Tromsø |
  • Studiepoeng: 10
  • Emnekode: HIS-1030