Skal du velge lesesalen eller savannen?
Hvordan får man studenter til å velge dårlig nettilgang, arbeid i temperaturer man kan få heteslag av, og så få hjelpemidler at man må ta i bruk alle MacGyver-ferdighetene sine?
Det har ergoterapiutdanninga ved UiT klart i 22 år, og studentene kommer storfornøyde tilbake.
– Det er på utveksling man finner ut at man kan langt mer enn man tror, forteller ergoterapistudent Tina Sofie Gover. Av en klasse på 20 valgte 6 stykker å ta turen til Zambia i fjor høst.
Nylig avslørte en undersøkelse gjort på oppdrag av studentorganisasjonene ANSA og Norsk studentorganisasjon (NSO) at selv om hele 56 % av den norske studentmassen sier at de gjerne vil ta hele eller deler av utdanninga i utlandet, er det bare 15 % som faktisk gjør det. UiT befinner seg i det nederste sjiktet, her er det bare 10 % av studentene som velger å reise ut. ANSA og NSO mener at studiestedene må skjerpe seg og legge bedre til rette for utveksling.
Trenger en ildsjel
Men hvordan får man studenter til å reise ut? Kanskje er det ergoterapiutdanninga som har svaret på hvordan man får det til? De skiller seg ut, og rundt 30 % av studentene på denne utdanninga velger å reise på utveksling. I tillegg til studentene som reiser til Zambia, har fagmiljøet utvekslingsavtaler med flere andre land. I år skal de sende seks studenter til Zambia, samt at det er urpremiere på et samarbeid med University of Western England i Bristol i Storbritannia.
– Vi kan ikke bare sende ut studentene med et telefonnummer i lomma, og la det være deres ansvar å ordne alt som må ordnes underveis, sier Marianne Olsen, universitetslektor ved Institutt for helse- og omsorgsfag. Hun har ansvaret for tilrettelegging, veiledning og oppfølging av studentene i praksis, og denne oppgaven tar hun seriøst. Hun har selv bodd og jobbet i Zambia, og tar fremdeles ofte turen dit for å sørge for at studentene blir tatt godt vare på.
– For å holde liv i en utvekslingsavtale, trenger man en ildsjel som holder liv i samarbeidet. Ofte springer det ut fra personlig engasjement, sier hun.
Og studentene tviler ikke et sekund på at det er hun som er den ildsjelen som gjør det så enkelt for dem å reise.
– Marianne er et kjent navn der nede, alle vet hvem hun er, forteller de.
Visste tidlig at de ville dra
– Nå har jeg muligheten, og den kommer sikkert ikke igjen, tenkte Robert Bjørkaas før han valgte å reise. Sammen med fem medstudenter satte han seg på flyet til Zambia, og det er det ingen av dem som angrer på. Da hadde de allerede visst at de ønsket å dra siden de var ferske studenter noen år tidligere.
– Vi er et ganske lite studie, så vi har alltid kjent og hatt et godt forhold til de som går i klassene over oss. Derfor har vi også hele tiden visst om mulighetene i Zambia, forteller student Martin Solhaug. Studentene forteller at det allerede er mange førsteklassinger som kommer bort til dem for å spørre om opplevelsene de har hatt.
Mens høsten og kulda bredte seg i Tromsø, hadde studentene måneder med et helt annet liv foran seg. Strømmen var ofte borte, og nettilgangen var ikke alltid til å stole på. Varmen var så intens at de ikke kunne jobbe midt på dagen, og helsevesenet var noe helt annet enn det de var vant til i Norge.
– Vi har sett en del triste skjebner. Nå kommer vi aldri til å klage på norsk helsevesen igjen, forteller studentene. Ressurser er noe man ikke legger så godt merke til før man plutselig må klare seg uten dem, og det er da man plutselig blir mer kreativ enn man trodde var mulig.
Nyttig erfaring
– I Zambia får studentene brukt faget i en helt annen kontekst enn i Norge. De har langt mindre å støtte seg på, og må i stedet dra veksel på egne erfaringer. Vi ser at resultatet er at de kommer hjem med styrket selvtillit og med mer tro på seg selv. Dette er veldig verdifullt når de skal ut i jobb i Norge, sier Olsen.
Studentene er helt enige med henne. Norge blir stadig mer flerkulturelt, og i jobb vil de møte stadig flere med en helt annen bakgrunn enn dem selv.
– På utveksling i Zambia får vi se det litt fra de andres side, og kjenne på hvordan det er å være de som er utenforstående og nye, og kanskje ikke kjenner helt til alle de sosiale kodene. Jeg tror dette vil være en veldig nyttig erfaring i møte med andre kulturer når vi er på jobb her i Norge, sier student Vårin Olsen.
Den nye normalen
Planen er at en større andel norske studenter skal reise på utveksling i framtiden.
– Vi bør kanskje snu på det, slik at i stedet for å velge utenlandsopphold, må studentene aktivt velge seg bort fra det, har kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttalt. Fremdeles holder de fleste seg hjemme hele studietiden, men kanskje kan dette forandre seg i framtiden?
– Kanskje har studieopplegget vårt i for liten grad tilrettelagt for utveksling, men dette jobber vi hardt for å oppnå, sier rektor ved UiT, Anne Husebekk til NRK. I årene som kommer har hun tro på at flere vil velge å ta deler av studiene i utlandet.
Ønsker flere avtaler
Kan suksessen til ergoterapiutdanninga inspirere flere helsefagutdanninger?
– Det er dessverre slik at vi har lavere studentmobilitet ut fra Helsefak, men vi har mange som reiser til oss. Vi ligger likevel lavere enn de fakultetene i Norge vi ønsker å sammenligne oss med, og selv om vi ligger godt an i forhold til UiT, så har vi ikke nådd målsetningen vår om minst to avtaler per studieprogram. Vi setter av særskilte ressurser i år for å tilrettelegge for nye avtaler, og vi ønsker også å gå gjennom de avtalene som er inaktive, sier Geir Lorem, prodekan utdanning ved Helsefak.
– Bare dra!
Ergoterapistudentene er tilbake i Norge, og norske studentforpliktelser har nok en gang tatt over. Likevel sitter erfaringene fra Zambia i dem, og i dag skriver alle seks om kultur i en eller annen form på bacheloroppgaven sin.
Til andre studenter som er usikker på om de tør å dra på utveksling, har de bare ett råd:
– Ikke tvil et sekund, bare dra!
Les også: Praksis blant afrikanske løvebrøl
Les også: Et lite stykke Japan - i Alta
