UiT ønsker flere til forskerlinja i odontologi: – En unik mulighet for tannlegestudentene

Sonja Derouiche er UiTs eneste tannlegestudent som går forskerlinja, og hun håper flere får øynene opp for de mulighetene en slik utdanning vil gi.
Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 15.02.17 00:00 Oppdatert: 17.02.17 11:48
Tromsø

Forskerlinjestudent og rådgiver hos IKO
Søknadsfristen til forskerlinja er 1. mars. Sonja Derouiche og Laila Berg Nilsen håper mange tannlegestudenter vil søke. Foto: Elisabeth Øvreberg

– Jeg trodde de som drev med forskning var noen sære folk, smiler forskerlinjestudent Sonja Derouiche. Tannlegestudenten har snart gjennomført sitt første år som forsker, til tross for at hun kun har gått to år på tannlegestudiet.

Det var i fjor tannlegestudiet ved UiT startet opp med å gi studentene mulighet til å ta forskerpermisjon i ett år, og også i år kan to heldige studenter ta del i et utdanningsløp som vil gi dem store fortrinn i yrkeslivet.

Stiller sterkere på arbeidsmarkedet

– Nye dører åpner seg ved å ta forskerlinja. Man får en bedre og mer attraktiv CV, man stiller sterkere på arbeidsmarkedet, får en bedre forståelse av faget og ikke minst en viktig forskningserfaring og mulighet til et forkortet PhD-løp,  sier Laila Berg Nilsen, rådgiver innen forskningsadministrasjon. Hun forteller at i tillegg til forskningsåret, har forskerlinja et parallelt løp med tannlegestudiet.

Søknadsfristen er 1. mars, og Berg Nilsen håper at noen av tannlegestudentene som skal begynne tredje året til høsten griper muligheten som nå tilbys dem.

(Les om noen av forskningsprosjektene som foregår hos Institutt for odontologi nederst i artikkelen.)

Forsker på tannlegeskrekk

Derouiche forteller at hun ikke angrer på sitt valg, selv om det var skummelt å ta permisjon fra studiet for å drive med forskning.

– Jeg søkte forskerlinja selv om jeg ikke hadde noen relasjon til forskning. Jeg var åpen og nysgjerrig, og ble fristet da jeg så på forskningsprosjektene jeg kunne ta del i, sier hun, og forteller at hun nå tilhører en forskergruppe som forsker på tannlegeskrekk.  Enkelt forklart ser hun på hva som påvirker tannlegepasientenes oppfattelse av smerte.

– Jeg skal også se på om de med tannlegeskrekk har økt risiko for orale infeksjoner, utdyper Derouiche.

Hun er sikker på at forskningserfaringene hun har gjort seg helt klart vil hjelpe henne videre i tannlegestudiet.

– Å forske gir et ekstra perspektiv på tannlegefeltet. Jeg har også fått et mye mer bevisst forhold til pensum og faglitteratur. Det vil gi store fordeler for masteroppgaven som kommer senere, konkluderer hun.

(Artikkelen fortsetter under faktaboksen)

Raske fakta om forskerlinja:

  • Forskningsfordypning for tannlegestudenter.
  • Studiet utgjør 120 studiepoeng utover integrert master i odontologi.
  • Bestått forskerlinje gir mulighet for et avkortet ph.d.-løp, men også mulighet for å utmerke seg i den økte konkurransen om stillinger innenfor privat og offentlig oral helsetjeneste.
  • Kandidatene vil rekrutteres fra tannlegestudiet etter 1. til 3. studieår. I særskilte tilfeller kan det tas opp studenter etter 4. studieår.
  • Det tas opp 2 studenter hvert år til Forskerlinja.
  • Forskerlinja er en del av en UiTs plan for å øke rekruttering av tannleger til forskning.
  • Forskerlinja i odontologi mottar prosjektmidler fra Troms fylkeskommune.

Et løft for landsdelen

En av årsakene til at UiT satser på en forskerlinje innen odontologi, er at et slikt studietilbud vil bidra positivt for landsdelen.

– Vi ved UiT ser behovet for å styrke forskerkompetansen innenfor odontologi i Nord-Norge. Tannleger med forskningskompetanse er en forutsetning for å kunne gi forskningsbasert undervisning av tannhelsepersonell – noe som øker kvaliteten på tannhelsetjenesten, forklarer Laila Berg Nilsen.

Hun betrygger med at studentene som velger forskerlinja får egen veileder, og at de tas inn i et forskningsmiljø som bidrar med støtte under utdanningen.

– De vil også kunne videreføre forskningskompetansen inn i arbeidet med masteroppgaven, avslutter hun.

Fire forskningsprosjekt hos Institutt for odontologi:

Tekst: Connie Villemo Nilsen

Hvor god er vannkvaliteten i apparatene til tannlegestolen?
Masterstudentene Helga Lilleng, Julie Andrea Aardal Skoglund og Luise Eva Johanne Gangsø fant ut at antallet bakterier i vannprøver var langt over anbefalt nivå for noen tannlegeklinikker i Tromsø. Studentene synes dette er bekymringsverdig, særlig for pasienter med nedsatt immunforsvar. Om de aktuelle bakteriene er snille eller farlige har studien ikke undersøkt, og det kan være et spennende tema for andre studentprosjekter.
Foto: Connie Villemo Nilsen

Sonja Derouiche

Smerte og tannlegeskrekk.

Smertefulle opplevelser kan bidra til at folk utvikler angst for å gå til tannlegen. Sonja Derouiche er den første forskerlinjestudenten ved Institutt for klinisk odontologi, og hun forsker på tannpasienter og smerte. Sonja vil finne ut om opplevd smerte i tannlegestolen kan påvirkes for eksempel ved at pasienten får se en nøytral eller skremmende film. De måler smerte hos pasienten før og etter filmen, og sjekker om smerten blir verre om man ser den skremmende filmen, og mindre om man ser den nøytrale. Studiene hennes kan bidra til at vi får mer kunnskap om hva tannlegeskrekk er. 

 Foto: Connie Villemo Nilsen

Bo Nilsen

Er plastfyllinger farlig?

– Bruken av plastfyllinger innenfor tannhelsetjenesten er stor – og økende – men vi vet lite om innholdets effekt på mennesker, sier stipendiat Bo Wold Nilsen, som forsker på hvordan stoffer i plastfyllinger påvirker menneskeceller, og hvordan tannhelsepersonell og pasienter kan bli eksponert for disse stoffene.

Foto: Elisabeth Øvreberg

Bakterier i munnen og antibiotikaresistens

Oralbakterier lærer antibiotikaresistens av hverandre ved å utveksle motstandsdyktige gener. Bakteriene lever bare i noen få timer, men de rekker å finne ut hvordan de kan stå imot antibiotika. De kan selv tilpasse seg ved å mutere, eller få tilgang til antibiotikaresistente gener hos andre bakterier i munnen. Slik blir de stadig smartere, og vanskeligere å behandle med antibiotika. Førsteamanuensis Mohammed Al-Haroni undersøker hvordan gener i oralbakterier utveksler resistensegenskaper (mobilgenetikk), og om antibiotika kan hemme læringstempoet.

Foto: Connie Villemo Nilsen

 

 

Øvreberg, Elisabeth
Publisert: 15.02.17 00:00 Oppdatert: 17.02.17 11:48
Tromsø
Vi anbefaler