Hvorfor er det mer diabetes i samiske områder?
I dag er det samenes dag. Etter lang og hard kamp har de oppnådd mange av de samme rettighetene som nordmenn, men helsemessig er det fremdeles store sprik. En diabetesepidemi brer om seg i samiske områder, og ingen vet hvorfor.
Stadig hører vi nyheter om diabetesbølgen i den vestlige verden, og heller ikke den fleretniske befolkning i nord slipper unna. Faktisk kan det se ut som om de blir rammet hardere enn resten av befolkningen, men ingen vet hvorfor dette skjer.
– Noen av kommunene vi undersøkte hadde en epidemisk økning av diabetes, forteller faglig leder ved Senter for samisk helseforskning ved UiT, Ann Ragnhild Broderstad. Hun leder befolkningsundersøkelsen SAMINOR, en helseundersøkelse som har konsentrert seg om kommuner med både samisk og norsk befolkning.
– Vi vet ikke hva vi ser. Når det gjelder fysisk aktivitet er det ikke så stor forskjell på de ulike befolkningsgruppene. Likevel kunne vi i enkelte kommuner se at over 10 % av samiske menn hadde diabetes. Vi må se nærmere på årsakssammenhenger, mener Broderstad.
Ikke likt overalt
Diabetesforbundet opplyser om at rundt 200 000 nordmenn har kjent diabetes type 2. I tillegg er det mange med uoppdaget diabetes, så det totale antallet kan være nesten dobbelt så høyt. Det er ikke kun i Norge diabetestallene vokser, så det var ikke uventet at SAMINOR skulle se de samme trendene.
– Det var ikke overraskende så at dette også gjaldt den samiske befolkningen, vi ser at livsstilproblemer øker overalt i samfunnet. Det er ingen grunn til at vi skulle se noe annerledes her. Det som derimot var mer mystisk var at disse livstilssproblemene ikke var like høye i alle områdene vi undersøkte, forteller Broderstad.
For eksempel var forekomsten mye høyere i Kautokeino enn i Karasjok, og i Nesseby enn i Tana.
– Dette er nabokommuner, så vi skjønner ikke hvorfor resultatene vi fikk er så forskjellige. Vi ble overrasket over de geografiske forskjellene.
Må forebygge
– Det nytter ikke å bare behandle sykdom, man må også forebygge, sier Broderstad.
– Jeg pleier å sammenligne situasjonen med et hurtigtog. Det går fortere og fortere, og vi helsearbeidere må løpe stadig raskere for å slenge oss på sånn at vi kan behandle pasienter. Likevel blir det bare flere og flere syke med livsstilssykdommer, og toget øker stadig farten. Medisinene kan ikke få toget til å bremse ned, så hvis vi vil ha færre sykdomstilfeller må vi bremse toget i den andre enden, nemlig ved å sette inn forebyggende tiltak som kanskje gjør at færre blir syke i utgangspunktet.
- Dette er en stor samfunnsmessig utfordring, mener hun.
Hva er etnisitet?
Men hva er det som gjør deg til same? Etnisk identitet varierer etter samfunnspolitiske strømninger. Det handler ikke bare om hvilke gener du er født med, men hva du føler at du er.
– I Norge er det ikke lov til å registrere etnisitet i nasjonale registre eller helsejournaler. Derfor finnes det ingen sykdomsregistre hvor etnisk bakgrunn er registrert. Dette er sannsynligvis en arv etter 2. verdenskrig, og betyr at det ikke er så lett å hente inn opplysninger om helse og levekår i forskjellige befolkningsgrupper, forteller Broderstad.
I forskningssammenheng kan imidlertid etnisk tilhørighet registreres, derfor har SAMINOR hatt muligheten til å regsitrere disse opplysningene. Alle deltagerne ble bedt om å fylle ut et spørreskjema der de forteller om hva som var språket til besteforeldrene deres, og hvilken etnisitet de identifiserer seg med.
Rett til opplysninger om egen helse
Broderstad mener at alle har rett til å få vite om egne helseforhold, både på individ og gruppenivå.
– Vårt viktigste mål med forskningen er å drive forebygging, det forutsetter at forskningsbasert kunnskap gis tilbake til de som har blitt undersøkt, sier hun.
Derfor har Senter for samisk helseforskning holdt folkemøter i alle de 10 kommuner som deltok i den kliniske delen av SAMINOR 2. Hver kommune får i tillegg en helserapport med oversikt over hva studien oppdaget om deres befolkning.
Broderstad håper på at resultatene kan bidra til forebygging og igangsetting av tiltak som kan fremme folkehelsa og velferdstilbudene.
Eneste samiske befolkningsundersøkelse
SAMINOR er den eneste befolkningsundersøkelsen i Norge og Sápmi som bidrar til økt kunnskap om helse og levekår i den samiske og nordnorske distriktsbefolkningen.
Den første runden startet allerede i 2003, og inkluderte 24 kommuner i Finnmark, Troms, Nordland, Nord og Sør-Trøndelag. Da SAMINOR 2 skulle i gang var det betraktelig mindre penger, og undersøkelsesgrunnlaget ble derfor noe mindre.
– Vi håpet å kunne gjennomføre undersøkelsen i 12 kommuner, men innså at det realistisk sett ikke var snakk om flere enn 6-8 kommuner. Til slutt endte vi opp med 10 kommuner, så det var vi godt fornøyd med, forteller Broderstad.
– Nå ser vi fremover og er begynt planlegging av SAMINOR 3, som skal bli minst like omfattende som SAMINOR 1 med 25 inkluderte kommuner og kretser, avslutter hun.
Les også: Urfolk har dårligst helse
Les også: De som spiser mye samisk mat har minst jernmangel
Les også: Samer snakker ikke om helse og sykdom
