– Norge trenger dialog med russerne
Med en uforutsigbar russisk president på den ene siden av grensen og en nær alliert i ryggen med en nyvalgt og like uforutsigbar president, mener professor i historie og russlandsekspert Kari Aga Myklebost at Norge aldri før har hatt et større behov for dialog med vår nabo i øst.
– Situasjonen virker mer uoversiktlig enn på lenge, og nettopp derfor trenger vi kunnskap om hverandre. Vi trenger å snakke sammen, slik at vi unngår handlinger basert på manglende kunnskap og misforståelser, mener historieprofessoren.
Folkemøte
Kommende tirsdag er det folkemøte i Verdensteateret, Open Arctic: veivalg i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og Myklebost er invitert til debatt sammen med utenriksminister Børge Brende og direktør ved Norsk polarinstitutt, Jan-Gunnar Winther. Ett av spørsmålene de skal besvare er hvordan norsk utenrikspolitikk påvirkes av endringene i verden?
– Naboskapet med Russland er en konstant faktor for Norge, og det må forvaltes på en konstruktiv måte. Helt siden Nikolai Prebensen ble Norges første sendemann til St. Petersburg i 1906, har småstaten Norge valgt dialog med vår stormaktsnabo i øst. Det har ikke vært enkelt hele tiden, men dialogen og brede kontaktflater, særlig i nord, er en rød tråd igjennom vår politiske og felles norsk-russiske historie, sier Myklebost.
Svingninger
I et stort bokverk om det asymmetriske naboskapet mellom Norge og Russland 1814-2014, skrev UiT-professoren blant annet om mellomfolkelig kontakt over grensa og akademisk samarbeid mellom norske og russiske forskere.
– I nord har det alltid vært kontakt over grensa mellom folk, og politisk har det vært svingninger i hvor tett dialogen har vært. Men vi har hatt vårt eget politiske handlings- og møterom med russerne, det bør vi fortsette å investere i, mener Myklebost.
Norge og Russland samarbeider i dag på mange praktiske områder, som f.eks fiskeriforvaltning i Barentshavet, om grensevakt, Kystvakt, og søk og redning i arktiske farvann.
– Det som mangler er politisk dialog. Siden den russiske anneksjonen av Krim-halvøya våren 2014 har de politiske kontaktene mellom Norge og Russland vært svært begrenset, men dette ser nå ut til å være i langsom endring. Det må være lov å håpe på en normalisering av de politiske relasjonene mellom Norge og Russland i overskuelig framtid, sier Myklebost.
Ikke enkelt
Opp gjennom historien har norske politikere med ønske om dialog over grensa ofte blitt stemplet som naive.
– Einar Gerhardsen insisterte tilnærming og avspenning overfor Sovjetunionen fra midten av 1950-tallet, noe han fikk hard medfart for både fra politiske motstandere og også internt i Arbeiderpartiet. Men han stod på sitt og norske myndigheter holdt dialogen gående gjennom den kalde krigen. Vi har klart å stå stødig og balansere vårt Nato-medlemskap med en politikk for beroligelse overfor vår nabo i øst, blant annet gjennom å ta standpunkter som nei til atomvåpen på norsk jord og nei til å ha Nato-soldater stasjonert i Norge, sier russlandskjenneren.
Hun mener Norge har klart å være tydelige på hva vi mener, men samtidig jobbet for ikke å provosere russerne.
– At det nå står en kontingent med Nato-soldater i Trønderland er et skritt bort fra denne linjen. Det samme gjelder diskusjonen om norsk deltakelse i Natos rakettskjold mener Myklebost.
Samarbeid i nord
I tillegg til folkemøtet, skal UiT-professoren delta i en paneldebatt på Arctic Frontiers-arrangementet Cross border cooperation in times of political change på tirsdag formiddag. Her er fokuset samarbeid over grensene i det sirkumpolare nord og hvordan det påvirkes av spenning og konflikter andre steder i verden. Panelet består av representanter fra blant annet Canada, Russland og Kina.
