Store temperaturforskjeller på Svalbard
– Det er svært verdifullt å ha lange tidsserier fra Arktis. Det som gjør denne tidsserien unik, er at den er tatt fra to forskjellige fjorder; en påvirket av atlanterhavsvann og en med stort sett bare kaldt, arktisk vann, sier professor i arktisk marinbiologi ved UiT Norges arktiske universitet, Jørgen Berge.
Den ene fjorden han har studert heter Kongsfjorden og ligger rett utenfor forskningsstedet Ny-Ålesund, vest på Spitsbergen. Den andre heter Rijpfjorden og ligger nordøst på Svalbard, på en øy som heter Nordaustlandet. I tillegg til temperaturmålinger har forskerne prøvd å sikre andre relevante data som kan relateres til målingene de gjør, som prøver av sedimenter, dyre- og planteplankton og bunndyr.
Knapt is om vinteren
Målestasjonen i Kongsfjorden ble etablert allerede i 2002 av Norsk Polarinstitutt og The Scottish Association for Marine Science. De første årene viste dataene at Kongsfjorden hadde ganske like temperaturer som Rijpfjorden har i dag, dog med kortere vintre.
– Tidsserien viser en fjord som i løpet av forskningsperioden bare har hatt vanntemperaturer under 0 grader et fåtall av årene, sier Berge.
Rijpfjorden har derimot hatt regelmessige lange og kalde vintre med et tykt isdekke.
Svaret på de lokale variasjonene ligger i havvann som kommer sørfra. I Kongsfjorden strømmer det nå inn så mye varmt atlanterhavsvann, at selv ikke en lang og kald vinter på Svalbard er nok for å kjøle ned fjorden. Det varme vannet tar med seg mer enn høye temperaturer.
– I løpet av disse ti årene har vi sett at flere “nye” arter fisk har kommet inn; torsk, hyse, sild, lodde og makrell, alle atlanterhavsarter. Noen av dem påvirker økosystemet mer enn andre, som for eksempel torsken, forklarer Berge.
Naturlige variasjoner
I 2004 oppdaget forskerne også blåskjell på Svalbard for første gang.
– Men det er viktig å legge til at dersom man tar et bredere perspektiv; de siste 50, 100 eller 1000 årene, så har dette skjedd mange ganger. Som eksempel var det torskefiske i Kongsfjorden på 1930-tallet. Dette er faktisk noe av det som gjør det så spennende å jobbe med slike ting på Svalbard, fordi det er et komplekst system med både naturlige og menneskeskapte klimaendringer, poengterer Berge.
Men også Rijpfjorden endres, selv om det ikke er like mye.
– Vi ser at isen legger seg senere, og at den sprekker opp tidligere. Samtidig har den beholdt de karakteristiske kalde vintrene med vanntemperaturer på 1,8 minusgrader gjennom hele vannsøylen, sier Berge.
Forskerne vet imidlertid at det også her har skjedd store endringer tidligere. Blant annet finner de fossile blåskjell langs kysten av fjorden, fra 6-7000 år tilbake i tid.
– Det betyr at selv Rijpfjorden var adskillig varmere da enn nå. Men den er likevel en kald fjord som fungerer som et motstykke til den ”varme” Kongsfjorden i dag, sier Berge.
Overvåker miljøet
Forskningen i de to fjordene bekrefter trendene som man ser fra andre måleserier som gjøres på Svalbard.
– Det er veldig mye som tyder på at ting er i endring i Arktis. Vi har i lang tid sett økt temperatur og mindre sjøis, og det ville være underlig om det ikke også påvirker biologien i et område, på alle trofiske nivåer. De henger sammen i ett økosystem, sier seniorrådgiver innen havforvaltning ved Norsk Polarinstitutt (NP), Cecilie von Quillfeldt.
Hun legger til at hele poenget med overvåking er å være i et område regelmessig og sammenligne fra år til år.
– Man får stadig bedre oversikt over hva vi bør forske mer på, men stort sett har vi foreløpig for korte tidsserier til å si noe sikkert om trender. Vi ser imidlertid indikasjoner på at noe er på gang, sier von Quillfeldt.
Norsk Polarinstitutt er sekretariat for miljøovervåkingssystemet MOSJ (Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen) som er en del av den statlige miljøovervåkingen i Norge. Den overordnete målsettingen med MOSJ er å legge fram overvåkingsdata som kan svare på om vi når de nasjonale miljømålene for polarområdene.
Her ligger data fra faste overvåkingsprogram både til vanns, til lands og i lufta, gjort av institusjoner som Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt, NILU, Meteorologisk institutt, Sysselmannen på Svalbard og Fiskeridirektoratet. Ett av overvåkingsprogrammene går tilbake til begynnelsen av 1900-tallet.
– Tidsseriene gjør oss i stand til å forstå det som skjer og bli mer robust til å forutsi endringer i framtida. Norsk Polarinstitutt er et direktorat som gir råd til myndighetene om forvaltning, og disse tidsseriene påvirker hvilke råd vi gir om hva et økosystem tåler. Det nytter ikke å gå bare ett år tilbake, man trenger å vite hvilke endringer som skjer over tid, sier seniorrådgiver i NP, Ellen Øseth.
Står foran store endringer
Biologiprofessor Jørgen Berge sier det er svært verdifullt for hans forskning at han kan bruke to ulike fjorder på Svalbard som klimalaboratorium.
– De gir oss en unik mulighet til å studere klimaendringer og effekter av klimaendringer i to fjorder på Svalbard. Fiskefauna er bare ett eksempel. Disse to fjordene vil kunne gi viktige svar på hva som vil skje med de arktiske økosystemene etter hvert som isen smelter og Arktis varmes opp, sier Berge.
Ifølge ham er det viktig å opprettholde målingene i begge fjordene framover.
– Med denne tidsserien har vi nå et helt unikt utgangspunkt for å studere hva klimaendringer faktisk betyr for livet i havet. Hva skjer når nye arter kommer inn, hvordan reagerer systemet på endringer i blant annet is og temperatur? Bare med utgangspunkt i et system med en varm og en kald fjord vil vi være i stand til å isolere og identifisere hva endringene betyr, sier Berge.
Vi trenger kunnskapen
Til tross for at det etter hvert finnes flere tidsserier på opptil 20 år, mener Cecilie von Quillfeldt at man skal være forsiktig med å snakke om permanente endringer med utgangspunkt i de dataene man har i dag.
– Hadde vi gjort like grundige undersøkelser for 30 år siden som vi gjør i dag, ville vi nok begynt å se noen forskjeller nå som vi kunne ha begynt å konkludere på. Vi vet at det tidligere var kaldere vintre og mer sjøis i mange av fjordene på Svalbard enn i dag, men at det også har vært flere varme perioder i løpet av noen hundre år. Så vi har også naturlige variasjoner, sier hun.
Jørgen Berge er likevel overbevist om at Arktis står overfor store endringer:
– Det er liten tvil om at isdekket i Arktis reduseres på en alarmerende måte. Dette vil gi enorme endringer i økosystemet og i økosystem-tjenester, på godt og vondt. Men vi har en meget stor jobb å gjøre for å kunne forvalte området på en god og kunnskapsbasert måte i fremtiden. Dette er en jobb vi ikke kan klare uten bruk av lange tidsserier og ny teknologi, avslutter han.
